Nyheter fra Notodden Historielag

Fellestur med Notodden turlag i Nordbygda 13. august 2017

Turen starta ved Nordbygda skole. Ingebjørg fortalte oss hvordan turen ville bli, hvor vi skulle gå og hva vi kom til å se. Det gamle navnet på stedet vi stod på ble kalt Flokeland, kunne Ingebjørg fortelle.

Første stopp var rett før læreren og lyrikeren Olav Kaste sitt hjem. Her leste Ingebjørg diktet Skrubbedalsnatten, noe som passet godt, vi kunne se opp på Skrubbedalsnatten der vi stod.

I flokk og følge mot «Den fysste bakken», som Magnhild Kaste Larsen fortalte at det het der. Det var mange lokalkjente med på turen som bidro med små historier og navn i området.

Her er vi ved Aase-Kaasa, og utsikten mot Lifjell var flott i det fine været.

Ingebjørg forteller

På veg mot en av Nørstrudgardene, der vi tok av inn i skogen til høyre for jordet.

Ingebjørg forteller om Store og Lille Hambergåsen, og om den eldgamle vegen gjennom Trengen. Trengen bar navnet sitt med rette, her var det trangt!

Det var høytidelig stemning da Ingebjørg leste Olav Kaste sitt dikt «Fire menn som ber». Ho fortalte også om at det var inspirert av Kaste sin egen opplevelse da faren ble skadet i skogen, og båret hjem. Men det gikk bra, faren overlevde, noe som kommer til uttrykk i slutten av diktet: Alle fire hadde lua på!

John Einar lærte at fluesoppen ikke alltid har flat hatt 🙂

Fundamentent etter stampa som var i bekken i området ved Store og Vesle Hambergåsen

Ragnhild har endelig kommet til husmannsplassen Hambergkåsa, der tippoldeforeldrene hennes hadde bodd på slutten av 1800-tallet.

På veg til husmannsplassen Hola

Ved Ingolfsrud tok vi vegen over jordet.

Ca. 20 personer var med på den vellykkede turen.

Ingolfsrud

Utsikt mot Lifjell

Litt botanikkstudie

Nærfotografering av grashoppe

På vår vandring over jordet støtte vi på denne flotte løvgrasshoppa, her på handa til Finn Smedstad.

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og John Einar Oterholt


TIL TOPPEN AV SIDEN

Historisk vandring i og ved Stivigrenda sammen med Notodden Turlag 26/8 2018

Værgudene var også i år med oss da vi arrangerte den årlige historiske turen sammen med Notodden Turlag. I år gikk turen i Stivigrenda, Ingebjørg Øya og Anlaug Hagen var turledere og losa oss gjennom den flotte grenda i Heddal som oser av historie.

Turen starta ved Vidar, på bildet ser vi Stivigårdene.

En liten prat før vi tar turen opp i grenda.

Turleder Ingebjørg Øya orienterer om turen før vi går

Første stopp, rett ved Vidarvoll, her lå en kolonialforretning som het Løken. De gamle bildene av butikken studeres nøye.

Stivi søndre

I denne låven er det brukt materialer fra Hotel Furuheim på Notodden. Som kjent brant dette hotellet og gulvbjelkene viser enda spor av brann.

Rundt 40 personer var med på turen

Løkjagårdene

Vi nærmer oss Stivigårdene, Stivi søndre til høyre for vegen, Stivi nordre til venstre

Ingebjørg hadde stor lokalkunnskap, og hele veien var det pauser der vi fikk høre interessant historie.

Kaasa, en gang husmannsplass under Stivi, med mye historie som Ingebjørg og Anlaug hadde studert nøye og formidlet på en fremragende måte.

Ingebjørg forteller, en lydhør forsamling følger med.

Stabbura på Nistugu Stivi, i dag sammenbygd, i sin tid stod disse to på hver sin gård. Det ene her, på Nistugu, det andre kommer fra Åkre.

Det harves på Stivijordet. Løkjagårdene i bakgrunnen.

Vi har nå kommet til Stivi søndre der vi tok det nyrestaurerte buret i øyesyn. Buret er fra 1330, altså fra før Svartedauden, og er virkelig et klenodie.

Her møtte Ivar Dahl oss og formidla sin kunnskap om det gamle buret

Ivar forteller at dette buret er så gammelt at det er bygd før bura kom seg opp på «stabber»

Ivar viser oss en liten skjult «skatt» under buret – en hest, utskåret i stabben. Et vernetegn som ofte var brukt på gårdene.

Her ser vi en av de skjulte skattene, et fint eksemplar av et vernemerke.

Nå har vi kommet til Stivi nordre det vi også tok buret i øyesyn. Dette buret er fra 1350.

