VW «Boble» produsert fra 1938-2003, veldig populær på 50-60 tallet. Når en fikk fylt opp tanken med blybensin og takgrinda med turutstyr, var det bare å stryke til fjells!
Den patenterte meis-ryggsekken ble ikke noen suksess for Ole Bergan. Sverre Young satset dristig og mot mange advarsler da han kjøpte Bergans patent i 1911 for kr. 1500, og etablerte Bergans Meis og Ryggsekk.
Sekken ble produsert i Norge i mange forskjellige utgaver til ut på 70-tallet. Fiskeholken i aluminium var også kjekk, da var det lett å oppbevare og frakte fisk og bær. Det mest ihuga fikk seg en holk som var forma slik at den smatt ned i sekken. Blikkenslagere her i byen laga slike på bestilling.
Vikings historie begynner den 17. januar 1920 da Peter Mathias Røwde grunnla gummifabrikken i Askim. Norsk vare som var et «must» å ha for friluftsfolk.
Blytung sovepose fylt med vatt: Man hadde ikke annet valg på 50-tallet!
Med en primus fra Optimus eller Primus sto en ikke rådløs når en skulle ha en kopp kaffe. Hadde du en sammenleggbar en var det «gull»: Den tok liten plass i blikkboksen den lå i. Fungerte prikkfritt så lenge en hadde huska nåla til å stikke opp dysa med.
Teltet var gjerne av bomull, ikke helt tett bestandig og tungt var det. Men om en hadde «igloo-typen» var det i det minste god plass!
Den mest brukte lommelykta, flatt batteri med elektroder en gjerne måtte justere litt for å få til å lyse. Det største problemet med denne var at «guttungen» gjerne hadde rappa linsa, for den var smart å bruke til brennglass! (Akkurat det at linsa gjerne blei rappa og at batteriet svetta slik at den rusta bort er vel årsaken til at det er fåigjen av denne typen lykt.)
Finnes det noe bedre en Finnoljen ? Her tror jeg myggen måtte melde pass!
«Kaffilars» var obligatorisk, om en ikke hadde skikkelig turkjele var en kassert fra kjøkkenet like bra. En blikkboks med ståltrådhank fungerte også greit.
Det kunne vel forekomme at en hadde litt huepine på morran, da var globoid-esken god å ha på lur
«Turistproviant» var vel med på de fleste turer, men det er nå umulig å få tak i. Produksjonen tok slutt i 2017 til stor ergrelse for turfolket. Tenk å slutte med denne, da slapp en å være redd for at maten ble ødelagt i solsteiken! Ble den ikke brukt på en tur kunne en alltids ta den med på neste tur for holdbarheten var fortreffelig.
Før hadde ikke hermetikkboksene «lynåpning» eller hva det heter… dobbelt så utfordrende med en god gammeldags hermetikkboks! Spesielt når en hadde glemt boksåpneren, men heldigvis kunne en ha en billig eller «gratisutgave» liggende fast i tursekken.
Makrell i olje, eller i tomat var bra pålegg, boksåpneren var limt på baksiden så den trang en ikke tenke på å ta med.
Denne nøkkelen var som regel limt under hermetikkboksen.
Brødet var jo ikke oppskjært og ikke lå det i plastpose, men smakte like godt om det ikke alltid var helt ferskt.
«Universalsmøret» Det var viktig å ha smør som en kunne både ha på skiva og steike i, for fisk ble det nå, om ikke annet enn til matfisk.
Ikke bestandig det var nødvendig med stang heller, kasteboksen fungerte utmerket. Med den fikk sluken en helt «riktig» gange i vannet og på den måten kunne den være vel så bra som en stang
Fiskeveska, som kanskje lukta litt vondt, var jo et «must»
Spisebestikket som var beregna til turbruk fikk en i mange utførelser, felles for dem var at de kunne kobles sammen.
Mange sverga til turkniv av denne typen, litt langt blad var kjekt, lett å skjære brød med og ellers allsidig til det meste.
Kjelesettet hørte med, her hadde en både panne og kjeler i forskjellige størrelser
Kanskje litt kaffekos og, synd banansjokoladen ikke finnes mer, den ble valgt vekk i 2019 til fordel for mer moderne smak innpakket i plastikk.
Til slutt, lurt å ha med litt penger til bensin og kanskje en middag på en kafe på vei hjem
Bilder fra DM samt eget arkiv
.jpg "Granittstein som markerer grensa mellom Notodden og Heddal, satt ned i 1912. N for Notodden, H for Heddal")
.jpg "Kjell Lia ved en av jernboltene som ble satt ned i 1912")
.jpg)
.jpg){kind=link}