Om tåka lå tykk som ”graut”, flom, bitende kulde eller om isen var 60 til 80 cm tykk. Slepet måtte fram. Et slep tok ca. 2 ½ til 3 dager tur retur mellom Notodden og Porsgrunn under normale forhold sommerstid.
I kalde perioder måtte isbryterne ut og slå opp råka på søndager. Dette for at lekter slepet med produkter fra jernverket kunne gå til normal tid mandags morgen. Isen kunne være så tjukk og hard at båten måtte aktre og gi full fart og kjøre skuta halvveis opp på isen. Skipperne sa ofte at det var som å kjøre inn i betong.
Råka måtte også være så brei at møtende slep kunne passere hverandre. De strenge is vintrene medførte ekstra utgifter for bedriften når det gjaldt slitasje på båter og lektere. Mannskapet hadde tøffe og lange arbeidsdager. Ute på lekterne kjente man kulda godt vinterdagene og en måtte være våken når isflakene slo mot roret og røsket i rorpinnen.
Bildet er fra februar 1963 på Heddalsvannet. Is tykkelsen ble målt til 69 cm denne dagen. Vinteren dette året var lang og kald og is tykkelsen var oppe i 90 cm.
MS Lifos hjelper MS Sagafos gjennom ismasser. (Foto fra Johan Berg)
SS Tinfos sliter seg gjennom råka På dekk står Sverre Simones og er fornøyd med røyken fra skorsteinen. Det beviser at han har gjort jobben med å holde fyr under dampkjelen.
(foto: privat)
Sagafos hjelper Tinfos gjennom Heddalsvannets ismasser.
(Foto fra Gunnar Karlsen)
MS Staupfos i tykk is på Heddalsvannet (Foto: Arne Karlsen)
Krabbe sleperen.
Det å være lekterstyrer kunne være en krevende jobb. Kanskje vinterstid spesielt med kulde og is, men også høst og vår i flomstore elveløp. Lekterstyrerne var normalt ikke på lekteren når slepet gikk over Heddalsvannet og Norsjø. Da var de om bord i slepebåten. Det var i elveløpene mellom Nautesund til Akkerhaugen og Løveid til Porsgrunn de styrte lekterne.
For å komme til og fra lekter – taubåt og motsatt måtte en krabbe sleperen. En ikke ufarlig operasjon, spesielt farlig i isen. Lektermannskapet var spreke karer og hadde ikke noe spesielle problemer med dette. Etter hvert ble forbudt av arbeidstilsynet og krabbe sleperen.
Råka
Det begynner å bli en del år siden det ble slått opp råk på Heddalsvannet. Etter at Tinfos la ned sin produksjon på Notodden har det merkelig nok vært mindre is på Heddalsvannet. Bildet: mars 1965.
(Foto: Arne Karlsen)
Velorganisert transport.
Lekter transporten mellom Notodden og Porsgrunn av råmaterialer og ferdigprodukter var velorganisert. De fire kombinerte slepebåter og isbrytere, og 74 stållektere tok seg av de enorme mengder inngående råmaterialer og utgående ferdigprodukter. Båt- og lektermannskap hadde til enhver tid solid kunnskap om vanna, den smale leden i elvene, flom, strøm, grunner, slusinger, kulde, tåke, is og gjenfrosne råker.
MS Staupfos passerer her Farvollen på veg mot Notodden, juni 1963 (Foto: Arne Karlsen)
Staupfos sett fra Nautesund brua. Slepene med råmaterialer til smelteverket på Notodden er 1700 tonn. Juni 1963. (Foto: Arne Karlsen)
Tinfos sett fra Nautesund brua. Slepene med råmaterialer til smelteverket på Notodden er 1700 tonn. Juni 1963. (Foto: Arne Karlsen)
Staupfos har passert Nautesundbrua (Foto: Arne Karlsen)
Lifoss, bedriftens siste tilvekst, her på veg inn til Skien sluser juni 1966. (Foto: Arne Karlsen)
Lifoss går for å hente slep og forlate vassdraget. Nye eiere står klare for å overta skuta.
Lifos siste slep. Båten forlater Notodden og sin hjemmehavn i1987 Navn og rederimerke er fjærnet.
(Fotoeier Lucie Tveiten)
Sagafos med dampmaskin i Løveid sluser på vei til Trosvik verksted for ombygning og skifte til motorskip juni 1959.