Alstad en fantastisk seinsommerdag.

Brekke gård.

Kasin, tidligere husmannsplass

Her har vi kommet til Murukleiv, turens øverste punkt der Torgeir Bakken tok imot oss

Fra Murukleiv gikk turen langs en vegstubb som på folkemunne ble kalt Fivilvegen i gamle dager.

På vei nedover med praktfull utsikt mot Lifjell

På veien nedover tok vi turen innom Ivar Dahl på Alstad gård. Reidun og Ivar hadde stelt istand sitteplasser og delte ut smaksprøver av både egenavla druer og «historisk» frukt. Han øste og av sin kunnskap om både gården og grenda.

Ivar viser oss «Gamabua» si. Denne stua er flytta fra Setesdal og satt opp i utkanten av gården. Ivar selv hadde gjort mye av restaureringsarbeidet og historiene var mange og interessante.

Her viser Ivar oss en vidjespenil. Dørhåndtaket er en smidd utgave.

Den smidde vidjespenilen er smidd av Halvor Sisjord og framstod som et kunstverk!

Løkjakvenna. Her stoppa vi  og Niri Flåta fortalte om den gang kvenna var i bruk.

Utsnitt fra «Lat oss ikkje forfedrane gløyma» Notodden og Heddal museumslag 1947 – 1997 av Hallgrim Høydal.

Kopi fra Notoddenkalenderen, vi ser Løkjakvenna slik den en gang var.

«Vrang Stivi-steinen» eller kanskje er det en milestein? Ingen vet riktig, men vi liker å tro at hit kom de med Vrang Stivi da han var død, og skulle kjøres til stavkirka for og gravlegges. Lenger ville ikke hesten gå med liket av Vrang, og det fortelles at han blei gravlagt her. Steinen skal være et minne om han.

Ved en av gravhaugene på Løkja sin eiendom. Det er 12 gravhauger i området, de fleste er åpna.

Stemning ved en gammel haug. De gamle vikingene ville ha utsyn fra sine gravhauger – det fikk de her.

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa


TIL TOPPEN AV SIDEN

Fra Teinåtangen til Yli, en historisk vandring med husmannsplasser i fokus

Søndag 15. september 2019  arrangerte historielaget sin årlige «Tematur» sammen med Notodden Turlag.
Turen gikk i år fra Teinåtangen til Yli. Vi fikk velvillig hjelp av grunneiere til å kjøre inn bomveien til Storerunningen der turen starta til fots langs den gamle veien som går derfra og til Yli. På turen var vi innom flere husmannsplasser og fikk orientering om hver plass. Ragnhild Kaste Kaasa sto for alle opplysningene om plassene vi var innom. Til  tros for at det var «Dyrskuhelg» og meldt om ktaftig vind stilte 35 personer opp, noe vi syntes var veldig moro.

Turens startpunkt Store-Runningen

Ragnhild forteller om plassen

Info om plassen
Runningen u/Undeland (Store-Runningen)
Plassen var i  bruk fra 1880-åra, ekteparet Halvor Torgrimsen og Anne Østensdtr. bodde her til de døde i hhv. 1886 og 1891. De hadde 4 barn, og sønnen Torgrim, f. 1856, rydda trolig plassen Runningen u/Yli. En annen sønn, Øystein, kom til Stykket u/Tveitan nordre i «Grenda». Runningen er bare med i FT1891. Det er verdt å merke seg at Torgrim, sønnen, som da dreiv plassen, var husmann uten jord.
Eier i dag er Sissel og Arne Rjukan.

Turens yngste deltaker

Fra Store-Runningen gikk turen videre

En liten stopp, her forteller Finn Smedstad litt om svartspetten som har leita etter larver under barken på en gran og samtidlig laga «boliger» for mindre fugler.

Neste stopp Godalskåsa

Info om denne plassen
Godalskåsa u/Kleppen
Ole Olsen bodde her i alle fall i 1815 med andre kona Anne Nilsdtr., de fikk dattera Kari her da. Midt på 1840-tallet døde tredje kona til Ole Olsen, og mest sannsynlig flytta da Ole fra plassen. En ny Ole, Ole Nirisen og Gunhild Olsdtr. kom hit, og de ble her til de døde i 1881 og 1883. Deres datter Gunhild f. 1854, gifta seg med John Olsen Kubbekåsa u/Roe, og de dro til Amerika i 1884. Plassen blir borte fra folketellingene etter det, den er ikke nevnt i 1891 eller seinere. Plassen har svært mange rydningsrøyser, og det er grunnen til at vi kan se den dag i dag hvordan de som bodde her har strevd med den steinete jorda for å lage seg en heim. To tufter er også fortsatt svært godt synlige. Plassen har noen ganger også vært nevnt under Yli. I 2017 var det besøk fra Amerika i Godalskåsa av slektninger av Ole Nirisen og Gunhild Olsdtr.
1865: Plassen har 1 ku; de sår ¼ t bygg og 1 t poteter.
1875: Plassen har 1 ku, 4 sauer, 1 geit; de sår ¼ t bygg, ⅛ t havre, 1 ½ t poteter.

