Kategori: Ukategorisert

Det er mye digital informasjon å finne på nettet for dem som er
interessert i slektsgranskning. Under kan du finne noen av de nyttigste:

Linker til kilder som gjelder Notodden og Heddal:

heddalslekt.no Slektsdatabase laget av Ragnhild Kaste Kaasa

Slekt i midtre Telemark Ole Bjørn Darrud sin side for slektsgranskere med mange linker til vårt distrikt

Kirkebøker for Heddal Skannede kirkebøker for Heddal på Digitalarkivets nettsider.

Kirkebøker for Notodden Skannede kirkebøker for Notodden på Digitalarkivets nettsider.

Digitalarkivet. Søk i skannede kirkebøker og folketellinger m.m. for hele landet

Norsk slektshistorisk forening. Side for slektsgranskere.

Gamle Gjerpen Dynamisk, moderne bygdebok, med mye spennende fra Gjerpen, men også mye fra andre steder i Telemark og ellers i landet.

Trinitatis.no En veldig praktisk kalender for omregning av helligdager i gammel tid til moderne kalender (vanlige datoer)

VW «Boble» produsert fra 1938-2003, veldig populær på 50-60 tallet. Når en fikk fylt opp tanken med blybensin og takgrinda med turutstyr, var det bare å stryke til fjells!

Den patenterte meis-ryggsekken ble ikke noen suksess for Ole Bergan. Sverre Young satset dristig og mot mange advarsler da han kjøpte Bergans patent i 1911 for kr. 1500, og etablerte Bergans Meis og Ryggsekk.
Sekken ble produsert i Norge i mange forskjellige utgaver til ut på 70-tallet. Fiskeholken i aluminium var også kjekk, da var det lett å oppbevare og frakte fisk og bær. Det mest ihuga fikk seg en holk som var forma slik at den smatt ned i sekken. Blikkenslagere her i byen laga slike på bestilling.

Vikings historie begynner den 17. januar 1920 da Peter Mathias Røwde grunnla gummifabrikken i Askim. Norsk vare som var et «must» å ha for friluftsfolk.

Blytung sovepose fylt med vatt: Man hadde ikke annet valg på 50-tallet!

Med en primus fra Optimus eller Primus sto en ikke rådløs når en skulle ha en kopp kaffe. Hadde du en sammenleggbar en var det «gull»: Den tok liten plass i blikkboksen den lå i. Fungerte prikkfritt så lenge en hadde huska nåla til å stikke opp dysa med.

Teltet var gjerne av bomull, ikke helt tett bestandig og tungt var det. Men om en hadde «igloo-typen» var det i det minste god plass!

Den mest brukte lommelykta, flatt batteri med elektroder en gjerne måtte justere litt for å få til å lyse. Det største problemet med denne var at «guttungen» gjerne hadde rappa linsa, for den var smart å bruke til brennglass! (Akkurat det at linsa gjerne blei rappa og at batteriet svetta slik at den rusta bort er vel årsaken til at det er fåigjen av denne typen lykt.)

Finnes det noe bedre en Finnoljen ? Her tror jeg myggen måtte melde pass!

«Kaffilars» var obligatorisk, om en ikke hadde skikkelig turkjele var en kassert fra kjøkkenet like bra. En blikkboks med ståltrådhank fungerte også greit.

Det kunne vel forekomme at en hadde litt huepine på morran, da var globoid-esken god å ha på lur

«Turistproviant» var vel med på de fleste turer, men det er nå umulig å få tak i. Produksjonen tok slutt i 2017 til stor ergrelse for turfolket. Tenk å slutte med denne, da slapp en å være redd for at maten ble ødelagt i solsteiken! Ble den ikke brukt på en tur kunne en alltids ta den med på neste tur for holdbarheten var fortreffelig.

Før hadde ikke hermetikkboksene «lynåpning» eller hva det heter… dobbelt så utfordrende med en god gammeldags hermetikkboks! Spesielt når en hadde glemt boksåpneren, men heldigvis kunne en ha en billig eller «gratisutgave» liggende fast i tursekken.

Makrell i olje, eller i tomat var bra pålegg, boksåpneren var limt på baksiden så den trang en ikke tenke på å ta med.

Denne nøkkelen var som regel limt under hermetikkboksen.

Brødet var jo ikke oppskjært og ikke lå det i plastpose, men smakte like godt om det ikke alltid var helt ferskt.

«Universalsmøret» Det var viktig å ha smør som en kunne både ha på skiva og steike i, for fisk ble det nå, om ikke annet enn til matfisk.

