Kategori: Ukategorisert

Upp-Gvammen (Vest-Gvammen) 2011

Historielaget la avslutningsturen før sommeren til Vest-Gvammen i Lisleherad. Her var det tidligere to husmannsplasser under Nedre Haave, Upp-Gvammen (bildet) og Ned-Gvammen. Disse plassene lå helt inntil hverandre. Stua på Upp-Gvammen står igjen, mens stua på Ned-Gvammen er flytta.

Upp-Gvammen i gamle dager, en gang på starten av 1900-tallet. F.v.: Hølje Anundsen Gvammen (f. 1889), Aslaug Høljesdtr. Gvammen f. Skogen (f. 1858) og Anne Anundsdtr. Gvammen (f. 1886) Disse personene hørte hjemme på Ned-Gvammen, som altså lå på nedsida at gjerdet vi ser på bildet. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)

Omtrent samme motiv som over, men stabburet mangler. (Dette bildet er tatt i september 2010)

Inger Johanne Bakka fortalte litt om dem som hadde bodd på Gvammen.

Aslaug Skavlebø og Olav Sem.

Olav leste «Utlagt gard» av Olav Skogen. Det var både høytidelig og stemningsfullt. Aslaug fortalte fra barndommen sin, hun bodde noen år på Upp-Gvammen som lita jente.

Aslaug forklarer hvor de forskjellige bygningene på Gvammen lå. Noen står fremdeles, noen er flytta og noen er revet.

Slik så huset på Ned-Gvammen ut. Det var der Aslaugs familie bodde. Huset er flytta ned til Lisleherad.  (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)

Aslaugs bestemor, Aslaug Høljesdtr. Gvammen (f. Skogen) og sønnen Hølje Anundsen.  (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)

Aslaug Høljesdatter ble tidlig enke. Mannen døde da barna var små. I 1900 bodde hun på Gvammen med de 3 barna og svigerfaren, som da var 75 år. I 1906 døde svigerfaren Rollev Johnsen, og Aslaug ble alene på plassen.

Aslaug ble intervjuet i 1929, hun bodde da på Ned-Gvammen med de tre voksne barna. En datter tjente på Håve, mens sønnen og den andre datteren var hjemme. Det fortelles i  intervjuet at hun bar kornsekker på ryggen fra Gvammen ned til Håvekverna. Det var en tur som tok halvannen time. Det hendte også at hun måtte ta «flyjylen» og treske kornet for hånd selv også. Det var i utgangspunktet ikke «kvinnfolkarbeid» – men Aslaug klarte det! Da barna var små, var det nok trange kår for Aslaug. Hun tok på seg arbeid nede i bygda for å opprettholde livet for  seg og sine. Hun var på begge Håvegårdene og bakte, vaska og var med i slaktinga.

Kulturlandskapet på Vest-Gvammen bærer preg av at jorda har har vært brukt i tidligere tider. Et spesielt frodig planteliv finnes der

Her diskuteres det ivrig hva slags blomst dette er!

Blide damer på tur!

Tekst og foto: Ragnhild KK

---

23. august 2012 arrangerte Notodden Historielaget rusletur i historiske omgivelser på Skogen i samarbeid med Notodden Turlag. Vi startet vandringen ved den tidligere husmannsplassen Su-Skogen og gikk nordover langs den idylliske gamlevegen til vi til slutt passerte Snøyrud, en gammel plass som lå under Graver. På vegen bortover passere vi mange tidligere husmannsplasser som har hørt til gårdene Tinne, Sætre (øvre og nedre), Bøen, Flaaten og Graver.

Området er unikt, og kulturlandskapet her er holdt godt i hevd av dem som bor i området.
Det var stopp ved hver plass bortover, der medlemmer fra Historielaget fortalte om historien rundt hver plass, med hovedvekt på det som hadde med tida som husmannsvesenet fremdeles eksisterte å gjøre.

Fykerud-Skogen også kalt Årnes Skogen

Bjørn og Ragnhild hadde mye å fortelle om Fykerud-Skogen. (Årnes-Skogen)

Midtre Skogen

Inger Johanne hadde mye å fortelle om husmannsplassene. Her er hun i full gang med å fortelle om Su-Skogen, som lå under Tinne.