Eier i dag er Hege Dordi Stordal Støa og Jimmy Støa.

Ved «Dansarberget» var det kaffipause, her ble det vist bilder og deltakerne kosa seg i det fine været. (Dansarberget var et sted der bygdeundomen i gamle dager samles for å danse og ha det moro. Det finnes slike plasser i de fleste grender)

Vi er i Åkåsa

I Åkåsa hadde Ragnhild bl.a. dette å fortelle om plassen
Åkåsa u/Øvre Yli
Denne plassen hører vi om i 1818. Da bodde John Johnsen Brenna og Liv Petarsdtr. her. De flytta videre til England u/Kleppen. I 1821 kom den familien som holdt til i Åkåsa fram til ca. 1893 hit. Denne familien, som har sitt opphav i Jørgen Olsen og Ingrid Larsdtr. fikk mange etterkommere som lever i Notodden-området fortsatt. De hadde bare to barn, og kun sønnen Ole vokste opp. Han gifta seg med Anne Hansdtr. fra Tverdalen i Lisleherad, og de fikk 5 barn, hvorav 3 ble gift. Da Ole Jørgensen døde i 1893, flytta Anne til sønnen sin Jørgen på Hjuksevelta. I 1900 var det nye folk her, John Bjørnsen Moen og første kona, Ragnhild Halvorsdtr. bodde her da. I 1904 døde Ragnhild på Notodden, så da var de borte fra Åkåsa. John gifta seg på nytt med Gunhild Ambrosdtr. Grindalen. I 1910 og noen år framover bodde Ole Olsen og Aasne Aslaksdtr. her. Fra 1911 og til plassen ble fraflytta rundt 1923, bodde Halvor Olsen Moen og Anne Halvorsdtr. her. De hadde hele 15 barn, 9 av disse ble født her. Denne familien kjøpte etter hvert Kasin u/Søndre Yli, og seinere finner vi dem der.
Vi kan i dag se rester av stugo, med spissen som den store haugen med stein midt i. Stugo i Åkåsa ble tatt ned og flytta, trolig til Kvennhuskasin. Det er rydda mye stein, det meste er samla nederst på plassen.
1865: Plassen har 1 ku, 3 sauer, 4 geiter; dei sår ¾ t (?) bygg, 1 t poteter.
1875: Plassen har 1 ku, 1 ungdyr, 6 sauer, 3 geiter; dei sår ¼ t bygg, 2 t poteter

Eier i dag er Sveinung og Alvhild Yli.

Vesle-Runningen

Info om plassen

Ned-Runningen (Vesle-Runningen) u/Yli
Den yngste plassen av dem vi har vært innom, den må ha blitt rydda i 1890-åra. Ett eneste ektepar har bodd her, Torgrim Halvorsen fra Øvre Runningen og Anne Johnsdtr. f. Leiulfsrud. Torgrim må ha vært et arbeidsjern, for her er det mye stein som er rydda! Det er steingjerde og masse rydningsrøyser i tillegg til selve hustufta. Det var auksjon «akksjon» som det heter i Heddal, da Anne var død. Torgrim døde i 1909, Anne i 1922. Det skal ha vært mye folk, og vi vet i alle fall om ei kiste og en kubbestol som er herfra. Stua skal ha blitt rodd over Heddalsvatnet til Merde, der etterkommerne etter Øystein Stykket bodde. Akkurat hvilket hus det skal svare til på Stykket er vi ikke helt sikre på. Uthuset kjøpte Ole Larsen Øygarden og satte opp i Øygarden eller Øygards-Kåsa, siste gården på høyre hånd før Ylikrysset. Det var Olav O. (Ollemann) Øygarden og bestefaren hans, Karl Øygarden, som kjørte det ned til Øygarden. Fortsatt i dag lever det folk som husker at det var frukttrær og bærbusker, både her i Runningen og i Åkåsa.
1900: Plassen har kyr, høns og frukthage; de sår korn og poteter.
Eier i dag er Sveinung og Alvhild Yli.

