Forfatter: itumadm

Tungtvann for Tyske atomforsøk

Ny bok om ettertraktet tungtvann

Hva var siktemålet med nazi-regimets atomprosjekter? Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) utgir nå boka «Tungtvann for tyske atomforsøk», skrevet av den tyske historikeren Günter Nagel.

Etter 1945 har det vært et omstridt tema om atomprosjektene i Tyskland siktet mot en atombombe eller om målet i første rekke dreide seg om å utvikle en ny energikilde.

I første bind av trebindsverket om Hydros historie skrev den norske historikeren Ketil Gjølme Andersen at «tyskerne aldri la store ressurser i konstruksjonen av en bombe».

Samtidig påpekte han at dette kunne de allierte ikke vite.  Man kunne ikke utelukke at en reaktor inngikk i et bombeprosjekt.

Günter Nagel har lenge vært en tydelig stemme i forskningen rundt denne siden ved krigshistorien og står bak flere bokutgivelser om temaet. Blant disse er «Uranversuche in Deutschland 1939-1945 und die Beute der Alliierten,» (2016). Den norske versjonen fra NIA tar utgangspunkt i denne boka.

Kunne det nasjonalsosialistiske regimet konstruere en atombombe, mens andre verdenskrig fortsatt pågikk? Her viser Nagels forskning at aktiviteten innenfor nazi-regimet var høyere enn det som tidligere har vært allment kjent. Den tok faktisk ikke slutt så lenge krigen varte. Det ble arbeidet på flere steder og i ulike vitenskapelige miljøer. Tungtvann var sterkt etterspurt i alle de kjernefysiske forsøkene helt fram til aprildagene 1945.

I «Tungtvann for tyske atomforsøk» er Nagels konklusjon at siktemålet var både å lage en uranmaskin, som kunne være drivverk for raketter og ubåter, og å utvikle en atombombe. Slik Nagel oppsummerer det, har seinere gjennomgang av tilgjengelige dokumenter «gitt nye belegg for forsøk med et kjernefysisk våpen».

Boka tar detaljert for seg framdrift, men også mangelen på framdrift, i de tyske kjernefysiske prosjektene. Den beskriver hva som skjedde mot slutten av krigen og i etterkant, med stort engasjement både fra amerikansk, britisk og russisk side. Atomkappløpet var allerede i full gang som en slags oppstart av den kalde krigen.

Forfatteren går videre inn på at det i krigsårene ikke bare ble besluttet å øke fremstillingen av tungtvann på Vemork, men også å produsere tungtvann ved hydrogenfabrikkene på Notodden og Rjukan. Boka belyser hvor stor vekt det ble lagt på å skaffe fram de nødvendige mengder tungtvann.

NIAs direktør, Runar Lia, har skrevet et sammenfattende forord. Med bokutgivelsen ønsker Norsk Industriarbeidermuseum å bidra til at etiske vurderinger kommer med i videre diskusjoner om forskning, tungtvann og atomkappløp. Kommende generasjoner trenger å kjenne historiens gang og krigens dilemmaer, sett fra ulike ståsteder i samfunnet. For NIA er det en del av samfunnsoppdraget å bidra til at «kampen om tungtvannet» ses i et perspektiv, som ikke er begrenset til en nasjonal motstandskamp.

«Tungtvann for tyske atomforsøk» gir et grundig innblikk i og en oppsummering av nyere og aktuell forskning på feltet. Håpet er at den slik kan kaste lys over problemstillinger som fortsatt er aktuelle å drøfte.

Boka er i salg på Vemork, Telemarksgalleriet og i Telemarkens bokhandel.

Trond Aasland med viser frem den nye boken NIA har gitt ut

Günter Nagel: «Tungtvann for tyske atomforsøk»

Norsk Industriarbeidermuseum (2020)

TIL TOPPEN AV SIDEN

«Krig. Mor. Bror»

Ottar Hauglands store krigsinnsats og grusomme krigsopplevelser har vært relativt godt kjent blant folk i Øvre Telemark. Heldigvis bidro han selv til dette. Han ville ikke at minnet om krigens barbari skulle viskes ut. Men han var også en mann uten påtrengende behov for å stille sin person i sentrum. Med dette bakteppet må det være lov å mene at det nå, når livet hans er samlet mellom to bokpermer, er oss gitt et nytt grunnlag for å prøve å forstå hvor forferdelig krigshelvetet var – og hvor mirakuløst det er at Ottar Haugland både kunne overleve og gå videre i livet som et forsonende, vel fungerende menneske.

I «Krig. Mor. Bror» tegner Svein Sæter et portrett av en mann som nok tar grusomhetene med seg og må bære dem, men tilsynelatende uten bitterhet. Han har ikke mista troen på mennesket. Ottar fremstår som en ualminnelig klok og mentalt sterk mann. Det lar seg lese i hans dagboknotater som vi får del i. Det trer fram gjennom beskrivelsen av hendelser i krigsårene og i portrettet av et livsløp i fredstid, i arbeid, fritid og som familiefar.

Svein Sæter har valgt å bygge framstillingen rundt tre personer; Ottar, moren Gunnhild og Ottars mer kjente bror; Knut Haugland. Dette gir fortellingen driv og er et godt grep for å forstå hvor meningsløs og krevende krig og krigens hverdag kan være.