Det var mange interesserte som vandra langs den idylliske gamleveg

En flott port på Fykerud-Skogen (Årnes-Skogen)

Ragnhild forteller om de gamle husmannsplassene

Bjørn Skogen  forteller  historier fra en faren tid.
Bjørn har bodd på Su-Skogen hele livet og samla mye historikk og morsomme historier fra området.

Olav Årnes bor på den koselige plassen Fykerud-Skogen (Årnes-Skogen)

Gammelt bur på Liene-Skogen. Dette buret har stått i Bukstein-Lia, eller Liene, som plassen het i gamle dager. Både Liene-Skogen og Bukstein-Lia var plass under Graver, og hørte til Lisleherad sokn.

Et koselig bilde fra Upp-Skogen.

Ingrid og Bjørn Skogen åpna tunet sitt for hele følget og det ble kaffe og kake etter endt tur. Praten gikk livlig i den fine kveldsola.

foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

Oversiktsbilde fra Skogen-området ca. 1950: Lien-Skogen til høyre, Fykerud-/Årnes-Skogen midt
på bildet og helt til venstre Midt-Skogen. (Klikk på bildet for for større bilde)
Bildet er utlånt av Olav A. Aarnes

Referatet fra turen som sto i Telen 30/8 2012

Vandring i historiske omgivelser på Skogen

40 interesserte deltakere var møtt fram for å være med på historisk vandring på Øvre Skogen 23. august i regi av Notodden historielag og Notodden turlag.  Guider på turen var Inger Johanne Bakka og Ragnhild Kaste Kaasa fra Notodden historielag, godt hjulpet av Bjørn Skogen, som bor og er oppvokst i området. I strålende sol startet turen ved Su-Skogen der det ble fortalt om historien til den tidligere husmannsplassen Su-Skogen som fram til slutten av 1930-tallet lå under Tinne, det unike vengeburet fra 1761 og tradisjonen med lauving av bjørk som for til dyr, som man fortsatt kan se spor etter.

Neste stopp var Upp-Skogen, som var husmannsplass under Nedre Sætre og slik fortsatte det bortover langs gamlevegen helt bort til Snøyrud, som er den eneste av de 10 Skogen-plassene som ikke heter Skogen.  Det ble fortalt om hver plass, både om hvem som hadde bodd der i tidligere tider, og nyere historie fra Skogen som Bjørn Skogen hadde hørt av eldre folk i grenda.

De fleste av plassene har en flere hundre år lang historie, og mange plasser har vært bebodd av samme familie i 150 år, noen i hele 250 år. Langs den koselige gamle vegen ligger de 10 gamle husmannsplassene på rekke og rad, svært mye av det gamle er bevart og det unike området holdes godt i hevd ved at alle plassene fortsatt er bebodd.

Etter endt tur gikk vi tilbake til Su-Skogen. I tunet til Ingrid og Bjørn Skogen ble det servert kaffe og kake til alle deltakerne, som en fin avslutning på en flott og lærerik tur. Alle tok seg god tid og koste seg i fin kveldssol. Under kaffen kom lokalkjente folk og beboere i området med ytterligere opplysninger om området og det ble fortalt mange artige historier fra en svunnen tid.

Takk for en minnerik kveld, og en spesiell takk til Ingrid og Bjørn som åpnet tunet sitt for oss!

---

I flott vårvær, den 25. mai, dro en liten gjeng fra Notodden Historielag til Lokalhistorisk senter i Horten. Knut Bjerva tok i mot oss, og dagen skulle vise seg å gå fort! Senteret kunne by på både lokalhistoriske utstillinger og mye annet. Senteret er drevet på dugnad, noe man knapt kan tro når man ser det imponerende anlegget. Den tidligere sykestua til Marinen huser både arkiv og møterom, og som sagt museum med utstillinger. I tillegg finnes Marinemuseet og Preus Fotomuseum på Karljohansvern, området der Lokalhistorisk senter ligger.

Senteret ligger flott til, rett ved sjøen på Karljohansvern, et flott område av Horten. Her lå tidligere marinens base og også Horten Verft, «Verven» som det ble kalt.

Utenfor Lokalhistorisk senter.

Et tydelig maritimt miljø!

Fra Karlsjohansvern

Bru over kanalen som i sin tid ble gravd ut for hånd.

Noen av turdeltakerne utenfor inngangen til Lokalhistorisk senter.

Huset som huser deler av senteret.