Da vi kom ut av skogen og til Kasin, i dag heimen til fam. Urdalen ble vi til vår store overraskelse servert nybakt kake og brus

Det var ikke mange som ikke lot seg friste av nybakt kake og drikke 🙂

Info om plassen
Kasin u/Søndre Yli
Enkemannen Gregar Johsen Fosse fra Sauland som ble gift andre gang med Liv Bjørnsdtr. rydda trolig denne plassen rundt 1830. Han kom da fra Brenna (husmannsplassen), der Liv kom fra.  Kasin ble kjøpt på starten av 1920-tallet, da Halvor Moen, som gikk under navnet Åkåsen, kom hit. Det kom av at han og Anne kom hit fra Åkåsa, med alle barna sine. Yngstejenta, Aslaug, kom til her. Den gamle slekta fra tida da Kasin var husmannsplass blei borte med søstrene Kjersti f. 1818 (enka etter siste husmannen John Gunnufsen, som døde i 1895) og Anne f. 1831. Søstrene døde i 1907 (Kjersti) og 1911 (Anne). Stugo frå Kasin skal ha blitt flytta til Undeland, der fam. Odden/Rjukan bor). Den skal være innebygd i eldhuset der. Seinere har plassen blitt kalt for Moen, fordi han som kjøpte den het Moen.
1865: Plassen har 2 kyr, 4 sauer, 2 geiter; de sår 3/8 t bygg 3/8 t havre 1 ½ t poteter
1875: Plassen har 1 ku, 1 kalv, 3 sauer, 1 geit; de sår ¼ t bygg, ¼ t havre, 1 ½ t poteter.

Siste stopp Skogenplassene.
Her ble det i sterke vindkast orientert om de tre Skogen-plassene som lå i dette området.

Skogen-plassene u/Yli

Det er 3 Skogen-plasser:
Den sønste, Skogen, som lå under br.nr. 2 (Yli nedre) og/eller 3 (Yli nordre)  i sin tid er kanskje den eldste plassen. Det var skifte etter Christoffer Nilsen i 1748. Det var nok han som rydda plassen. Her var det mange hus, de samme som på en gård, bare mindre. Plassen hadde et areal på ca. 20 mål. Nærmere 1900-tallet bodde Ole Petersen og Anne Andersdtr. her. Ole, eller Skojen eller Skauer, var bygdeslakter og tømmerfløter. Det går mange historier om han, han skal ha hatt et hissig temperament, og gikk ikke av vegen for et slagsmål. I 1907 kjøpte han tomt lenger ned i det som er Ylifeltet, og flytta dit. Da kom fam. Øygarden hit, og de hadde det til det ble fraflytta og brukt som fritidseiendom.
Eiere i dag er Bergit Yli Urdalen og Reidar Urdalen

England/Ludvigsen/Øvre Skogen

Fra starten av en veldig liten eiendom, men består nå av 3 bruksnr. Ole Olsen og Anne Aadnesdtr. bodde i England u/Kleppen, og det er nok grunnen til at plassen seinere mest har blitt kalt England. Huset stod tidligere lenger opp på tomta, men Ludvig Ludvigsen (f. 1894) flytta det ned, kledde det inn og bygde på da han tok over. I ungdommen, før huset ble flytta, kunne han stå på trammen og skyte tiur, har han fortalt. Uthuset ble bygd etter krigen. Uthuset står på en del av tomta som ble kjøpt av Øvre Yli.
Eier i dag: Jostein Solvang.

Yli-Skogen

Ligger inne i skogen som Notodden kommune kjøpte til tomter av Johannes Yli i 1970. Her lå den andre av Skogen-plassene, som er de opprinnelige husmannsplassene. Det finnes en tydelig mur etter hus, og vi vet at mor til Anne Brenna (Brennun) (f. Kasin u/Nyhus) kom herfra. Hun het Tone Leifsdtr., og var datter til Ingeborg Halvorsdtr. Skogen og en som het Leif Johnsen Geitehytta (fra Sauland). Den siste som bodde her var bror til Ingeborg, Halvor Halvorsen Skogen, som døde i 1889. Siden ingen husker hus på denne plassen, er det rimelig å anta at huset ble flytta. Seinere brukte Øvre Yli plassen som havn. Kjersti Halvorsdtr. Kasin i Kasin u/Yli kom herfra.
Eier i dag er Notodden kommune.

Alle plassene her blir utførlig omtalt  med bilder, slekt og tekst i bind. 3 av Husmannsplassar i Notodden kommune som nærmer seg utgivelse. Det er mye arbeid, så vi kan ikke med sikkerhet si når den blir  trykt enda. Boka vil omhandle plassene på Vessia, helt fra Sauherads grense til og med Yliområdet.