Mor Gunnhild sitter på Rjukan. Hun mister mannen Olaf, hun savner de to guttene sine som hun ikke har sett på flere år. Hun opplever krigens forløp dag for dag, hun opplever bombingen av Vemork og fabrikkene på Rjukan. Flyalarmen går til stadighet. Det er vondt å holde ut. Kiloene renner av henne. Likevel klarer hun på beundringsverdig vis å legge til side mat og få sendt pakker til Ottar i KZ Stutthof i Polen. Forsendelsene han mottar er med og redder Ottar, og den gripende dagboka hun fører, hjelper henne til å stå i det – i en krig som visst aldri ser ut til å ta slutt.

«Krig. Mor. Bror» er blitt ei viktig bok – på flere plan. Forfatteren er forsiktig innom dette temaet når han i forordet omtaler sin første besøksreise til Gdansk. Selv der støtte han på en nynazistisk demonstrasjon. I etterordet er han tydelig: Dette er ei universell, tidlaus historie om humanisme – fridom, solidaritet, respekt. I et annet perspektiv bidrar boka til forståelsen av motstandsarbeidet i Øvre Telemark og hvordan vanlige folk gjennomlevde fem vonde år.

Framstillingen av Ottars opphold i Stutthof er vond og sterk lesning, men framstillingen er enda bedre i beskrivelsen av dødsmarsjen som startet på morgenen 25. januar 1945. 11.500 utmattede fanger som har klart å overleve i dødens forgård. Nå skal de gå minst to mil hver dag i sju dager – i kulde, vind, snø, slaps. Den som blir hengende etter får et skudd i nakken. De setter kurs mot det ukjente, mot kaoset. Flertallet kommer aldri hjem.

Forfatteren har lagt ned et imponerende arbeid for å få lagt brikkene kronologisk i dette barbariske handlingsløpet. Ottars dagboknotater, som dels gikk tapt og ble gjenskapt av Ottar selv, har vært et utgangspunkt, men det trengtes flere kilder. Sæter har søkt i flere retninger, også til medfangers dagbøker, til andre bøker som er utgitt i Norge og Danmark. Besøk i Polen og historisk litteratur om dødsleiren Stutthof har han også kunnet dra nytte av. Slik er framstillingen blitt konkret, helhetlig og troverdig, i all sin grufullhet.

For vel 20 år siden samtalte undertegnede med Ottar Haugland med henblikk på å skrive ei bok om ham. Dette lot seg av flere grunner ikke gjøre. Den avgjørende grunnen var at Ottar mente den riktige ambisjonen måtte være å lage en beretning om hans krigsopplevelser beregnet for familien – et arbeid som for så vidt allerede var i gang.

En fristes til å tenke at han var ikke mer opptatt av seg selv enn at perspektivet måtte bli slik. Også her har han et felles trekk med broren Knut. Knut måtte bli nærmere 90 år for å la seg overbevise om at det burde skrives ei bok om livet hans. Da ringte han til Svein Sæter, og resultatet kjenner vi; boka «Operatøren», (2008), som på vellykket vis ble skrevet i jeg-form. Gjennom arbeidet med Knut Hauglands liv ble Sæter også kjent med Ottars historie.

Svein Sæter har skrevet flere sakprosabøker. Som forfatter er han en dyktig håndverker. Også i denne boka, som han har valgt å skrive på nynorsk, flyter språket godt. Det er blitt ei svært spennende og lesverdig bok. Dramaet, som mest handler om krigsårene, er i rikt monn til stede i Ottar Hauglands liv. En av forfatterens viktigste utfordringer er å sikre at opplevelsen av dette ivaretas og – om mulig – at leseren samtidig får en perspektiv-forståelse av handlingen. Svein Sæter har med biografien om Ottar Haugland klart begge deler.

Trond Aasland

Svein Sæther: Krig. Mor. Bror.

Samlaget, 2019

TIL TOPPEN AV KIRKEN

Hydros historie

Her kan du lese 25 artikler som gir fordypende kunnskap om de temaene som presenteres i utstillingen Gnisten i Lysbuen-museet på Notodden.
Artiklene er skrevet av Trond Aasland


Ved inngangen til 1900-tallet

Starten på et industrieventyr

Fra forsøksanlegg til den store fabrikk

Arbeider og ingeniør

Gründer og monark

Gründeren Sam Eyde

Kristian Birkeland

Sigurd Kloumann

De som var der – og de som kom til Notodden

Vann, strøm og bane

^ Topp

Forrige side: Lysbuen
Neste side: Ved inngangen til 1900-tallet

Personer som har vært med på fløting i Føllsjå – Fulldøla fra ca. 1900

Halvor Vassbotten
Olav M. Anundskås Vassbotten
Hans Vassbotten
Magnus Vassbotten
Niri Vassbotten
Hans Jonrud
Hålje Jonrud
Gunleik Jonrud
Torgrim T.Vik
Mattis Vik
Torkil Vik
Jon Anundskås
Halvor Dokka
Niri Solli
Jon Solli
Olav Solli
Arnfinn Helleberg
Jon Dalviken
Hans Myra    (formann før ca.1960)
Eilev Myra    (formann etter ca.1960)
Olav Storemyr
Halvor Sisjord
Gunulf Nykås
Torbjørn Hjartsjø (Elveinspektør)

Fløtere som har mottatt utmerkelser for sitt arbeid.

De som har mottatt Fellesfløtningens minnebeger i sølv for 30 år eller lengre sammenhengende tjeneste i Fløtningen.

