Bentsrud, Tinnegrend
Høymyr, Lisleherad
Lisleherad. På bildet ser vi AS Silva ( Du kan lese mer om sagbruket her )
Graver, Lisleherad
Tunga, Tinnegrend
Strand, Heddal vest
Strand, Heddal vest
Strand, Heddal vest
Vi beklager om det er feil navn på gårder og steder! Om det er feil trenger vi DIN hjelp til å rette det opp
Tinfos papirfabrikk, litt av Tinnesmoen og Kanalveien
Norsk Hydro, Tinfos jernverk, Grønbyen og Tinnålensa
Lienfoss kraftstasjon. Vi ser kraftstasjonen i drift, videre ser vi at tømmeret gikk i renna som kommer fra Kloumannsjøen og ut i Lienfossdammen, videre ble det leda inn i renna igjen, forbi Sagafoss og Tinnefossen.
Kunstsilkefabrikken (Platon) med Lienfoss i bakgrunnen
Kunstsilkefabrikken (Platon) med Anundskås bak i bildet
Kunstsilkefabrikken (Platon) med Lienfoss i bakgrunnen
Sætre gård
Høibø gård
Sætre, vi ser også området der lærerskolen nå ligger
Tinfos papirfabrikk, vi ser også travbanen og kirkegården på Tinnesmoen
Admini – Hydros representasjonsboliger, Grønbyen og Notodden torv
Notodden
Notodden
Notodden kirke
Tinne gård
Tinne gård
Kunstsilkefabrikken (Platon) med Skogen i bakgrunnen
Gransherad sentrum 1949
Tinnsjøen, Tinnoset og nordover
Fergene møtes på Tinnsjø
Tinnsjøen med Fanteneset og Langøy
Hydro med Notodden i bakgrunnen, vi ser også litt av slippen på Tinfos og kommunebrygga
Et fantastisk bilde av Tinnålensa. Vi ser også den gamle vegen utover Kleivene og til høyre i bildet den gamle bebyggelsen på Nesøya. (Du kan lese om Tinnålensa her)
Sentralt i bildet ser vi Tinfos papirfabrikk (nå Notodden videregående skole), vi ser også aktivitet på kommunebrygga og til høyre i bildet slippen på Tinfos den gang de ble bygd trelektere der.
Tinfos papirfabrikk, vi ser også her mye folk på kommunebrygga og i bakgrunnen ser vi Hydro
Hegglensa som lå i utløpet av Heddøla. Hegglensa samla opp tømmer som kom ned Heddølavassdraget. Vi ser også Tangen og området der flyplassen nå ligger. (Du kan lese om Hegglensa og fløtinga i Heddølavassdraget her)
Nedre bydel
Tinfosområdet juni 2008
Denne turen var et samarbeid mellom Notodden Historielag og Fortidsminneforeningen. Hensikten var egentlig å gå ved og i tømmerrenna, men rett før turen skulle gå av stabelen kom det et forbud mot å gå i renna. Da ble planene endret, og i stedet ble det en rusletur i Tinfosområdet, med Edgar Gundersen som kjentmann.
Turen startet nede ved Tinfos sitt Admini, og deretter gikk vi opp i Kanalvegen, langs kanalen og videre bort i Hyttebyen. Vi var også oppe i Lienvegen, og Edgar hadde masse å fortelle om dette området, som han kjenner svært godt. Turen ble avsluttet med foredrag og bilder fra Tømmerrennas historie, inne på Kanalgalleriet.
.jpg)
Tømmerrenna ved Tinfos 23. juli 2011 (Klikk for større bilde)
.jpg)
Tømmerrenna ved Tinfos juli 2007 (Klikk for større bilde)
Edgar forteller om bebyggelse og industrielle kulturminner i området. Fra Lienvegen.
Edgar forteller om Hyttebyen, også kalt Kanalbyen. Her bodde Tinfos sine arbeidere. I dag er det private som eier husene.