Tidligere bøker:
Husmannsplassar i Notodden kommune Bind 1 Notodden
Husmannsplassar i Notodden kommune Bind 2 Lisleherad og Tinnegrend

Forfatter av info. Ragnhild Kaste Kaasa
Foto: Finn Smedstad, Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa


TIL TOPPEN AV SIDEN

En vandring i verdensarven sammen med NIA

8. oktober arrangerte NIA sammen med historielaget «En vandring i verdensarven». Det var en kort, men innholdsrik tur som startet i Kirkeparken, gikk gjennom boligområdet på Villamoen til Hydros Admini og videre til Grønnbyen. NIA og historielaget stilte med formidlere og det var mye å fortelle om. Trond Aasland briljerte som vanlig med sin store kunnskap, denne gang om gatene på Villamoen og ikke minst om Admini der selveste Sam Eyde tok imot oss og ba oss inn! Turen gikk derfra til Grønnbyen der historielaget hadde åpent hus. Her ble vi møtt av beboerne som for anledningen ikke var særlig blide på leieboeren som tømte tissepotta rett utenfor trappa! Etter at opptrinnet hadde roet seg fikk deltakerne komme inn og se hva historielaget har å by på og det ble servert kaffe og vafler.

Over 40 deltakere samla seg i kirkeparken

Første stopp var i Skogveien der Trond fortalte historier om gata

Gatene videre hadde og sin historie

Trond har kunnskap om det meste, her er det kabelhuset det fortelles om

Villamoen

Så kom vi til Admini, byens kanskje aller flotteste bygning

På trappa sto selveste Sam Eyde og ønska oss velkommen

Eyde måtte selvføgelig vise kontoret sitt

Ingen tilfeldige møbler er plassert i bygget

Her snakker vi gjennomført stil!

Trond forteller

Mer stilstudie

Alle var mektig imponert

Da vi kom til Grønnbyen ble vi vitne til et opptrinn av de sjeldne

Huseierne var IKKE blide da leieboeren kom ut for å tømme tissepotta!

Han ga blaffen og tømte likegodt potta ved trappa

Inne i historielagets hus fikk deltakerne se noe av hva historielaaget hadde å by på og ble også traktert med kaffe og vafler, noe alle satte pris på!

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten


TIL TOPPEN AV SIDEN

Tur med Kilden

8. september 2020 arrangerte Kilden i samarbeid med Notodden historielag «historisk vandring» fra Kirkeparken til jernverkstomta. Kjell Lia var turleder, som støttespiller hadde han med Trond Ytterbø som selv har jobba på «verket» og kunne fortelle mye om  arbeidet der.

En turglad og forventningsfull gjeng samla før turen gikk gjennom fabrikkområdet på Hydro

Det ble flere stopp på veien, her forteller Kjell bl.a. om syretårna som etter de ble revet ble forstøtningsmur mot vannet langs Hydro-området.

De som gjorde turen mulig, Kjell Lia, Elin Løberg og Trond Ytterbø

Her har turdeltakerene kommet til kommunebrygga der det også var info om stedet

Kjell hadde mye å fortelle fra en svunnen tid

«Litt» jernverk er det igjen

I Rallarparken står minnesmerket over dem som bygde byen

Historiske bilder fra den gang jernverket gikk for fult og røyken var det samme som «velstand» og at det var arbeid  å få. Trond Ytterbø som selv har jobba her hadde mye å fortelle. Etter turen var det kaffe og niste på plenen utenfor historielagshuset i Grønnbyen

Foto: Ole Arvid Vassbotten
Historiske bilder: Fra historielagets arkiv


TIL TOPPEN AV SIDEN

På tur langs Heddøla og Gamle Vestsidaveg med Notodden Historielag og Notodden Turlag 29.8.2021.

Turen starta ved fellesfjøset på Hustveit. Vi var 18 personer som hadde møtt opp inkludert turleierane..Her fikk vi en orientering av Ragnhild Kaste Kaasa om den gamle fergetrafikken over Heddøla fra Buskøya til Lysthus. Ferga blei dradd med streng og trinser over elva. Omlag 50 meter var det over ved fergeleiet. Lars Moen var fergemann. Når bruene kom blei det slutt på fergetrafikken. Her fikk vi også en orientering om de viktigste gårdene – Roe, og Hustveit med tilhørende husmannsplasser. Gamle bilder av de forskjellige plassene ble vist frem på alle stedene vi besøkte.