Ikke bestandig det var nødvendig med stang heller, kasteboksen fungerte utmerket. Med den fikk sluken en helt «riktig» gange i vannet og på den måten kunne den være vel så bra som en stang

Fiskeveska, som kanskje lukta litt vondt, var jo et «must»

Spisebestikket som var beregna til turbruk fikk en i mange utførelser, felles for dem var at de kunne kobles sammen.

Mange sverga til turkniv av denne typen, litt langt blad var kjekt, lett å skjære brød med og ellers allsidig til det meste.

Kjelesettet hørte med, her hadde en både panne og kjeler i forskjellige størrelser

Kanskje litt kaffekos og, synd banansjokoladen ikke finnes mer, den ble valgt vekk i 2019 til fordel for mer moderne smak innpakket i plastikk.

Til slutt, lurt å ha med litt penger til bensin og kanskje en middag  på en kafe på vei hjem

Bilder fra DM samt eget arkiv

Det er i år 100 år siden grenseoppgangen mellom det gamle Heddal og den nye byen, kjøpstaden Notodden.

Ragnar Moen har skrevet av  to saker fra Teledølen, som viser hvordan saken ble behandlet i sin tid.

I forbindelse med 100-årsjubileet for denne grenseoppgangen, har vi oppfordret folk til å leite fram de gamle granittsteinene og jernpålene som ble satt langs grensen den gang. Det er i alt snakk om 63 merker: 26 jernbolter og 37 granittsteiner. Lenger ned på siden følger en beskrivelse av hvor grensa gikk. (Noe kronglete skrevet etter vår moderne oppfatning)

Alle de gjenværende steinene og boltene er nå funnet. Noen har forsvunnet i årenes løp av forskjellige årsaker. Kjell Lia har funnet alle de gjenværende grensemerkene, og vi vil takke folk i byen for tips som har hjulpet med å finne merkene.

Kart fra Notodden-boka som viser grensa mellom Heddal og Notodden finner du her

Granittsteinene er halvannen meter høye, men bare en halv meter skulle være over bakken.

Denne granittsteinen står ved gården Heibø, langs Kongsbergvegen. Den er den eneste som har årstallet 1913 hogd inn.
Som en kuriositet kan nevnes at nummeret på grensemerket er hogd inn på «Notodden-sida»  av hver stein.
Stort bilde (Foto: Kjell Lia)

Merkepålene har «vinger» som vi kan se på bildet. Disse markerer retningen på grensa mellom Notodden og Heddal
På bildet ser vi Kjell Lia, som har funnet alle de gjenværende grensemerkene. Bildet er tatt ved grensemerke 62.
Stort bilde (Foto: Ole Arvid Vassbotten)

Klikk her for bilde fra en annen vinkel

Her følger Teledølens dekning av saken fra 1908 og 1912:

Teledølen, onsdag 8. april 1908:

Fra Notodden bygningskommision:

Ifølge kongelig resolusjon av 6. februar d.å. er den alminnelige bygningslovgivning gjort gjeldende for Notodden innen nedennevnte område:
«Grensen tar sin begynnelse ved Hiterdalsvandet på Næsøen, like under foten av fjellet, hvilken den følger i nordøstlig retning til Tinnebrækka. Herfra følges foten (av?) den høye Mobakke til Sagefosjordet, hvor grensen bøyer mot øst og går over Tinnelven fra et ved Sagefos oppførte steingjerde og i rett linje over Johannes Susruds hus inntil den nye Lilleherredsvei. Linjen bøyer så mot syd og følger Lilleherredveien til denne skjærer av Saudeveien, følger nå Saudeveien til denne skjæres av brugsveien, der går til Tinnesand. Fra siste punkt går linjen over Kattekleivdalen og ut i Hiterdalsvandet under fjellet nedenfor gården Tinne. Herfra til utgangspunktet danner Hiterdalsvandet grensen.»

I henhold hertil varsles alle, der akter å foreta byggearbeider, om innen disse på begynnes å innsende til undertegnede i 2 eksemplarer, plan av tomten, tegning eller riss av de bygninger som aktes oppførte, begge med innskreven mål, samt forklaring om fundamentering, materiale etc., alt påtegnet vedtagelse av byggherre eller byggmester.

Notodden bygningskommission.
7. april 1908.
Hcr. Thomassen,
Form.