Fløter Hans M. Anundskås                              1/2-1889
Fløter Eilev Myra                                               6/6-1914
Fløter Olav M. Anundskås Vassbotten         19/3-1886
Fløter Mattis Vik                                                 9/5-1894
Fløter Torgrim T. Vik                                        18/9-1902
Fløter Hans Myra                                            25/12-1880

De som har motsatt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid.

Hans Myra      (Begynte i fløtningen 1897 og holdt på til 1961) Kongens fortj.medalje i gull
Magnus Vassbotten    Kongens fortj.medalje i sølv
Hans Vassbotten         Kongens fortj.medalje i sølv

Klikk på bildet for en leselig utgave

TIL TOPPEN AV SIDEN

TIL INNHOLDSFORTEGNELSEN

Bygging av M/S Huldra

Disse bildene er fra et album alle tinfosarbeiderne som var med på bygginga av slepebåten MS Huldra fikk når båten var ferdig. Båten bukserte i mange år slep på Heddalsvannet. Båten ble bygd av Tinfos AS på «Slippen»

Albumets forside

De tekniske spesifikasjonene på båten

Prøvekjøring 6. november 1958

Dette bildet er tatt på begynnelsen av 60 tallet og viser «Slippen» slik den var på den tida M/S Huldra ble bygd der

I Telen 12. mars 1971 sto denne artikkelen om «Slippen»     Avskrift Ragnar Moen

Tinfos-slippen.
Det er vel ikke alminnelig at man bygger båter langt inne i fjellheimen, langt fra havet og det miljø en setter i forbindelse med skipsfarten, men det har faktisk blitt bygget båter på Notodden helt tilbake til 1852. Da det ble opprettet båtrute mellom Fjærekilen i Solum og Tangen i Heddal og båten som trafikkerte ruten, «Statsråd Stang» ble bygget her oppe. Det var ikke brygge her oppe op den tiden, så hjulbåten «Statsråd Stang»,  måtte ankre opp i Tinnesandbukta og passasjerer og gods måtte landsettes ved hjelp av lasteprammer.

I 1861 ble Løveid-kanalen åpnet for trafikk, og Notodden fikk da direkte forbindelse med havet. «Statsråden» var for stor til å kunne passere kanalslusene og det ble derfor bygget en noe mindre hjulbåt, som fikk navnet etter kanalens far «Amtmann Aall».
Notodden hadde båtbyggeri ganske tidlig. I 1860 hadde Ole O. Haave et verft på Notodd-tangen, der hvor Salpeterfabrikken nå ligger, og Mathis Tinne bygget skuter på Teksten, der Carbidfabrikken senere ble oppført . Bl. a. ble det bygget en skonnert i 1868 av Jon. Brevik for regning O. O. Haave. Skonnerten fikk navnet «Kvikk». Båten havnet tilslutt hos en skipsreder i Kragerø.

Allerede i 1929 anla Tinfos Papirfabrikk slipp nede på Notodden- tangen for bygging av tre lektere, og fremover til 1952 gikk det stadig trelektere av stabelen for bedriftens regning. Etter 1952 ble det slutt med bygging av trelektere og siden er det bare jernlekter som blir bygget. I dag står jernlekter nr. 73 på Tinfos beddingen. En del av de gamle trelekterne ligger fremdeles nede ved Papirfabrikken, men de er ikke lenger i bruk, da de er upraktiske og trenger langt mer vedlikehold en moderne jernlekterne. Halvor Kantebakke har arbeidet ved Tinfosslippen i 31 år, og han kan berette mange historier fra sin tid som arbeider og som slippformann fra 1945, da han overtok jobben etter Kristoffer Fink. Den første tiden hadde vi bare en slipp her nede, forteller Kantebakke. Den ble også benyttet som bedding for bygging av trelektere. Det var en tungvint måte å arbeidet på, og det ble langt lettere, da den første beddingen ble bygget i 1947. Siden har verftet fått ytterligere to opphalingsslipper for lektere og slepebåter, samt en mindre slipp for småbåter. Tre lektere måtte helst på slippen flere ganger i året «driving», tjærebrenning og reparasjon av trebunden som naturlig nok var sterkt utsatt for å bli skadet under buksering og skubbing i slusene i Løveid og Skien. Jernlekterne er langt mer robuste og tåler en støyt og tas vanlig på land annet hvert år for stoffing og reparasjon i forbindelse med lekkasjer eller vedlikehold av plankegarneringen innenbords.

Det er ikke bare bygging og vedlikehold av lektere som foregår nede på Tinfosslippen, kan den daglige lederen ing. Bjarne Hognestad fortelle. Taubåten «Huldra» er bygget her nede, og bedriftens øvrige slepebåter «Tinfos», «Staupfos», «Sagafos», «Lifos» som daglig, sommer som vinter tauer lektere fra og til bedriften, trenger ettersyn skal de holde høyeste klasse i Norsk Veritas. Taubåtene blir trukket på land for bunnbesiktigelse hvert år, og for annen besiktigelse hvert tredje år. «Slippen» beskjeftiger f.t. 15 mann, men styrken kan være oppe i 20 mann på den travleste tiden. Samtlige en snakker med mener at «Slippen» er en trivelig arbeidsplass. Det kan være litt surt og trekkfullt her nede vinterstid, men når våren kommer og sommeren kommer er det rene ønskestedet som en arbeidsplass.
I.