Ragnhild Kaste Kaasa fortalte om plassene i området

Vi fikk fortalt at Heddøla hadde hatt et anna løp tidligere i en sving tilbake og forbi Hustveithølen som vi passerte før vi kom ned til dagens elveløp. Hustveithølen er kjent for å ha store gjedder. Vi gikk oppover langs elva og stoppa ved Sandodden. Her fortalte Ragnhild om husmannen Hans Hansen som på tjue år – fra 1798 til 1818 økte verdien på eiendommen fra 12 til 131 riksdaler. Sandodden låg under Hustveit, men ein periode også Hitterdals prestegard. Tydeligvis hadde dei tilknyting til personer av det høgre sosiale lag når vi ser på fadrane som stilte barnedåp på denne tida. Hans Hansen som døde i 1818 var gift tre gonger, og siste dotter han fekk med siste kona; Thore var mor til O. H. Holta. Oppe i åsen ble vi fortalt at der låg husmannsplasser i tre høgder — Ned, Myljom- og Upp-Haugen.

Ole Arvid fortalte om Gamle Vestsidaveg som vi følgde etter at vi kryssa jordet nede mot elva. Denne vegen var i bruk til ut på 60- tallet og her på denne smale vegen som går temmelig rett på skrå oppover under den nye vegen, har det vore både hestevogner og biler og busstrafikk. Gårdene her er Grene, Tveiten og Jamtveit, der bare Grenegardene hadde 8 husmannsplasser: Runningen, Stykket, Klemkås, to Knurlia, Kasin, Brattekås og Jørnskås. Veien ender et stykke innenfor Glittenberggårdene nær skiltene som viser 60 sone.

Tuledere fra historielaget Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa, fra turlaget Roar Kråkenes

Her er vi inne på den gamle Vestsidavegen som gikk adskillig lengre ned i dalbunnen

Samling før vi tar den nye veien forbi Glittenberggruvene

På veg til Glittenberggruva
 

Vi gikk et stykke tilbake langs nyeveien og fant frem til begge inngangene til Glittenberggruva. Den blei nedlagt ca 1800 og hadde tyske bergverksmenn og dårlig betalte arbeidere fra lokalområdet. Arbeidet i gruva var hardt og dårlig betalt – og mange av arbeiderne fikk en tidlig død. Buforholda var også skrale med små og trekkfulle boliger for arbeiderne.

Utforsking av de gamle gruvene

Utsikt fra Vestsidavegen

Vi fortsatte ned til plassen Haugen under Hustveit og Ragnhild K. Kaasa fortalte om plassen. Her leigde Erling Olsen Haugen og Gunhild Halvorsdtr plassen etter dei gifte seg i Heddal 1938. Erling døde i 1964 og Gunhild i 1978. Huset stod til ca. 1990, da det blei tatt ned og flytta til Tuddal der det vart satt opp igjen som hytte av slektninger.

Etter kafferasten gikk vi den siste etappen på den gamle veien

Siste post på programmet var vannstandsmerket fra storflommen i 1927. Da nådde elva nesten opp til bruket Haugen (tidligere Ned- Haugen) som vart kjøpt av husmann Torgrim A. Haugen i 1914. Her er satt opp et skilt med informasjon, og i berget til høgre for skiltet er det rita inn et kryss og tallet 27. Utruleg hvor høyt Heddøla gikk den gangen. Mye høgre enn storflommen i 1987.

Skilt med forklaring på hvem som laga flommerket i fjellet

Her ser vi merket som er hoggd inn i fjellet.

Teksten på skiltet. (Klikk på bildet for å se det større, bruk «tilbakepilen for å komme tilbake)

Turen ble avsluttet ved utgangspunktet.

Tekst: Roar Kråkenes og Ragnhild Kaste Kaasa
Foto: John Einar Oterholt, Ole Arvid Vassbotten og Hans Olav Kaasa


TIL TOPPEN AV SIDEN

Grønnbyen

Notodden Historielags hus er et av mange i den såkalte Grønnbyen, en samling av hus i nedre bydel, som Norsk Hydro i sin tid bygde for arbeiderne sine. Under følger litt historikk om byggingen av Grønnbyen og fakta om husene der.

Grønnbyen ble bygd i årene 1906-1911, og husene er tegnet av arkitekt Helge E. Blix.

Planløsningen var egentlig tysk. Sam Eyde hadde tatt med seg ideen fra Tyskland. Den ble også kalt Tyskerbyen, senere Grønnbyen. Navnet Grønnbyen kommer av at alle husene var grønne fra begynnelsen. Senere fikk de forskjellige farger, slik de er i dag.

Senere, da man også bygget slike boliger på Rjukan og i Eydehavn, ble denne planløsningen
benyttet.

Utbyggingen foregikk i denne takten:

 

1906: Det ble reist 9 hus:
Oscar Nissensgt. 8, 10, 12 og 14
Bj. Bjørnsonsgt. 7, 9, 11 og 13
Birkelandsgt. 19
Byggmester: A.B. Aarsten (?)

