Ragnar Moen til minne

Ragnar Moen var en av stifterne av Notodden historielag (1981), han var i flere omganger styreleder i laget, og han var ett av våre æresmedlemmer. 6. juni gikk han bort, nær 97 år gammel. For sitt lokalhistoriske arbeid ble han i 2015 tildelt Notodden kommunes kulturpris. Hans engasjement for vår lokale historie var glødende til siste dag, og hans betydning i den sammenheng kan vanskelig overvurderes.

Ragnar sto helt sentralt i historielagets første år. Han hadde både et engasjement og en særlig evne til å skape interesse rundt arbeidet. Han var god til å fortelle, tok mange formidlingsoppdrag og skal ha mye av æren for oppvåkningen rundt vår lokale historie. Ragnar hadde stor gjennomføringsevne, og tok folk med rundt i kommunen for å se på ting som kunne være av interesse. Huset i Industrigata 6, som historielaget disponerer etter avtale med kommunen, må også knyttes til hans navn.

Tilsynelatende var ingen oppgave for stor eller umulig for Ragnar. Derfor etterlater han seg både bokutgivelser og en større samling med historiske skrifter og publikasjoner. Med et slikt rikholdig kildetilfang var han til hjelp og kunne finne svar der andre var kommet til kort.

Bøkene han ga ut, “Det var den gang” og “Skreppekaren”, er viktige bidrag til den skriftlige historien. Ragnars samling av pressedekningen rundt industrireisingen på Notodden var et pionerarbeid. Det ble et kildeskrift som fremdeles er til stor nytte.

Ett eksempel skal nevnes særskilt i den sammenheng. Under gjennomgangen av aviser oppdaget Ragnar at omtalen av professor Birkelands demonstrasjon av den elektromagnetiske kanon ikke kan ha skjedd den 6. februar 1903, slik Sam Eyde hevdet, men en måned seinere, dvs tre uker etter at Eyde og Birkeland møttes første gang (fredag 13. februar 1903).

Ragnars observasjon er faktisk svært viktig og førte både til at historien om samspillet mellom Birkeland og Eyde og forståelsen av dette måtte skrives om. Dette er understreket bl.a. i Eyde-biografien (2001) og første bind av Hydros historie (2005).

I vårt perspektiv faller Ragnars viktigste arbeidsår sammen med ei tid da betydningen av lokal historie som en del av vår identitet var lite forstått. Det gjaldt også innenfor industrien. Ragnar hadde arbeidsår i flere bedrifter, men flest år i Hydro på Notodden. Etter at den kjemiske produksjonen stoppet i 1968 var det en bedrift under stegvis nedbygging.

Tanken på å ta vare på eller presentere det som foregikk i fabrikkene nede ved Heddalsvannet hadde dårlige kår. Gjenstander, bilder og annet som kunne ha gått tapt, ble berget – og la i stedet grunnlaget for en bedriftshistorisk samling, som et par tiår seinere gjorde det mulig å opprette Lysbuen-museet og utstillingen Gnisten. Takket være Ragnar ble det etablert god kontakt med bl.a. Sam Eydes etterkommere. Slik ble viktige objekter tilført samlingene. Det er ikke for mye sagt at summen av dette arbeidet var med og styrket søknaden som i 2015 førte til at Rjukan-Notodden industriarv ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.

Vi vil også takke for pengegaven familien ga til historielaget.

Notodden Historielag

TIL TOPPEN AV SIDEN