At gamle avisartikler har mange feil er vi oppmerksome på, så vi har forespurt Arne Karlsen som har mye kunnskap om båttrafikken på Heddalsvannet om dette, han sier følgende…

«Artikkelen ble nok ikke kvalitetssikret før den gikk i trykken, den inneholder en del feil. Journalister skriver ikke alltid slik intervjuobjektet forteller og sier. Her er feil både når det gjelder slepebåten Staupfos sin motorstørrelse og slepebåten Tinfos maskinkraft. Det vanlige var at det var mannskap på lekteren i elveløp og slusinger. Under normale forhold styrte man ikke lekterne over Heddalsvannet og Norsjø. Skipperen hadde oversikten hvordan slepet gikk både i elveløpa og over fjordene (her Heddalsvannet og Norsjø).  En får også et inntrykk at hjulbåten Statsraad Stang ble bygget her oppe. Den ble bygget i England i 1851, demontert og fraktet til Skien, montert ved Gåsodden i Fjærekilen og gikk av stabelen her i desember 1851. Sin første tur mellom Fjærekilen og Tangenbrygga hadde den 12.mai 1852. Den ankret opp ved Tinnesandbukta, der måtte folk og gods bli rodd i land med prammer, og den hadde flere andre stoppesteder på vegen opp vassdraget. Båten leverte og tok ombord varer og passasjerer. Den ble tatt ut av fart her i 1866.
Det er og noen feil når det gjelder seilskutene som ble bygget. Den første skuta til Ole O. Haave ble bygget i 1865 og femte og siste 1869. Det ble bygget en skute til ved det andre verftet i det samme tidsrom.»

Vi syntes likevel avisartikkelen er morsom og lar den derfor stå for journalistens regning, men med disse rettelsene.

I Telemark Arbeiderblad 26.09.1949 kan vi lese denne arikkelen

Tinfos båtbyggeri.
Den trange porten er reine barrikaden å komme gjennom. En stor vedhaug gjør det nødvendig for en bladneger å krabbe på alle fire for å komme inn på tomta til båtbyggeriet til Tinfos fabrikker. Og vi må krabbe ytterligere for å komme på talefot med Hans Kasin fra Heddal. Han har tatt plass innunder kjølen på en ny lekter. Bunnen er ferdig, og nå er det tjæredrevet som trues på plass. Tette skal lekterne være om de skal tåle den påkjenningen det er å frakte selluloseballer for Tinfos mellom Notodden og Vaterlo. For en slik lekter brukes i om lag 20 år før de må gi tapt for tidens tann og vike plassen for en ny. Tinfos har mellom 40 og 50 lektere i drift nå, sier Kasin. En del måtte kasseres i fjor, og det tar 4 måneder å lage en ny.
— Og materialene?
— De blir laget ved Tinfos eget sagbruk. Så bedriften er nesten sjølberget når det gjelder byggina.
Vi treffer arbeidsformannen ved båtbyggeriet, Halvor Kantebakke fra Heddal, utenfor slippen med en stor rull med arbeidstegninger under armen. Han forsvinner inn i spisebrakka og vi følger etter som en skygge.
— Denne brakka er for liten, sier han, og ser seg omkring. Her inne sitter alle som arbeider ved slippen og spiser, og da sitter vi formelig oppå hverandre. Ellers er det et koselig rom med lyse vegger og bra inventar.
— Har dere nok å gjøre?
— Ja det er her det foregår, sier han, og smiler. Vi klarer 2 nye lektere på et år og ellers har vi reparasjoner ved siden av. Båtbyggeriet tok til i 1930 og siden den gang har vi bygget 20 lektere.
— Hvor mange mann er dere om jobben?
— 11 mann og hver er spesialisert på de forskjellige felter. Noen reparerer lektere og noen lager nye. Ved Tinfos Papirfabrikk er det smie som lager de forskjellige nagler vi bruker.
— Klarer dere å dekke behovet?
— Ja, bortsett at vi måtte gå til innkjøp av 2 lektere fra Risør i sommer, så klarer vi å dekke det som
skal til.
— Hvor mange baller kan en lekter ta med seg?
— Den kan ta 200 tonn, i ett tonn går det 5 baller, så da skulle det bli 1000 baller. Slepebåten tar som regel 4 lektere på èn tur, så det blir nå noe av det sier Kantebakke og forsvinner ut på slippen for å hjelpe til med å løfte kjølen på en nye lekter.

Boye

Avskrift:  7. mars 2018 Ole Arvid Vassbotten

Arne Karlsen har forøvrig skrevet to artikler her på hjemmesiden om båter og båttrafikken Heddalsvannet. Du kan se disse artikklene her

Et kjent syn for mange, MS Huldra i arbeid ved utslagsplassen på Nesøya.
(Bilder fra Norsk skogbruksmuseum)

Ansvarlig for denne siden: Ole Arvid Vassbotten

TIL TOPPEN AV SIDEN

Nyheter fra Notodden Historielag

Nyheter fra Notodden Historielag

Vi har åpent hus i Grønnbyen hver tirsdag fra kl. 18:00.     Velkommen!

27. august 2022
Minnetavlen ved husmannsplassen Grotbekk ble avduket, et samarbeid mellom Notodden Historielag og samfunsutvalget i Notodden kommune se bilder her

Mars 2022
Notodden historielag holdt årsmøte på Speiderheimen 1. mars og valgte da John Einar Oterholt til ny styreleder etter Ole Arvid Vassbotten, som har ledet styret de 6 siste årene.
Etter årsmøtet består det nye styret av: se her

 


ÅRSSKRIFT 2021 i salg nå!