1907: Det ble reist 8 hus:
Bj. Bjørnsonsgt. 10, 12, 14 og 16
Industrigt. 5, 7, 9 og 11
Byggmester: A.B. Aarsten (?)

1909: Det ble reist 4 hus:
Oscar Nissensgt. 16
Bj. Bjørnsonsft. 15 og 18
Industrigt. 13
Byggmester A.B. Aarsten

1910: Det ble reist 6 hus:
Industrigt. 4, 6, 8, 10 og 12
Byggmester: Brødrene Wormsen
Birkelandsgt. 17
Byggmester: M. Andersen

1911: Det ble reist 1 hus:
Birkelandsgt. 15
Byggmester: Haslund

Totalt 28 hus i Grønnbyen

Da Norsk Hydro solgte husene i Grønnbyen rundt 1980, tok de med en klausul i sine salgsdokumenter at ingen fikk lov til å forandre husene i Grønnbyen uten etter avtale med Byingeniørkontoret. Husene skulle utvendig tilbakeføres til den stil de hadde når de ble bygget. Området er nå vernet.

Aftenposten hadde en stor reportasje i 1907, skrevet av en kjent journalist og senere romanforfatter Øvre Richter Frich:

«Ved siden av de kjempemessige fabrikkbygninger er det innimellom trærne strødd 8 nydelige grønnmalte arbeiderboliger som lyser lang vei. Det er veritable små villaer med to leiligheter i hvert hus. Hver leilighet består av 3 stk. værelser og kjøkken. Senere blir det anledning til å få seg en haveflekk rundt disse husene, som  ville ha fylt alle med lengsel og misunnelse hvis de sto til leie ute på Bygdøy»

Boligbyggingen som Hydro stod for den gangen, ble regnet som toppen av kvalitet. Den samme planløsningen er (som nevnt lenger opp) benyttet ved utbyggingen på Rjukan (Flekkebyen) og Eydehavn.

Allerede i 1908 var Kong Haakon VII på besøk i et av husene i Grønnbyen, nemlig Bj.Bj.gt. 9, der fam. Terjesen bodde.

Hvem bodde i Grønnbyen?
Leilighetene i Grønnbyen ble tildelt fagfolk og formenn som måtte stå til disposisjon til alle døgnets tider. De hadde montert ringeklokke i leilighetene, og når den ringte, var det å kaste alt en hadde i hendene og styrte ned på fabrikken.

Fakta om Grønnbyen:

Husleie:
Husleia var i 1913 kr. 16,- pr. måned for 2 rom og kjøkken.

Utleie av soverom i 2. etasje:
Under anleggstiden i perioden 1906 til omkring 1913/1915 måtte de leie ut et soverom til slusker (rallare). Det heter at det ble satt opp 4 stk. senger på dette rommet. Disse sengene ble aldri kalde. Det ble arbeidet 12 timers skift på fabrikken, så i løpet av et døgn lå det 8 personer og sov her.
Leien var kr. 2,50 for hver person inkludert kaffe om morgenen/kvelden

Johan Tokerud fortalte at hans mor, i tillegg til sin egen familie, hadde slusken som bodde der i kosten, og lappet og vasket tøyet for dem.

Mellom 1915 og 1920 var det helst familier med få barn som leide ut rom til kjente og ukjente.

Vann
Grønnbyen fikk innlagt vann i 1906. Vann til Hydro-boligene kom fra brønnen som lå der Notodden kirke står i dag. (Vann til hotellene kom fra en brønn som lå på/ved Tekstesletta). Notodden fikk vannverk i 1911 med vann fra Grotbekk.

Toalett
Fram til 1952 var det utedo plassert i uthusene, bortsett fra noen hus som hadde tørrklosett i tilbygget til huset. Ragnar Moen husker godt stanken fra utedoene som var tilsatt klorkalk.

Modernisering av husene
I 1950 og i en 10-årsperiode framover ble husene kledd og isolert utvendig. Ytterkledningen ble endret fra liggende til stående, og hjørnekassene som tidligere var malt hvite, forsvant. Fra å være grønne ble husene nå malt i forskjellige farger etter anvisning av fargekonsulent.

Modernisering innvendig begynte også på denne tiden, og i tillegg til nytt bad og vannklosett, fikk leilighetene ny kjøkkeninnredning, platekledde vegger med tapet og nytt gulvbelegg.
I 1962 ble de gamle uthusene revet og garasjer bygget.

Gatene
Husene i Industrigata, Bj. Bjørnsonsgt. og Oscar Nissensgt. er like 2-mannsboliger. Gatene ligger parallelt, med Helmers vei på utsiden mot Hydro og Birkelandsgt. inn mot byen og ned mot jernbanen. Denne gaten het Jernbanegt. fram til 1937. Til å begynne med var det også vei på baksiden av husene. Det midtre huset hadde stabbur.