Interesserte tilhørere
Kunstneren Kari Buen lot oss få slippe inn i huset sitt, slik at turdeltakerne kunne få se et av husene innenfra.
Tekst/Bilder: Ragnhild KK
Elever ved Nordbygda skole deltok i 2009 i prosjektet «Rydd et kulturminne» og i den forbindelse rydda de den gamle husmannsplassen Hola under Su-Sauar.
Notodden Historielag syntes dette var et veldig godt tiltak, og vi inviterte derfor skolen til å delta på julemøtet i 2009. De fortalte om arbeidet de hadde gjort på plassen, og de framførte et lite skuespill om familien som bodde i Hola. Våren 2010 planla vi tur, med elever fra skolen som guider. Dette var en veldig vellykka tur, der elevene viste oss veien fram til plassen, og de viste oss det de hadde funnet der. Tusen takk til de flinke guttene som fulgte oss og til rektor ved skolen, Tone Ragnhild Ryen.
På husmannsplassen Hola bodde det til slutt bare en person, Bergit Hola. Hun ville ikke flytte på sine eldre dager, men måtte til slutt gi opp å bo alene i den lille stua.
Selve stua på plassen står nå på Heddal bygdetun.
Vi møttes ved Nordbygda skole, der rektor Tone Ragnhild og 3 gutter skulle vise oss vegen til husmannsplassen Hola.
Som en del av prosjektet hadde elevene fått satt opp skilt langs stien som fører fram til plassen.
En liten orientering om retningene på vegen…
Det så skummelt ut med været nordfra, men det ble med noen dråper som forsvant fort
Man kan enten gå på en furumo rett ved plassen, eller man kan gå nede i dalen, der det kan være litt vått.
Vel framme ble vi orientert av Tone Ragnhild og guttene om det som var igjen av Hola-plassen.
Det er ganske mye som står igjen etter Bergit Hola, som var den siste som bodde på plassen. Her ser vi bl.a. vedkomfyren hennes.
Hvem sier at ungdommen nå til dags bare sitter inne og spiller?
Noen av tingene som elevene fant da de rydda på plassen.
Tone Ragnhild har funnet nesten hele mugga!
Informasjonstavle er satt opp på plassen.
Tekst/bilder: Ragnhild KK
Upp-Gvammen (Vest-Gvammen) 2011
Historielaget la avslutningsturen før sommeren til Vest-Gvammen i Lisleherad. Her var det tidligere to husmannsplasser under Nedre Haave, Upp-Gvammen (bildet) og Ned-Gvammen. Disse plassene lå helt inntil hverandre. Stua på Upp-Gvammen står igjen, mens stua på Ned-Gvammen er flytta.
Upp-Gvammen i gamle dager, en gang på starten av 1900-tallet. F.v.: Hølje Anundsen Gvammen (f. 1889), Aslaug Høljesdtr. Gvammen f. Skogen (f. 1858) og Anne Anundsdtr. Gvammen (f. 1886) Disse personene hørte hjemme på Ned-Gvammen, som altså lå på nedsida at gjerdet vi ser på bildet. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)
Omtrent samme motiv som over, men stabburet mangler. (Dette bildet er tatt i september 2010)
Inger Johanne Bakka fortalte litt om dem som hadde bodd på Gvammen.
Aslaug Skavlebø og Olav Sem.
Olav leste «Utlagt gard» av Olav Skogen. Det var både høytidelig og stemningsfullt. Aslaug fortalte fra barndommen sin, hun bodde noen år på Upp-Gvammen som lita jente.
Aslaug forklarer hvor de forskjellige bygningene på Gvammen lå. Noen står fremdeles, noen er flytta og noen er revet.