 

Årets årsskrift selges nå hos
Norli Tuven og Gransherad handelslag
kan også bestilles hos Notodden Historielag.
Du kan se innhold her

 

Medlemmer får det i postkassa.

 

 

 

8. desember 2021
Årskrift 2021 foreligger og er i salg på Norli Tuven, kan også bestilles fra historielaget. Til medlemmene blir det distribuert pr. post.

23. oktober 2021
Les historien om dr. Janke som var en kjent og kjær lege på Notodden i tidsrommet  1905 – 1922. her

10. oktober 2021
Les hva Varden skriver den 23. september 1922 om Notodden og den store Fylkesutstillingen som ble arrangert fra 23/9 til 3/10 1922  Se siden her

17. september 2021
Også i år har NIA i samarbeid med Notodden historielag et opplegg for de videregående skolene i Telemark der ungdomene er på en vandring i verdensarven. Opplegget er et pedagogisk formidlingsopplegg i den kulturelle skolesekken i Telemark fylke. Elevene er også i år på sentrale verdensarvsteder, bla. i Grønnbyen. På alle stedene var det et lite rollespill for å vekke interessen hos elevene. «Skuespillerne» var ansatte i NIA, men også andre deltok, som her i Grønnbyen der Kjell Lia og Willy Lien var sentrale personer. Dette prosjektet har blitt stort, i år er ca. 800 elever med og pågår hver dag i hele september. se bilder her

1. september 2021
Se bilder fra rusleturen langs Gamle Vestsidavegen som Notodden Turlag sammen med Notodden Historielag arrangerte søndag 29. august 2021 se mer her

Søndag 29. august arrangerer Notodden Turlag i samarbeid med historielag en rusletur med historisk innhold langs Heddøla og den gamle og den nye Vestsidavegen. Oppmøte ved Hustveitfjøset, Nordre Vestsidaveg 135 kl. 11.00 Notodden historielags folk forteller undervegs om husmannsplasser i området og den gamle Glittenberggruva. Husk godt skotøy, det kan være vått. Ta gjerne med niste.
Værforbehold.
Se turlagents hjemmeside ang. påmelding klikk her for å komme til siden


Boktips

Husmannsplassar i Notodden kommune bind 3 Søndre Vestsida er ei bok med varig verdi, ikke bare for dem som er interessert i slekt, men også for dem som vil bli kjent i nærmiljøet og er interessert i lokalhistorie.

Boka selges både i Telemarkens bokhandel og hos Norli Tuvensenteret. Vi selger også boka selv, og sender den gjerne om du skulle ønske det. Ta kontakt på epost eller FB!

Se mer her

 


15. desember 2020
Det har vært en del etterspørsel etter «Husmannsplassar i Notodden, Notodden by bind 1» etter at bind 2 Lisleherad og Tinnegrend bind 3 Søndre vestsida kom ut. Bind 1 er dessverre utsolgt, men nå har vi fått åpna boka for fritt innsyn på Nasjonalbiblioteket.

Du kan lese boka på NB her

 

 

 

2. desember 2020
Årsskrift 2020 er nå sendt ut til medlemmene, det ligger også til salgs hos bokhandlerne.
Årsskriftet er 37. årgang og er gjennomgående illustrert med fargebilder. Stoffet har som vanlig stor bredde. I forbindelse med 75 årsmarkeringen for frigjøringen er temaet i år  «Fra invasjon til frigjøring»  Alle artiklene er skrevet av lokale forfattere.

Se hva årets årsskrift inneholder på salgsiden her

 

22. september 2020
Se bilder fra NIA i samarbeid med Notodden historielags popupteater i Grønnbyen, et opplegg for å formidle verdensarvhistorien til ungdom i de videregående skolene. Se bilder her

8. september 2020

Se bilder fra rusleturen fra Kirkeparken til jernverket sammen med Kilden der Kjell Lia og Trond Ytterbø var turledere her

31. august 2020
Tusen takk til alle som møtte opp på boklansering!
Boka er nå til salgs i bokhandlene. Det er selvsagt også mulig å kjøpe bøker ved å sende melding til historielaget, enten på Facebook eller ved å sende mail til post@notoddenhistorielag.no.
På lanseringen var det pesielt stas at Notodden kommune v/ordfører Gry stilte med gratulasjoner og blomster. Vi kvitterer med 5 bøker til kommunen, som fordeles rundt om på institusjoner o.l. Vi har fått 100 000 kroner fra fondet for Idrett og Kultur (i Notodden kommune), en sum som kommer svært godt med når man skal trykke ei slik bok. Se bilder fra lanseringen her

31. august 2020
Vi er stolte over å presentere enda en ny bok (bok 3) som altså denne gangen handler om husmannsplassene på Søndre Vestsida. Av innhold på de 460 sidene kan du bl.a. lese slektshistorie fra 75 husmannsplasser og mindre sjøleierbruk, generell historie om husmannsvesenet, litt om gårdene plassene lå under, mange historier som er fortalt, omtaler av personer som har stått i avisene, transkriberte kontrakter og protokoller. Det er også med kapittel om tømmerfløting, stiftinga av Ytre Heddal Arbeiderlag samt et omfattende kapittel om livet langs elva Hevreåo «Liv og verksemd langs Hevreåo» Her tar vi for oss bruken av elva som drivkraft og den nyere bebyggelsen Kvennhuskasin som vokste fram nederst mot Heddøla. Det er også kart og GPS-lister som viser hvor alle plassene ligger, samt ca. 325 unike bilder. Kjøp boka her

27. november 2019

Historielaget arrangerte sitt årlige julemøte. Ca 40 møtte fram for å høre Trond Aasland holdet foredraget «Til Telemark med A.B. Wilse» På møtet ble også Notodden Historielags årsskrift 2019 presentert av Knut Jordheim som er redaktør. Som vanlig var det kaffe, kake og utloddning.