Birkelandsgt. har 3 eneboliger som er helt forskjellige fra resten av husene i Grønnbyen. Notodden bad og Lasarettet hørte også til Birkelandsgt. til de ble revet på 1970-tallet.
I Industrigt. og Bj.Bj.gt. er det 10 hus, 5 på hver side av gata, mens i O. Nissensgt. er det bare 5 hus på den ene siden av gaten.

Skole
Den midtre eneboligen i Birkelandsgt. ble brukt som privatskole i ca. 3 år. Her gikk barn fra «bedrestilt» middelklasse.

Se også Norsk Hydros hjemmeside om Grønnbyen og annen boligbygging for arbeiderne her

Tekst : Ragnhild Kaste Kaasa   Foto: Ole Arvid Vassbotten


Slik det var i 1906, legg merke til at bygningene hadde innlagt elektrisitet. foto: Digitalt museum

TIL TOPPEN AV SIDEN

Restopplag av diverse bøker og hefter

Tidsbilder av livet i en kommune gjennom 100 år – Notodden 1913 – 2013

«Gudstro og fossekraft»   (326 sider)
Forfatter: Knut Jordheim

Pris kr. 200.-


Det var den gang…
av Ragnar Moen
Denne boken ble utgitt i 2004, og er en samling av artikler fra lokalavisene i Notoddendistriktet for ca. 100 år siden. Den er et tilbakeblikk på tidligere tider, slik det var i området rundt århundreskiftet.
Se baksiden av boken her
kr. 150,-

Notodden -slik far så byen Bilder fra Ragnvald Bjervas kamera  
Asle og Knut G. Bjerva

Dette er en bildebok Asle og Knut Bjerva laga i 2009. Alle bildene i boka er tatt av guttenes far
Ragnvald Bjerva.
Ragnvald fotograferte i alle år privat, men også for Telen der han var ansatt i mange år.
Bildene i boka er hovedsakelig fra 1950 – tallet og litt inn i 1960 – tallet.
Kr. 100.-

Boka «Det smerter mig at nedskrive disse linjer til eder» En utvandrerhistorie i brev.
av: Orm Øverland  Utgitt i 1995  (Notodden Historielag og Telemark Historielag)
Pris: kr.100.-


Helg og hverdag under okkupasjonen 1940-1945.
Spesialnummer av Notodden Menighetsblad, mai 1995
Pris kr.20.-

Lokalhistorisk magasin for Notodden Historielag nr. 1 (Utsolgt, men finnes hos Notoden Historielag)
Innhold:
Hvem gjør hva i historielaget
Nordbygda Ungdomslag – «Heddølen» – ukjent medlemsblad fra Nordbygda Ungdomslag
Litt om stedsnavn og navnegransking i Heddal –  Utviklingen av stedsnavn og navneskikk
Frem fra kistebunnen
«Kråke søker måke»
Våre gamle folkedrakter – 1800-talls bunadsskjorte på Bygdetunet
Gamle kort forteller
Da «Tveiten» gikk i kortbukser
Husmannsplassregistrering
Vår museumsleilighet
Avfotograferinger i prestens arkiver
Referat etter årsmøte, årsmelding
Formannens hjørne
Lokalhistoriske kildeutgivelser
Klasse 2C på Rådhusplassen 1924
Semesterprogram
Pris kr. 20,-

Lokalhistorisk magasin for Notodden Historielag nr. 2
Innhold:
En fleskeskinke på avveie, en rettsal fra Gransherad
«Har du hørt det nye brødet»
Gamle bilder forteller
Tassar o spøkeri
Notodden Bank i 60 år
Bjørnehistorier fra Lisleherad
Russerleiren på Notodden
Hverdagsliv under krigen
Tinfoss Jernverk under okkupasjonen
De frivillige organisasjoner på Notodden
Pris kr.20.-

Lokalhistorisk magasin for Notodden Historielag nr. 3
Innhold:
Da klokka klang –  for første gang
Bernt Støylen, den første bestyrer
Husregler ved læreskolen fra 1920 åra
Merkeår i skolens historie
Badet på Notodden Ceminarium
Stilling ledig
Skole og undervisning ved Alf Mostue
Valgmantall 1916 fra Notodden
Fra «Himing» en skoleavis fra lærerskolen
Gamle bilder forteller
«Det maa ikke spyttes på gulvet»
Øvre Haave – stedsnavn og historikk vd Marianne Sand
400 000 navn i arkivet
EDB og lokalhistorie
Brostein i Storgata
Pris kr.20.-


TIL TOPPEN AV SIDEN