Slik så huset på Ned-Gvammen ut. Det var der Aslaugs familie bodde. Huset er flytta ned til Lisleherad. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)
Aslaugs bestemor, Aslaug Høljesdtr. Gvammen (f. Skogen) og sønnen Hølje Anundsen. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)
Aslaug Høljesdatter ble tidlig enke. Mannen døde da barna var små. I 1900 bodde hun på Gvammen med de 3 barna og svigerfaren, som da var 75 år. I 1906 døde svigerfaren Rollev Johnsen, og Aslaug ble alene på plassen.
Aslaug ble intervjuet i 1929, hun bodde da på Ned-Gvammen med de tre voksne barna. En datter tjente på Håve, mens sønnen og den andre datteren var hjemme. Det fortelles i intervjuet at hun bar kornsekker på ryggen fra Gvammen ned til Håvekverna. Det var en tur som tok halvannen time. Det hendte også at hun måtte ta «flyjylen» og treske kornet for hånd selv også. Det var i utgangspunktet ikke «kvinnfolkarbeid» – men Aslaug klarte det! Da barna var små, var det nok trange kår for Aslaug. Hun tok på seg arbeid nede i bygda for å opprettholde livet for seg og sine. Hun var på begge Håvegårdene og bakte, vaska og var med i slaktinga.
Kulturlandskapet på Vest-Gvammen bærer preg av at jorda har har vært brukt i tidligere tider. Et spesielt frodig planteliv finnes der
Her diskuteres det ivrig hva slags blomst dette er!
Blide damer på tur!
Tekst og foto: Ragnhild KK
Som avslutning før sommeren i 2010 tok vi turen til Lifjell. Med Halvor Sem som kjentmann skulle vi prøve å ta oss opp til Hr. Sveins hage, på toppen av Blåur. Her skal den katolske presten Hr. Svein ha dyrket planter da han bodde på Gavlesjå på 1300-tallet. Mange varmekjære arter har overlevd her oppe, høyt til fjells.
Dagen var av de helt nydelige, og det var sol fra skyfri himmel og vindstille. De som ikke ville ta seg opp til Hr. Sveins hage, kunne gå rett bort på Gavlesjåstulen og kose seg der.
Ganske mange hadde funnet vegen til Lifjell, som vi ser.
Ikke noe å si på været, i alle fall. Himingen sett fra stien ved Himingtjønna.
Turdeltakere på veg innover.
Framme ved Gavlesjåvannet møtte vi Halvor Sem (i rødt). Han fortalte litt om Hr. Svein, og om vegen oppover ura. Ganske mange valgte å droppe turen da Halvor forklarte at det nok var en ganske tøff utfordring.
Halvor forteller om Blåur
En liten rast før de store strabasene!
Det er godt og varmt!
Noen advarsler om bratt lende her!
Disse karene vil bli med til Blåur!
På Gavlesjåstulen ble vi tatt i mot av budeia, Anne Årmot Anundskås. Hun hadde både rømmegraut og annet godt til salgs.
Anne Årmot Anundskås med barnebarnet, som sang for oss.
Utsikt nedover ura
Hassel, en heller sjelden art så høyt oppe
Alm (også kalt brødtre)
Lønn som vokser oppe i Blåur
Et frodig planteliv som man ikke skulle tro man fant så høyt til fjells.
Tyrihjelm
Det er bratt i Hr. Sveins hage!
Tekst: Ragnhild KK Foto: Ragnhild KK og Kjell Lia
23. august 2012 arrangerte Notodden Historielaget rusletur i historiske omgivelser på Skogen i samarbeid med Notodden Turlag. Vi startet vandringen ved den tidligere husmannsplassen Su-Skogen og gikk nordover langs den idylliske gamlevegen til vi til slutt passerte Snøyrud, en gammel plass som lå under Graver. På vegen bortover passere vi mange tidligere husmannsplasser som har hørt til gårdene Tinne, Sætre (øvre og nedre), Bøen, Flaaten og Graver.
Området er unikt, og kulturlandskapet her er holdt godt i hevd av dem som bor i området.