Klargjøring før vi skal inn

Anker som står på plenen ved den tidligere marinebasen.

Skilt som forklarer hva som skjedde med ankeret på bildet over under andre verdenskrig.

Vi ser bla.a marinens bygninger i bakgrunnen, der Marinemuseet nå holder hus.

Lederen i historielaget, Asbjørn Moen, i samtale med Knut Bjerva, i den flotte butikken de hadde på senteret. Her finner du det meste, akkurat slik det var den gang det fantes slike butikker rundt om i byene og på landet.

Bjørg og Bjørg på skolebenken i den gamle skolestua i museet 🙂

Asbjørn «handler» med Ragnhild i butikken.

Horten husmorskoles utstilling

Vi fikk en flott gjennomgang av Hortens historie av Endre på senteret. Kjell lytter interessert.

Mye rart fantes i samlingene 😉

Flasker og bokser og skilt var det mange av!

Også Ole Arvid måtte prøve seg som handelsmann 🙂

Asbjørn ble ekstra blid da han fant noen ting som er et typisk samlerobjekt 🙂

Fra butikken.

Kjell i den tidstypiske stua, fra 1950-1960-tallet

Ole Arvid og Knut

Knut styrer skipssimulatoren som senteret har. Kjell fra historielaget gjør sitt beste for å få båten trygt inn i havna.

Ferja ligger til kai i Horten.

Det er fint i Horten!

Her skal ubåten på Marinemuseet testes.

Noe i sikte??

Det var mange flotte modeller på Marinemuseet.

Modell av Gokstadskipet på Marinemuseet.

En kaffekopp måtte vi unne oss etter middagen.

Fra Horten sentrum

Borre kirke utenfor Horten.

Siden vi kommer fra Notodden var det obligatorisk med et besøk ved Borre kirke for å se Sam Eydes mausoleum der.

Inne i mausoleet til Eydefamilien.

Utsikt fra Borre kirke.

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

---

Torsdag 13. juni arrangerte Notodden Historielag tur langs den gamle grensa mellom Heddal og Notodden. Turleder var Kjell Lia, som er den som har gjenfunnet alle de gamle grensesteinene som fortsatt finnes. Turdeltakerne startet fra Nord-Tinnes, gikk langs grensa og opp til Su-Tinnes.

Turdeltakerne møttes ved Nord-Tinnes

Første etappe gikk på nedsiden av gården Nord-Tinnes. Myggen hadde funnet ut at den ville bli med på turen, og den fulgte oss trofast hele veien, spesielt langs åkerkanten var den veldig ivrig!

Vi passerte tunet på Nord-Tinnes

Grensepålen som vi stoppa ved først , denne ligger på fjellet ovenfor bekken med det velklingende navnet Pissebekk. (Ovenfor Kleivane)

Kjell Lia, som altså har funnet alle de gjenværende grensemerkene, forklarer her at grensa går fra en aktuelle pålen og ut i Heddalsvannet. Der følger den kanten av vannet, til merke nr. 1, som er på Tveiten. En kuriositet er at det tidligere var mulig å se fra siste til første grensemerke, men dette er ikke lenger mulig, pga. et av de tre tårnene på det nye blueshuset Dette er ved grensemerke nr. 62.

Grensemerke nr. 62 og utsikt mot Blueshuset

Utsikt fra grensemerkenr. 62 mot Vestsida

Ragnhild leste fra Teledølen for 8. april 1908, der et av forslagene til grense er gjengitt, samt og 9. november 1912, der det beskrives hvordan grensemerkene ser ut og når de senest skal være satt opp. Her kan du lese mer om dette

Ragnhild Kaste Kaasa og Kjell Lia ved grensemerke nr. 62

Fornøyde turdeltakere passerer «Fliflet-villaen» et landemerke på Notodden

Nedenfor Nord-Tinnes lå grensemerket nede, dette er pga. at det måtte flyttes fordi man Notodden Energi skulle sette opp koblingsbokser der. Planen er at steinen skal reises opp igjen.

Tinfos 2, sett fra Ramsflog

Su-Tinnes

Stabbura på Su-Tinnes og noen av deltakerne på turen

Inne på Su-Tinnes står en av merkepålene, den mangler «vingene» som den en gang hadde, og det diskuteres ivrig, tydeligvis!