Teledølen 9. november 1912:

Grenseoppgangen:

De av departementet oppnevnte menn har nå gått opp grensen mellom Notodden og Hiterdals herred. Noen tvist om forståelsen av grensen er ikke oppstått. Grenselinjen skal merkes med i alt 63 merkepåler, 26 jernbolter i fjell og 37 granittsteiner i jord.
Merkesteinene er noen ganske imponerende kolosser fra Eriksrøds stenhuggeri. De er halvannen meter høye og skal settes 1 meter i jorden.
Ole Kasin har etter anbud tatt på seg å kjøre steinene fram og reise dem.
De 37 steinene skal alle være oppsatt innen utgangen av denne måned, altså reist inntil den nye kjøpstads første bystyres 36 menn er valgt.
Blir de 36 menn like trauste og faste med likeså god rot i Notoddens jord som de 37 steiner, skal ingen ha årsak til å klage på
«Selvstendigheten»

OBS! Kartet (t.h) viser grensene i 1937.  Den første grensa gikk lenger sør, som beskrevet lenger opp. Fra Sagafoss gikk grensa over Tinnelva til Lienvegen, over Johannes Susruds hus til Lisleheradvegen. Seinere har altså grensene for Notodden blitt utvidet, slik de vises på kartet her. (Kart fra Notodden-boka fra 1963)

Ved den gamle «Vestsidavegn» som går ned omtrent ved «Hustveitsaga» er det hogd inn et vannstandsmerket fra storflommen i 1927. Da nådde elva nesten opp til bruket Haugen (tidligere Ned- Haugen) som var kjøpt av husmann Torgrim A. Haugen i 1914. Her er satt opp et skilt med informasjon, og i berget til høyre for skiltet er det rita inn et kryss og tallet 27. Det er utrolig hvor høyt Heddøla gikk den gangen, mye høyere enn storflommen i 1987.

Skiltet som er satt opp ved flommerket

Det er hogd inn 27 (1927) og et kryss som angir vannstanden

Nedenfor Semsvegen mellom Maxbo og Teknologiparken kan en se gamle nivåmerker etter fire store flommer i Heddalsvannet.
Vannstanden vises på tre av de store flommene som innhogde merker i fjellet den høyeste vannstanden som ble målt i 1927 vises med et metallskilt. De som er hogd inn i fjellet kan være litt vanskelig å lese av bildene, her står det nivå for flom 2. oktober 1892, 1. juni 1879 og 1. juni 1860. Flommen 29. juni 1927 vises på metallskiltet øverst. Merkene ble avdekket da de stakk ut veitraseen til den nye E134. Se avisklipp under bildene.

Sett fra Veiskuldre på E134

Slik ser det ut når en kommer nærmere

 

2. oktober 1892

 

1. juni 1860 og 1. juni 1879
(Det var Gregar Merde som hogde inn vannstandsmerket under storflommen i 1860)

Den aller høyeste vandstanden var 29. juni 1927

I Telen, 23. juli 1976 kan vi lese følgende

Gamle vannstandsmerker i Heddalsvannet funnet.
Etter innhugde merker i fjellet i Kleivene på Notodden må det ha vært en sjelden høy vannstand i Heddalsvannet i 1879, så høy at en eller annen tiltaksrik mann har funnet ut at dette måtte være interessant for etterslekten å avmerke. Når dette merket har ligget upåaktet i så lang tid, skyldes at det bare var mulig å se det fra vannet og heller ikke da var det lett å oppdage de av mose overgrodde bokstaver. Men så var det oppsynsmann Ormestad under arbeide med å stikke trase for den nye veien, så at her hadde det vært noen og hugget bokstaver i fjellet. Han fikk gjort inskripsjonen ren og dermed fremkom at det var ikke bare ett vannstandsmerke, men to. Det eldste var fra 1860, og det noe lavere  fra 1. juni 1879. I oktober 1892 måtte det også vært en unormal vannstand. For den er også avmerket med innhogde bokstaver i fjellsiden. Men ingenting kunne måle seg med storflommen i 1927.
Nå har byingeniørkontoret på Notodden frisket opp igjen disse kulturminnene og for at slekter etter oss også kan se hvor nær vi var syndefloden i 1927, er også 1927 vannstanden av merket med et solid skilt. Skulle det bli en slik flom igjen, vil skiltet vise at det er intet nytt under solen.