10. november 2019
9. november 2019 arrangerte NIA i samarbeid med Notodden Historielag «Arkivdagen 2019» på Teledølen kulturpub.
Se bilder fra arrangementet her

24.  oktober 2019
Husmannsplassgruppa holdt foredrag på Kafe Olea. Se fra tilstelningen her

24. oktober 2019
Se høstens aktivitet i samarbeid med NIA (Den kulturelle skolesekken) her

8.oktober 2019
Historielaget arrangerte sammen med NIA «En vandring i
verdensarven». Det var en kort, men innholdsrik tur som startet i Kirkeparken, gikk gjennom boligområdet på Villamoen til Hydros Admini og videre til Grønnbyen. Les mer her

15. september 2019

Historielaget arrangerte sin årlige «tematur» sammen med Notodden turlag. I år gikk turen fra Teinåtangen til Yli der vi hadde fokus på husmannsplassene i Yliområdet. Se bilder fra turen her

31. mars 2019
Les om «Gullmannen» Halvor som vokste opp på husmannsplassen Langedok u/Øvre Haave i Lisleherad som fant den fantastiske gullskatten på Nedre Hoen i Hokksund. Skatten som var så stor at regjeringen måtte bestemme finnerlønnen.  Den ble faktisk så stor at den måtte fordeles over to år for å unngå å velte statsbudsjettet! Les mer her  (NRK)

Link til Gullmannens familie på heddalsslekt.no her

Boktips: Vi kan anbefale boka «Husmannsplassar i Notodden kommune bind 2 Tinnegrend og Lisleherad» som ble utgitt i 2016. Dette er en bok som ikke bare er interessant for de som har slekt i området og de som er interessert i slektsforskning, men også andre, da den inneholder beskrivelse av gårder og plasser, har mange artige historier og ikke minst kan være en spore til å finne disse plassene da den inneholder GPS-koordinater til alle omtalte plasser. Boka kan kjøpes hos oss, byens bokhandler ( Tuven og Telemarkens bokhandel ) eller bestilles på vår hjemmeside.

Les mer om boka her


1. desember 2018

I disse dager sender Notodden Historielag ut sitt innholdsrike årsskrift. Årsskriftet er 35. årgang og er nå er gjennomgående illustrert med fargebilder og stoffet har som vanlig stor bredde.

Tema i år: Kulturminner

Se mer om innholdet her

 

10. juni 2018 Vi har nå systematisert forhandlingsprotokoller for Notodden kommunestyre og Hitterdal formannskap. Protokollene kan leses i historielagets hus og det som er interessant kan kopieres eller avfotograferes. Se liste over det vi har. Notodden her Heddal her

Vi selger Ove Eriksens bok «Murukleiven»
Murukleiven er en historisk roman basert på de virkelige hendelser Heddølen Tov Murukleiv opplevde fra 1808 til 1814 – fra å være en ustraffet musketer ble han en mafialignende forbryterhøvding. Det finnes mange myter om «Murukleiven», i denne boka får vi en historisk riktig framstilling av hans liv. Gå til salgssiden her

 

 

 

3. januar 2018 Under fanen «Nyere historiske fotografier»  kan du se «nyere» bilder fra vårt område. Til nå finner du bilder fra Tuven industriområde og Sætreområdet på 70-tallet, bygging av slepebåten «MS Huldra» på Slippen, Telemark Mineralvannfabrikks nye anlegg på Tuven, riving av Viktoria hotel og en blanding av bilder fra Notodden i litt nyere tid. (Flere bilder kommer etter hvert) se sidene her

15. november 2017 Notodden Historielag har hele samlingen av Widerøe flyfoto fra Notodden kommune. Det vil på denne hjemmesiden etter hvert komme bilder som dekker hele Notodden by, Heddal øst/vest og Lisleherad.  Se bildene her

7. oktober 2017. Se bilder fra byvandring i regi av NIA. De starta i Grønbyen og vi holdt museet åpent. Se bildene her

6. oktober 2017. 5. klassinger får oppleve en dag for 100 år siden.

