Arbeider og Ingeniør
Neste side: Møte i flommen
itumadm
Hydros livsnerve over fjellet
En dag i 1908 sa Petter Andersen farvel til sin arbeidsplass ved Åbjøra kraftverk i Aurdal i Valdres, tok med seg kone og ungeflokk og satte kurs mot Telemark. I Busnesgrend ved Tinnsjøen ventet helt andre oppgaver. Oppdraget var å…
Banen som satte standard og ble en livsnerve
Jernbanen fra Notodden til Rjukan – Tinnosbanen og Rjukanbanen – er i dag et fredet kulturminne. Da den ble åpnet i 1909, var den et mesterstykke i hurtig jernbanebygging. Da den to år seinere ble elektrifisert, satte den standard for…
Arnested Tinnefossen
Uten Tinnefossen ville verken Tinfos jernverk eller Notodden salpeterfabriker ha blitt etablert. Det var den stegvise utnyttelsen av kreftene i Tinnefossen som la grunnlaget for den store industrireisingen på Notodden tidlig i det 20. århundre. Mange steder i Norge er…
O.H. Holta gjorde valget lett for Eyde
Hvorfor ble Notodden Norsk Hydros første produksjonssted? Hvorfor kan vi med rette si at Hydros vugge sto på Notodden? Det beste svaret er antakelig at det var her alle nødvendige brikker falt best på plass for å virkeliggjøre de høye…
Ved symaskinen jobbet «gullfuglen»
Midt i de harde 30-åra skjedde det også noe positivt. Ny industri kom til Notodden. I tillegg til Kunstsilkefabrikken var Hydros flytting av selskapets sekkefabrikk fra Lillo i Oslo til Notodden et av flere viktige tiltak som bidro til å…
En industriarbeider
De første årene var Hydro nærmest som et prosjekt å regne. Det preget også arbeidet og samarbeidet på Notodden. Her opplevde Saamund Bergland (1881-1978) og arbeidskameratene for første gang at de var med på å skape en framtid. For seg…
De som var her og de som kom til Notodden – noen korte rallarhistorier
Da far kjøpte stua, (Kaasa, like ved Anundskås-plassene), var det bare ett rom i den, men han bygde til så det ble to – ett rom og kjøkken. Det ble likevel trangt da far tok til seg sin svigermor og…
En by vokser fram
«Notodden er Nordens Klondyke. Som en paddehat er den skudt i veiret og er da som en saadan meget «løs i fisken» til en stad at være,» kunne vi lese i Socialdemokraten den 5. desember 1908. Det var vel fire…
En mann som visste råd
”Fra nytår 1909 fik vi en stærk og langvarig kuldeperiode, og Tinnsjøen frøis til som aldrig før. – Slæpebåten Skarfoss slæpte træfærgen, men denne var jo meget bredere end slæpebåten som derfor måtte slå råken tre ganger for å få…