Avskrift: Ragnar Moen

Foto: Kjell Lia og Ole Arvid Vassbotten

Det var Norskdomslaget som satte i gang prosessen med å få bygd dette flotte ungdomsherberget. I byggekomiteen satt Sigurd Løkka (formann) Erik Haugen og Torkel Johnsen. Fra Norskdomslaget satt lærer Barikmo og fra kommunen, fru Nyhus og Johannes Bommen. Firmaet Byggmester H. Flåterud sto for all lafting og snekkerarbeidet, de som sto for det praktiske arbeidet var bla. Ole Lia, Lars Lia, Leiv Flåterud og Olav Nørsteteig. Inventaret var tegna av overlærer Hellekås, rørleggerarbeidet ble utført av firmaet Herwig-Dahl og det elektriske anlegget sto firmaet Notodden Elektriske for.Herberget hadde sengeplass til 36 gjester, men hadde løse madrasser og kunne huse opp til 50 reisende. Det var plass til 4 personer på hvert rom, samt et rom med plass til 8 personer som også kunne brukes til møterom. I kjelleren var det en stor sal (90 kvm) som ble leid ut til div. festligheter, her var det også peisestue. Notodden kommune ga en varmtvannsbereder på 1000 l til bygget så det var både varmt og kaldt vann, samt badstue.Da Teletunet omsorgssenter ble bygd måtte ungdomsherberget vike plassen men fikk et nytt liv som klubbhus for Snøgg ved sportspassen.

Bygget var håndlafta, her fra byggingen vinteren 1948

Sommeren 1949 sto bygget ferdig

Foto av det nye flotte bygget

Her ser en undomsherbergets plassering (bygget midt i bildet)

Postkort.

Postkort

Avisklipp fra Telen 29/7 2017 (Telen for 20 år siden)

Til historien om Strand skule tar vi først med utdrag av et skriv som Jon Solberg, tidligere lærer ved Yli skule, skrev i 1986:

Strand skule
I «Dagbog for Hitterdals Sogneprestembede» står det 4. sept. 1877: «I følge Meddelelse fra Bratsberg amt er af tidligere afholdte Amtformandskab for Aaret 1878 bevilget følgende Beløp av Amtstskolecassen: Skolestue i Strand Kreds i Hitterdal 400 kr.»
Ein kan vel då gå ut frå at fyrste skolehuset i Strand krins vart bygd i 1878. Det sto nede i dalen der Strandsaga no står. Huset hadde 1 klasserom, var 33,2 kvadratmeter, eit lite kammers og gang.
Tilsynsutvalget i Strand krets skreiv 8. aug. 1899: «Skolehuset er rent for lidet og ubekvemt og murene saa daarlige, at huset er saa kaldt, at det er uforsvarlig at børnene sidde der om vinteren.»
Nytt skulehus vart reist i 1912, 2 klasserom og lærarbustad i andre høgda. Huset var i bruk fram til 1960, då Strand og Yli skulekrinsar vart slegne saman.

Lærarar:
1869: Johannes Strand lærar i Strand og Yli krinsar.
1875: Gjermund Gjærberg lærar i Ramberg krinsskule og Strand  *) omgangskule.
1894: P. Røysland lærar i Strand skule.
1913: Torgrim Mælandsmo lærar i Strand skule, han var der til 1949.
Lærarar etter den tid var Øyvind Horvil frå 1949, Halvard Røymål frå 1951, og Dreng Røysland frå 1955.
Siste skuleåret var Eivind Bakkemoen vikar.
Strand skule var 3-delt ei tid frå 1921. Lærarinner var Gudrun Rollag frå 1921, Ingebjørg Mæland frå 1923, Signe Vågen frå 1931, Åste Sætre 1935.
*) 1877 Kittel Vinbæk lærer i Ramberg faste skule og Strand omgangskule

Heddal 18/8 1986 Jon Solberg

Den gamle skolebygningen lå nede ved vegen der Strandsaga stod til for ikke så lenge siden. På bildet ser vi en skoleklasse fotografert i 1908 og i bakgrunnen det gamle skolehuset. På bildet under ser du navn på elevene

Elevene på Strand gamle skole i 1908

Den «nye» Strand skule ble reist i 1912, i 2. etasje var det lærerbolig

Her ser vi en elevflokk fra den «nye» Strand skule fotografert i 1934 – 35

Etter at Strand krets i 1960 ble slått sammen med Yli ble skolehuset brukt til grendehus, men da da grendelaget fikk nytt hus ble det i noen år stående tomt. Huset var i starten en stor, flott tømmerbygning, men ble i sin tid kledd.

Hele bygningen var lafta

Det ble gjort en del forsøk på å redde den flotte bygningen, men 26. april 2018 ga Notodden kommune og Notodden brannvesen den gamle skolen nådestøtet, bygningen ble brukt til brannøvelse.

Området der Strand skole i mange å sto er nå planert og en epoke er over.

Opplysninger og bilder fra Notodden Historielag, Jon Solberg, Gunhild Kasin Lia