-Museumsformidler Jon Harald Aspheim forteller at de istedenfor guiding ville lage en tidsreise hvor medlemmer av historielaget spilte rollefigurer. Se avisartikkel fra Telen + her

 

Søndag 13. august arrangerte vi tur sammen med Notodden turlag,
se bilder fra turen her

 


3. august 2017
Historielaget deltok på Studiobandet HSN Notodden sin lansering av
låta «Murukleiven».  Studiobandet har hatt et tett samarbeid med historielaget, spesielt Ragnhild Kaste Kaasa og Inger Johanne Bakka har bidratt med fakta om Tov Murukleivs liv… hør sangen og les mer her

 

24. april 2017 fikk vi besøk av elever fra Høgås skole
Elevene fikk oppleve en dag slik den kunne fortone seg for 100 år siden
Se bildene her


Inger Johanne Bakka utnevnt til æresmedlem av historielaget
Asbjørn Moen hadde på årsmøtet 28. februar 2017 gleden av å utnevne Inger Johanne Bakka til æresmedlem i Notodden Historielag. Asbjørn holdt en tale for Inger Johanne der han på en fremragende måte fikk fram det Inger Johanne har betydd for laget. Inger Johanne kom inn i historielaget i 1987, siden har hun vært en trofast bidragsyter på mange områder både som turleder og med styreverv. I senere tid har hun ofra seg fullt og helt som en av forfatterne med husmannsplassbøkene laget har gitt ut. Les mer her




Husmannsplassar i Notodden kommune bind 2
Tinnegrend og Lisleherad

Notodden historielag selger boka i Grønnbyen tirsdager 18-21 (Eller etter avtale) og kan dessuten bestilles på epost: post@notoddenhistorielag.no
Dersom boka må sendes kommer det frakt i tillegg.
Selges nå også i byens bokhandler.
(Telemarkens Bokhandel AS og Norli
Tuven)  Pris kr. 450,-

Se omtale i Telen her
Se avisartikkel fra boklansering her
Gå til boksalgsiden her
Se fra lanseringen på Kafe Olea her

 


Nyhet! Bilder fra årskriftene 2014 og 2015  «Gamle bilder forteller» er nå tilgjengelige på hjemmesiden.  Her kan du se bildene i en større utgave. Se bilder fra årsskriftet 2014 her , 2015 her og 2016 her

14. agust 2016 arrangerte vi fellestur sammen med Notodden turlag til husmannsplassene i Håbergmarken. Øyvind og Synnøve Håberg tok imot oss på Håberg i et strålende vær og med Ingebjørg Øya som turleder og Øyvind Håberg som kjentmann gikk et følge på 30 personer rundt til de forskjellige husmannsplassene … se bilder og les mer her

Ordførerbesøk i Grønbyen. 26/4 16 fikk vi besøk av ordfører Gry i Ordførerbesøk
historielagets hus i Grønbyen. Ordføreren fikk se hva vi jobber med
og samtidlig fikk hun en befaring på huset som det nå er bevilget penger til å utbedre. Les mer her

«Notoddenpatrioten» Asle Bjerva fyller i år 60 og i den alderen har en jo som han selv sier to av alt. Så da en unik mulighet dukka opp kjøpte han likegodt en gave til seg selv som i alle fall ikke alle har fra før, en fotosamling på ca 600 000 bilder! … les mer her

Ny artikkel på hjemmesiden: Se artikkelen om «DS Tinfos, Notoddens første båt» som Arne Karlsen har skrevet for Notodden Historielag her

Notodden kommunes kulturpris for 2015 gikk til Ragnar Moen. Dette var spesielt gledelig for Notodden Historielag, som var en av forslagsstillerne. Du kan lese om det  her

Velkommen til Notodden Historielags presentasjon av historiske fotografier. Under menyen «Historiske fotografier» vil du nå etter hvert finne en presentasjon av lokale fotografer og bilder disse fotografene har tatt i vårt nærområde. Du kan se siden her

Samarbeid mellom Notodden Historielag og Notodden Turlag
om skilting på Upp-Åsen og ved Hollagruvene.
18. november ble det satt opp infoskilt ved Upp-Åsen og ved Hollagruvene. Historielaget  har vært behjelpelige med å finne opplysningene om den gamle husmannsplassen og gruvene.
Du kan se bilder fra begivenheten her

Oktober Etter å ha konstatert store råteskader og lekkasje på garasjetaket i Industrigata 6, ble det bestemt at dette måtte det gjøres noe med. Kjell samla da en dugnadsvillig gjeng og satte i gang. Etter flere dager og helger framstår nå garasjen som «ny». Taket er tett og råteskadene er borte, så nå vil den holde i mange år. Bilder fra dugnaden kan du se her

SE HER! Nå kan du på vår hjemmeside lese om fløtings-aktiviteten i både Heddalsvassdraget og Tinnvassdraget. Sidene er ment som en forklaring på hvordan dette arbeidet gikk for seg både i tekst og bilder. I Heddøla ser vi tømmerets vei helt fra starten øverst i Hjartdal og til det ender i Hegglensa ved Heddølas utløp. I Tinnelva tar vi for oss fløtingsaktiviteten helt fra skogene rundt Tinnsjø og til tømmeret ender i Tinnålansa. Du finner siden her

Andre hjemmesider av interesse

Samling av hjemmesider som kan være av interesse

Her kan du se Ragnhild Kaste Kaasas Heddalsside Privat hjemmeside

Digitalt Museums hjemmeside Norske museer og arkiver på nettet

Kulturminnesøk Her kan du søke etter kulturminner i hele landet (Riksantikvaren)

Telemarkskanalen Telemarkskanalens hjemmeside

Historier Historier fra Notodden og omegn

Rjukan og Notodden 1917 del 1 på Youtube (film uten lyd)

Rjukan og Notodden 1917 del 2

Notoddenfilm del 1 link til Telen

Notodden 25 år – Kommentarer ved Ragnar Moen (film)

Lidwall & Søner AS Svensk side som handler om fløtningsbåter

Gransheradsoga på nett Boka er søkbar på Nasjonalbiblioteket. Her kan du også finne andre nyttige bøker, blant annet Norske Gardsbruk.

