Under små kår fra Simones og Strand til Yli og Undeland
Av Mari Nymoen Telen
Publisert:27. august 2020, kl. 07:45
– Det var ikke uvanlig at de som bodde på husmannsplassene fikk barn på tre-fire steder. Kvinnene bestemte ikke over seg selv på den tiden, og mange av karene rodde til jobb.
Dette er bare smakebiter på det de fem medlemmene i Husmannsplassgruppa til Notodden Historielag har hørt og lest om under fire intense år med dugnadsarbeid. Nå er alle bitene lagt, og de kan fryde seg over å holde bind tre i hendene. Boka tar for seg rundt 75 husmannsplasser/bosteder på Søndre Vestsida fra Midt-Telemark grense til store deler av Yli.
Mer enn gårds- og bruksnummer
– Mange har sine aner fra disse husmannsplassene, sier Ragnhild Kaste Kaasa, og Inger Johanne Bakka, Ole Arvid Vassbotten og Bjørg Flåterud nikker enig. Ingrid S. Rodahl er også med i gruppa, men kunne ikke møte. Dette var en stor dag for alle, som er spente på mottakelsen av 460 sider lokalhistorie og 325 bilder fra 1700-tallet og fram til nyere tid. Mandag blir det boklansering på Cafe Olea under strenge koronaregler. Moro er det også at alle de fire har aner fra husmannsplasser i dette bindet.
– Visste du at det lå en bitte liten gård i Yli-krysset, eller at vannet var veien for mange som bodde på vestsida? Her ser du hvordan det så ut der Yli skole lå, forteller de og viser fram bilder fra boka.
De er som et vandrende leksikon, og forteller villig vekk om ulike funn etter utallige timer i felten, eller med nesa i gamle kirkebøker, pantebøker, skifter og andre originale dokumenter. I tillegg har de støttet seg på 108 bidragsytere/muntlige kilder. – Folk har vært så behjelpelige, forteller de fire.
Mange jobbet på Hegglensa
– Er det noe spesielt med husmannsplassene på Søndre Vestsida?
– Jeg synes alle er litt spesielle, svarer Bakka. De forteller om svært ulike husmannsplasser, noen helt nede ved Heddalsvatnet, andre nesten på fjellet. De nevner Strandstå og Øverland. Sistnevnte er en husmannsplass som godt kunne vært i kategorien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», hvis det hadde vært igjen bygninger på stedet.
– Det ser litt håpløst ut når man er ute i feltet av og til, men det er likevel det som er så spennende, sier Kaste Kaasa, og roper et lite varsko til skognæringen; – Det er fort gjort å slette mange spor etter gammel bosetting hvis man ikke vet om plassene.
De trekker også fram «Liv og verksemd langs Hevreåo», om den lille grenda hvor mange hadde jobb med tømmerfløting eller i skogen. Vassbotten tror mange i dag ikke er klar over at det var fløteranlegg også på vestsida. Hegglensa tok imot tømmer via Heddøla, som igjen tok imot tømmer fra blant annet Tuddal, Hovin og Tinnsjøen via Skogsåi. Hegglensa var i drift til på 1950-tallet. I nyere tider rodde folk også over vannet til jobb på Tinfos og Hydro.
– Mange fine plasser
I boka kan du lese om gården som husmannsplassene hørte inn under, om husmannsplassene og de som bodde der, små historier om smått og stort, og til og med litt om stiftelsen av Ytre Heddal arbeiderlag. Du vil også få et lite innblikk i hvordan kvinnene på 1700-tallet hadde det. – Det sto ikke navnet på kvinnene, men for eksempel at «Ola Normanns» kvinne ble begravd, eller at datter til «Ola nordmann» giftet seg med, eller at noen hadde overtatt som verge for en kvinne osv.
Noen husmannsplasser er bebodd, andre er fritidsboliger, og noen steder er det kun litt igjen av tuftene. – Det er mange fine plasser ved Heddalsvatnet, men alle er ikke like lett tilgjengelige, sier Kaste Kaasa. Medlemmene har ikke bare gått til husmannsplasser på kronglete stier, men også benyttet båt.
– Hadde de mye husdyr?
– På Lia, under Strand nordre, hadde de to kyr, fire sau og sådde en kvart tønne bygg, en kvart tønne havre og en og en halv tønne poteter i 1875, svarer Vassbotten, som et eksempel. Ytterst få hadde hest, og da poteten kom og befolkningen begynte å vokse raskt, ja da ble det dårlig med plass og utvandringen tok til.
Historielaget har fått 100 000 kroner fra Notodden kommune i forbindelse med dette bokprosjektet.
Arbeidet med bøkene om husmannsplasser har blitt en del av livet innrømmer kvartetten, som allerede er i gang med bind nummer fire som skal ta for seg husmannsplassene på Nordre Vestsida. Ingrid Svendsen Rodahl var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Mari Nymoen