Grillhytta på Su-Tinnes, der vi fikk komme inn og kose oss med kaffe og kake, som Inger Johanne hadde laget. De smakte deilig 🙂

Notodden kirke kan sees fra Ramsflog

Det smakte med kaffe og kanelsnurrer!

Her lyttes det interessert!

Praten gikk livlig inne i hytta 🙂

Vertskapet, Vera og Josten. Tusen takk for lånet av grillhytta 🙂

En av historiene som er knyttet til Ramsflog, er historien om Smed Pettersen, «Undervannssmeden» Ragnhild leste denne historien, der det fortelles om en heller vill gruvevirksomhet for ca. 100 år siden! Han drev på med sprengning både natt og dag, og det havnet store steiner på flere hus nede i Tinnesgata.
Historien er hentet fra boka «Det var en gang.. » av Ragnar Moen.
Du kan lese historien her.  side 1   side 2   side 3
Notodden Historielag selger også boka her

Det var virkelig en koselig kveld, selv om myggen plaget oss til å begynne meg. Inne i hytta var det  varmt og koselig, noe som sees på deltakerne!

Det nye blueshuset blir et flott skue!

Det er to gamlekanonstillinger på Ramsflog. Disse ble laget under 1. verdenskrig, og kanonene ble kjøpt inn av Hydro, i tilfelle det skulle bli nødvendig å forsvare seg, selv om Norge som kjent ikke var med i krigen.

Ragnhild og Willy på den gamle kanonstillingen

Flott utsikt over Notodden denne kvelden!

Foto: Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa

---

Notodden Historielag var medarrangør på tur til Lauvås den 26. mai. Været var strålende denne dagen, og de 40 turdeltakerne fikk en flott opplevelse. Finn Smedstad ønsket velkommen på vegne av Notodden Turlag, som var hovedarrangør av turen. Inger Johanne Bakka fra Notodden Historielag fortalte om Lauvås i tidligere tider. Også Eilev Deilskås fra Sauland, og Aasmund Landsverk fortalte fra livet på Lauvås i noe nyere tid.

40 mennesker hadde funnet vegen til Lauvås, noen gikk fra Høgås denne søndagen, mens andre kjørte helt fram

Inger Johanne forteller om Lauvås. Aasmund Landsverk til venstre.

Inger Johanne forteller

Asmund Landsverk var på Lauvås i 1940- og 50-åra. En hel vinter lå han på Lauvås og kjørte tømmer. Fra sommerstid husker han at de slo på vollen med ljå og at høyet ble lagt på høytrevet over stallene.

Mange hadde funnet vegen til Lauvås

Aasmund forteller

Eilev Deilskås var på Lauvås under krigen i forbindelse med at AT-tjenesten var der en sommer. Det var hovedsaklig vedhogst, men også vegarbeid. Tyskerne kommanderte norske ungdommer til pliktarbeid.

Finn Smedstad

Berit Bolkesjø

Foto: Kjell Lia

---

Lørdag 24. mai 2014 arrangerte Heddal og Lisleherad skogeigarlag skogdag i samarbeid med Notodden Historielag. Fagpersoner for dagen var Olav Haave og Halvor Sem.
Tross illevarslende værmelding kunne Arnfinn Haave ønske velkommen i et strålende sommervær før Olav Haave forklarte den interessante historien om fløtinga i Dårstulåa.

Arnfinn Haave ønsker alle velkommen til en dag med fløtingshistorie som tema

40 frammøtte lytter intressert med nå gamle historier fra skogen blir fortalt

Olav Haave hadde mye å fortelle om gammel skogsdrift

Halvor forklarer hvordan både øks, barkespade, Distonsag og fløterhake ble brukt

Representanter fra Notodden Historielag ønska seg bilder og stoff til den nye husmannsplassboka fra Lisleherad som er under arbeid

Ivrig diskusjon

Ekspertisen i sitt rette element

For den som ikke alerede hadde kjøpt «Bakafe susar skogenn» som Halvor Sem selv har skrevet ga han de fremmøtte muligheten. Boken omhandler historien om skogsdrifta i Notodden og er utgitt i samarbeid med Skogeigarlaget.

