Han har opplevd knusk og flinttiden, fyrstikka og tranlampa og husker den første parafinlampa i Heddal.
En av Heddals eldste, Halvor Olsen Nord-Sem, fyller imorgen 90 år. Han er født på Sem 18. mars 1861 av foreldrene Ole Sem, som var fra Enggrav og hustru Anne, som var fra Sud-Tinnes. Han var den nest eldste av 10 søsken og overtok Sem etter sin far i 1886, og med gården fulgte eiendomsretten til Heddal stavkirke. Kirken ble først overtatt av Staten i 1905. Det er ingen avfeldig olding en treffer når en kommer inn til Halvor Sem. Da vi i går besøkte ham i anledning den forestående åremålsdag satte vi oss ned ved det store langbordet, for at vi kunne notere ned litt av alt det interessante han kan berette fra sitt lange liv, mens han selv lett og ledig satte seg på skrivebordskanten. Han går uten stokk og har et raskt ganglag som mang en 60-70-åring kan misunne ham. Han er både åndelig og legemlig spenstig, og det eneste merke en kan si at alderen har satt på ham er at han er blitt nødt til å bruke briller når han leser, og at han hører litt dårlig, men dog ikke dårligere enn at han f.eks. klarer å følge med i radioen. Han har en usvekket hukommelse. Han husker ikke som gamle folk flest bare det som ligger tilbake i tiden, men også dagens hendelser fester seg fortsatt hos ham. Tiden tilbringer han for det meste med å lese aviser og bøker og fremdeles er han en god kunde hos bokhandlerne. Hans store litterære interesser får også utslag i at han skriver ned sine erindringer fra sitt lange liv. Det er ikke bare et tverrsnitt av sin egen bygds utvikling gjennom de nesten siste 100 år han er i stand til å gjengi som selvopplevd, og han har opplevd utviklingen i fra tyristikke til elektrisk lys. I fjøset ble tyristikka brukt som eneste lyskilde til arbeidet og inne arbeidet bygdeskomakeren til lyset fra tranlampa utover kveldene mens kvinnene satt rundt peisen og spant i lysskjæret fra feit tyrived. Det gjaldt om å holde varmen døgnet rundt den gangen om en ikke ville til med fyrstål og knusk eller bort i nabogården og låne varme. Bestefar, som bodde på Høybø, sier han, var forresten en mester til å lage fyrstikker. Han kjøpte svovel på Kongsberg og smeltet en gryte og dyppet fine smekre fyrstikker ned i. Tennsatsen var om regel vadmelsboksa – og bedre fyrstikker kunne en ikke ønske seg.
Halvor Sem gikk på amtskolen som hadde tilhold på Furuheim på, det var en meget god skole. Siden gikk han en vinter på Ullmanns folkehøyskole som da var på Falkum ved Skien. Han bodde hos Ullmann privat, og denne tiden var og medvirkende til å utvide den unge guttens horisont.
Den som blar 50-60 år tilbake i Heddals historie, vil finne at selv om Halvor Sem ikke deltok større i bygdas politiske liv, har han kanskje mere enn noen annen vært med å gjennemført tiltak av den tørste betydning for sin stand og bygdas økonomiske framgang. Vi kan således nevne at det egentlig var han som tok opptakten til starten av Notodden Meieri, han fikk dannet foreninger til fremme av fedrift og jordbruk. Han var også en meget benyttet mann i Heddal Sparebank og han skrev, sammen med avdøde banksjef M.M. Kleppen, bankens vedtekter. I en menneskealder var han direksjonsmedlem i banken. Halvor Sem har en høyt utviklet historisk sans. Hans skildrer på en interessant måte hvordan den økonomiske struktur har forandret seg i Heddal i hans tid. Bøndene på storgårdene var i hans ungdom etter forholdene, meget rike. De satt med store skogvidder fulle av svært tømmer og trelastprisene steg. Etter den fransk-tyske krig i 1870 – 71 var det slik etterspørsel etter trelast at en kunne selge nær sagt rått og råttent. Her på Sem hadde vi kjørt fram en stor haug med ved i tunet. Men vi kjørte om våren alt sammen på velta og solgte det som props til stor pris. Arbeidshjelpa var billig og nettoen stor.