Det var stopp ved hver plass bortover, der medlemmer fra Historielaget fortalte om historien rundt hver plass, med hovedvekt på det som hadde med tida som husmannsvesenet fremdeles eksisterte å gjøre.
Fykerud-Skogen også kalt Årnes Skogen
Bjørn og Ragnhild hadde mye å fortelle om Fykerud-Skogen. (Årnes-Skogen)
Midtre Skogen
Inger Johanne hadde mye å fortelle om husmannsplassene. Her er hun i full gang med å fortelle om Su-Skogen, som lå under Tinne.
Det var mange interesserte som vandra langs den idylliske gamleveg
En flott port på Fykerud-Skogen (Årnes-Skogen)
Ragnhild forteller om de gamle husmannsplassene
Bjørn Skogen forteller historier fra en faren tid.
Bjørn har bodd på Su-Skogen hele livet og samla mye historikk og morsomme historier fra området.
Olav Årnes bor på den koselige plassen Fykerud-Skogen (Årnes-Skogen)
Gammelt bur på Liene-Skogen. Dette buret har stått i Bukstein-Lia, eller Liene, som plassen het i gamle dager. Både Liene-Skogen og Bukstein-Lia var plass under Graver, og hørte til Lisleherad sokn.
Et koselig bilde fra Upp-Skogen.
Ingrid og Bjørn Skogen åpna tunet sitt for hele følget og det ble kaffe og kake etter endt tur. Praten gikk livlig i den fine kveldsola.
foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten
Oversiktsbilde fra Skogen-området ca. 1950: Lien-Skogen til høyre, Fykerud-/Årnes-Skogen midt
på bildet og helt til venstre Midt-Skogen. (Klikk på bildet for for større bilde)
Bildet er utlånt av Olav A. Aarnes
Referatet fra turen som sto i Telen 30/8 2012
Vandring i historiske omgivelser på Skogen
40 interesserte deltakere var møtt fram for å være med på historisk vandring på Øvre Skogen 23. august i regi av Notodden historielag og Notodden turlag. Guider på turen var Inger Johanne Bakka og Ragnhild Kaste Kaasa fra Notodden historielag, godt hjulpet av Bjørn Skogen, som bor og er oppvokst i området. I strålende sol startet turen ved Su-Skogen der det ble fortalt om historien til den tidligere husmannsplassen Su-Skogen som fram til slutten av 1930-tallet lå under Tinne, det unike vengeburet fra 1761 og tradisjonen med lauving av bjørk som for til dyr, som man fortsatt kan se spor etter.
Neste stopp var Upp-Skogen, som var husmannsplass under Nedre Sætre og slik fortsatte det bortover langs gamlevegen helt bort til Snøyrud, som er den eneste av de 10 Skogen-plassene som ikke heter Skogen. Det ble fortalt om hver plass, både om hvem som hadde bodd der i tidligere tider, og nyere historie fra Skogen som Bjørn Skogen hadde hørt av eldre folk i grenda.
De fleste av plassene har en flere hundre år lang historie, og mange plasser har vært bebodd av samme familie i 150 år, noen i hele 250 år. Langs den koselige gamle vegen ligger de 10 gamle husmannsplassene på rekke og rad, svært mye av det gamle er bevart og det unike området holdes godt i hevd ved at alle plassene fortsatt er bebodd.
Etter endt tur gikk vi tilbake til Su-Skogen. I tunet til Ingrid og Bjørn Skogen ble det servert kaffe og kake til alle deltakerne, som en fin avslutning på en flott og lærerik tur. Alle tok seg god tid og koste seg i fin kveldssol. Under kaffen kom lokalkjente folk og beboere i området med ytterligere opplysninger om området og det ble fortalt mange artige historier fra en svunnen tid.
Takk for en minnerik kveld, og en spesiell takk til Ingrid og Bjørn som åpnet tunet sitt for oss!