En skogens mann i sitt rette element. Her forteller Olav Haave om hvordan tømmeret ble fløta ved Klypedammen

Dårstulåa Ved Haavedammen, turens endepunkt

Det var vanskelig å rive seg løs, praten gikk livlig til siste minutt av turen

Foto: Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa  (Notodden Historielag)

---

27/8 2014 var historielaget på besøk i den flotte opp-stua på Øvre Yli

Været var upåklagelig da vi var på besøk

Alvhild fortalte om Ylistua allerede før vi gikk inn

En fin seinsommerkveld på Yli

Alvhild viser fram gamle, flotte håndarbeider

Ola Hanssons maleri av seg selv og oppdragsgiveren, Johannes Borgarsen Yli

Koselig vindu i den over 200 år gamle stua

Nydelig kroneseng med utskjæring av Niri Madsen og rosemaling av Ola Hansson. Sengeteppet er laget av lin fra gården.

Detaljer var viktig, ofte var det religiøse innslag i treskurden på innredningen

Alvhild viser fram en flott sokk med broderi

Leder i historielaget, Asbjørn Moen, takket Alvhild med roser

En prat etterpå hører med

Ivrig diskusjon om loftet på Yli

Utsikt mot Notodden

Utsikt mot Yliflata og loftet på nabogården

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

Til slutt to bilder fra Digitalt Museum. Bildene er fra 1952, fotograf Willoch Hall Isaachsen

---

21. agust 2014 arrangerte vi fellestur sammen med Notodden Turlag til husmannsplassen Grytelia
20 deltakere var med på turen. Historielagets folk stod for orientering om husmannsplassen Grytelia som lå under Melås. Vi kjørte inn til Langetjønn, stoppet på vegen for å se på minner i fjellet etter ei gammel oppgangsag. Deretter gikk turen videre oppover til tuftene etter husmannsplassen Grytelia.

Turen gikk i naturskjønne omgivelser. Ved turens startpunkt ligger Langetjønn. I bakgrunnen på dette bildet ser en Himingen

Første stopp var ved fossen rett nedenfor Sagstulen, der vi så minner etter den gamle oppgangsaga som stod der elva renner ut i Reshjemvannet.

Ragnhild forteller det som vi kjenner til om oppgangsaga

Renna som leda vannet til saga er sprengt med fyrsetting. Du kan lese mer om saga her

Før vi gikk opp til husmannsplassen Grytelia orienterte Ragnhild om turen

På vei mot Grytelia

Framme på Grytelia. Her fulgte turdeltakerene interessert med på det som ble fortalt

Ragnhild og Inger Johanne fra husmannsplassgruppa i historielaget hadde mye å fortelle om plassen.

Her studerer deltakerne bilde av Anne Torbjørnsdatter Grytelia, f. 1856 som var fra denne husmannsplassen, men utvandra til Amerika sammen med søstera Ingeborg i 1887.

Kaffirast

Personene som gjorde turen mulig, fra venstre Ragnhild Kaste Kaasa (historielaget) Finn Smedstad (turlaget) Inger Johanne Bakka  (historielaget)

Praten gikk livlig blant de 20 deltakerne på turen

Inger Johanne forteller historier

Tufter etter plassen Grytelia

Foto: Ole Arvid Vassbotten

TIL TOPPEN AV SIDEN

---

(28. september 2014) Etter lang tid med planlegging og leiting i arkivene, kom endelig dagen da vi skulle få presentere det vi hadde funnet for publikum. Programmet var delt i to, først med en gåtur til husmannplassen Turkeli, der Murukleiven ble slått i hjel, og deretter fortsatte programmet nede på Murukleiv, der Tov bodde med foreldrene sine. Det var stopp undervegs, med fortelling om Murukleiven, felespill og tablå på Turkeli. Oppslutningen var over all forventning, rundt 250 mennesker møtte fram. Det er tydelig at den 200 år gamle historien fortsatt engasjerer folk.

Mange var kommet for å se og høre om Tov Johannesen Murukleivs liv og lagnad

På vegen opp begynte aktørene å dukke fram

Tilhørerne måtte komme tett på for å høre best mulig.

Eivind Bakka, på veg mot Turkeli, som Tov Murukleiv

Ole (Ove Eriksen) og Anne (Lajla Bakka)  venter på Tov inne på Turkeli, sammen med Annes bror, Andres Reiersen (Roar Gullbring)

Anette Hagen holder foredrag om Murukleivens mange kvinnebekjentskaper  Les foredraget her

Du finner stoff om Murukleiven her