Et tegn på Halvor Sems frisinn og overlegne innstilling er at han ser den tiden da husmennene arbeidet for nesten ingen ting som forbi, som et gode. Hans livsmål har ikke vært å arve og samle penger. Han har vokset opp og levd i et miljø som har gitt råd og anledning til å tenke på annet enn naut og graut.
Sem er en av de eldste gårdene i Heddal, og Halvor påstår at gården så langt tilbake som i det 1300 -1400 århundrede strakte seg helt fra Holla til Tinnes. Gården har ganske sikkert eides av vikinger som har røvet i fremmede land mener han. I hans ungdom fantes det på Sem mage kunstgjenstander, små innfelte kister og skrin, som sikkert var tjuvegods fra et eller annet kloster eller slott ute i Europa. I sin ungdom var Halvor også en ivrig jeger. Elg var det nok av og det var heller ikke mangel på bjørn. Han lå i flere år på elgjakt sammen med grosserer Antworth fra Oslo. Grossereren leide jakta på Haave i Lisleherad og hadde bygd seg et flott hus på Buøya i Foldsjø Her hadde han med seg en navngjeten elgjeger fra Lillelvedalen, som het Elg-Lars, og det var ikke ofte det ble bomtur. I Halvor Sems ungdom var det praktisk talt ingen bebyggelse. Notodden Sentrum for handel virksomhet var den gang ved Valen i Heddal. Hit kom tinndøler, hoveringer, tuddøler og folk fra alle Øst-Telemarka-bygdene for å handle. En måtte være privilegert for å drive forretning den gang. Handelsmannen på Valen het Bye. Han hadde stor butikk, fire svenner lå flate bak disken hele dagen og leverte ut varer og selv om det bare var salt, tobakk, litt kaffe og sukker, som ble kjøpt den gang, hadde Bye en stor omsetning og ble en rik mann. Han førte stort og flott hus og det var en fest å være gjest hos ham. – Den nærmeste butikk var da på Gvarv eller Seljord så noen særlig konkurranse var han ikke plaget av.
Selskapslivet på storgårdene var livlig i Halvor Sems ungdom. I jula var det store lag med dans og moro. I 1844 ble det tillatt for bøndene å brenne brennevin av egen av egen avl og det var bra apparater på nesten hver gård og resultatet ble svært bra. Men drikken tok overhånd det ble fyll og spetakkel og slags mål og brenningen spredte seg også til husmannsplassene, hvor økonomien var dårlig og skaden derfor enda større og til slutt ble det innført forbud mot brenning.
Som en følge av at Heddal stavkirke tilhørte gården, hadde både bisp og prost tilhold på Sem når de reiste på visitas. Og Halvor husker godt at bispen Jørgen Moe var på Sem. Biskop Heuch var der mange ganger. Det var en myndig herremann, som det sto stor respekt av. Engang han var på Sem var han sammen med prost Ording. Biskopen lå på samme værelse som vi nå sitter og i senga som står der. Prosten hadde rommet ved siden av, men han rautet så det duret, så bispen ble vond for at han ikke fikk sove og slo i veggen så det skrall.
På Sem ligger det den dag i dag en Bibel som var en gave fra Heuch og som han skrev i og takket for gjestfritt opphold.
Det er vanskeligere å slutte enn å begynne når en snakker med Halvor Sem. Han er så lun og underholdende at timene spinner umerkelig. En kan si om ham som lensmann Nordstoga i Vinje sa om gamle Margit Havradalen: «Når du ser Margit, ser du slutten på den gamle tid det veks ikkje opp fleire slike.
Med disse ord ønsker vi Halvor Sem hjertelig tillykke med 90-års- dagen og vi ønsker vi lever så lenge vi kan komme igjen og gratulere ham på 100-årsdagen for det er ingen ting som tyder på han har tenkt på å legge opp årene enda.
Avskrift fra Telen lørdag 17.03.1951 Ole Arvid Vassbotten