Hitterdalsboken på nett Gårds og slektshistorie fra Heddal, Notodden og Lisleherad

Nasjonalbiblioteket Søkbare skanna bøker på nett

Historien om Heddøla bru

Litt om Heddøla bru
Før vestsida i Heddal fikk bru var det ferge over Heddøla fra Lysthusstranda og over til Buskøya på Vestsida. Ferga hadde plass til både hest og vogn, til persontrafikk ble det brukt en mindre robåt. For at ikke ferga skulle bli tatt av strømmen var den festa til en stålvaier som var spent over elva. Fergemannen hadde hus på vestsida av elva og når en skulle over ringte en i en bjelle. Men trafikken ble etter hvert større og krav om en bru tvinga seg fram. I 1909 kom brua og den siste fergemannen Lars Hansen Moen mista jobben. Lars satte da opp et skilt på fergestedet der det sto: «Ingen overfart ved Moen, full overfart på broen. Ærbødigst Lars Hansen Moen» I etterkant søkte han kommunestyret om fortsatt å få bo i «sundstuen» og videre om at han måtte få utbetalt lønn ut perioden, noe kommunestyret innvilget.
Heddøla bru sto altså ferdig i 1909 etter mange utsettelser, Kampen verksted som produserte brua greide ikke å levere til avtalt tid noe kommunestyret likte dårlig og påla verkstedet dagbøter, men dette ble i et senere kommunestyremøte omgjort da enkelte representanter mente at ingen var skadelidende på grunn av forsinkelsen! Men altså i 1909 var brua på plass og det ble en ny hverdag for folk på vestsida av elva. I de neste 50 år gjorde brua tjenesten, men trafikken ble større og krevde sitt. I 1956 var ny bru på plass (brua som er i bruk i dag).
Dette betydde aldeles ikke at den gamle brua hadde utspilt sin rolle! Vi ser mange eksempel på gjenbruk av bruer, noe som også skjedde med den gamle brua. Den ble flytta til et mindre vassdrag i Vest-Telemark litt nord for Vinje. Brua hadde der fremdeles skiltet «Heddøla bru 1909» over kjørebanen, men i bygda ble den til daglig kalt «Heie bru». Ikke før i 2013 ble brua bytta ut med en betongbro, så den gamle «Heddølabrua» gjorde tjenesten i over 100 år!

Den første brua over Heddøla ble åpna 1909  (Digitalt museum)

Ledelensene ved brua var lenge synlige  (Digitalt museum)

Ny bru kom på plass i 1956  (Digitalt museum)

Fra badeplassen på nedsiden av brua  (Postkort)

«Heie bru» i Vinje, den tidligere Heddøla bru. Her var brua i bruk til 2013. Skiltet over veibanen der det sto «Heddøla bru 1909» ble aldri tattt ned!  (Instagramfoto)

Slik ser den nye «Heie bru» ut i dag    Foto: Ole Arvid Vassbotten 2020

Heddøla bru    Foto: Ole Arvid Vassbotten 2018

Som en liten kuriositet tar vi med dette avisklippet fra 1961. Det var en populær sport å hoppe fra «Bøylen» på brua

TIL TOPPEN AV SIDEN

Kurs i slektsgransking

Bilder fra siste kveld på et vellykket slektsgranskingskurs.

Det var stor interesse blant elevene

Inger Johanne, en veteran blant slektsforskere

Ragnhild var en meget dyktig lærer

Kaffislaberas i pausa

Praten gikk livlig

Engasjerte elever

Bjørg forteller om sin egen slekt. En av oppgavene på kurset handlet om en familie som også er Bjørgs slektninger, og hun kunne fortelle hvem alle personene på bildet var.
Dessuten hadde hun en liten historie om et par av dem. Dette gjorde oppgaven ekstra interessant! Takk til Bjørg 🙂

Ikke alle hadde tid til lang kaffipause 🙂

Foto og ansvarlig for denne siden Ole Arvid Vassbotten (13/3 2012)

Bilder fra slektsgranskingskurset.


Ragnhild og Inger Johanne i full gang med å lære sine lydhøre elever hvordan en går fram når en leter etter sine forfedre.
(for større bilde klikk på bildet)

–**–

Notodden Historielag arrangerer nybegynnerkurs i slektsgransking med data.
Oppstart: Torsdag 2. februar 2012  på Notodden bibliotek.
Kursavgift: kr. 300,-

Det er en fordel hvis deltakerne har med egen bærbar PC, med trådløst nettverkskort.
Ta gjerne med opplysninger om egen slekt, det blir mulighet for å jobbe med egen slekt utover i kurset.

Kurset vil gå over 5 kvelder på disse datoene:
Torsdag 2. februar
Torsdag 9. februar
Onsdag 15. februar
Torsdag 1. mars
Torsdag 8. mars
Alle kvelder starter kurset kl. 18.00 og varer ca. 2,5 time

Vi vil ta for oss digitale kilder, fortrinnsvis på Digitalarkivet. Fokuset vil ligge på å finne opplysninger om egne slektninger bakover i tid (aner), men det kan også være aktuelt å leite etter sidegreiner, som søsken til besteforeldre, oldeforeldre osv.

Lærere: Ragnhild Kaste Kaasa og Inger Johanne Bakka

Kurset er fulltegnet.

Program (her kan det bli endringer)

Foto: Ole Arvid Vassbotten