Kategori: Ukategorisert

14. agust 2016 arrangerte vi fellestur sammen med Notodden turlag til husmannsplassene i Håbergmarken. Øyvind og Synnøve Håberg tok imot oss på Håberg i et strålende vær og med Ingebjørg Øya som turleder og Øyvind Håberg som kjentmann gikk et følge på 30 personer rundt til de forskjellige husmannsplassene som lå under gården. Det er i alt 7 plasser og følget var innom alle. Ingebjørg fortalte om husmannsvesenet og levevilkårene på den tiden, Øyvind hadde også litt og fortelle om de forskjellige plassene.

Håberg, gården til Øyvind og Synnøve Håberg

Gården har en fantastisk utsikt ut over Heddal

30 personer med smått og stort gjør seg klar til å se tufter etter husmannsplasser

Ingebjørg Øya var turleder

Med kjentmann Øyvind Håberg i spissen gikk følget fra plass til plass

Stopp ved gamle tufter etter plassen Su-Langemyr

Ingebjørg hadde mye å fortelle og deltagerene fulgte interessert med

Her er det stopp ved Su-Sveinsrud.

Ingebjørg forteller om levevilkårene til husmennene

Øyvind hadde også en del å fortelle om de forskjellige plassene

Finn og Ragnhild diskuterer sopp

Håbergmarken var en usedvanlig velstelt skog og deltagerene greide ikke å gå forbi blåbæra som det bugna av i skogbunnen

Utsikt fra Turkeliåsen

På Kolsrud ble vi møtt av hardingfelespel, et høydepunkt på turen! Einar Øverland spilte der slåtter etter den kjente spelamannen Ole Olsen Kolsrud som i sin tid bodde på denne plassen

Tilhørerne koste seg med fint slåttespel, en spesiell hendelse for mange

To som er godt kjent med husmannsplasser i distriktet, Inger Johanne Bakka og Ragnhild Kaste Kaasa.

Til og med historielagets «altmuligmann» og fotograf måtte stoppe opp og høre på felespelet

Alle satt trollbundet og hørte på slåttespelet

Fra Kolsrud gikk turen ned til Håberg. Her utsikt mot Himingen (Se bildet større ved å klikke her)

Det var fantastisk flott å se en så velstelt gård, til og med «Gråtassen» hadde fått sin hedersplass på tunet

Deltagerne koste seg med niste, bålkokt kaffi og smaksprøver av gårdsprodukter

Øyvind forteller om gårdsdriften

Foto: Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa

---

En forventningsfull historieinteressert gjeng.

Guiden vår var utrolig dyktig og gjorde turen lærerik og spennende.

Deltakerne studerer den flotte kraftstasjonen

Dette er faktisk en lampe i en maskinhall

Vi studerer modell av området slik det var

Vannsystemet til modellene ble satt i gang slik at vi kunne studere virkemåten på sager, stamper, gruvepumper mm.

Modell av stampe

Guiden viser hvordan en gammel kvern virka

En interessant avdeling, fløtermuseet

På veimuseet fant Ragnhild akkurat samme moped ho lånte av faren sin da ho lærte å kjøre  🙂

Noe alle har/hadde et forhold til «Lierbommen»

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

---

Turen starta ved Nordbygda skole. Ingebjørg fortalte oss hvordan turen ville bli, hvor vi skulle gå og hva vi kom til å se. Det gamle navnet på stedet vi stod på ble kalt Flokeland, kunne Ingebjørg fortelle.

Første stopp var rett før læreren og lyrikeren Olav Kaste sitt hjem. Her leste Ingebjørg diktet Skrubbedalsnatten, noe som passet godt, vi kunne se opp på Skrubbedalsnatten der vi stod.

I flokk og følge mot «Den fysste bakken», som Magnhild Kaste Larsen fortalte at det het der. Det var mange lokalkjente med på turen som bidro med små historier og navn i området.

Her er vi ved Aase-Kaasa, og utsikten mot Lifjell var flott i det fine været.

Ingebjørg forteller

På veg mot en av Nørstrudgardene, der vi tok av inn i skogen til høyre for jordet.

Ingebjørg forteller om Store og Lille Hambergåsen, og om den eldgamle vegen gjennom Trengen. Trengen bar navnet sitt med rette, her var det trangt!

Det var høytidelig stemning da Ingebjørg leste Olav Kaste sitt dikt «Fire menn som ber». Ho fortalte også om at det var inspirert av Kaste sin egen opplevelse da faren ble skadet i skogen, og båret hjem. Men det gikk bra, faren overlevde, noe som kommer til uttrykk i slutten av diktet: Alle fire hadde lua på!

John Einar lærte at fluesoppen ikke alltid har flat hatt 🙂

Fundamentent etter stampa som var i bekken i området ved Store og Vesle Hambergåsen

Ragnhild har endelig kommet til husmannsplassen Hambergkåsa, der tippoldeforeldrene hennes hadde bodd på slutten av 1800-tallet.

På veg til husmannsplassen Hola

Ved Ingolfsrud tok vi vegen over jordet.

Ca. 20 personer var med på den vellykkede turen.

Ingolfsrud

Utsikt mot Lifjell

Litt botanikkstudie

Nærfotografering av grashoppe

På vår vandring over jordet støtte vi på denne flotte løvgrasshoppa, her på handa til Finn Smedstad.

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og John Einar Oterholt

---

Værgudene var også i år med oss da vi arrangerte den årlige historiske turen sammen med Notodden Turlag. I år gikk turen i Stivigrenda, Ingebjørg Øya og Anlaug Hagen var turledere og losa oss gjennom den flotte grenda i Heddal som oser av historie.

Turen starta ved Vidar, på bildet ser vi Stivigårdene.

En liten prat før vi tar turen opp i grenda.

Turleder Ingebjørg Øya orienterer om turen før vi går

Første stopp, rett ved Vidarvoll, her lå en kolonialforretning som het Løken. De gamle bildene av butikken studeres nøye.

Stivi søndre

I denne låven er det brukt materialer fra Hotel Furuheim på Notodden. Som kjent brant dette hotellet og gulvbjelkene viser enda spor av brann.

Rundt 40 personer var med på turen

Løkjagårdene

Vi nærmer oss Stivigårdene, Stivi søndre til høyre for vegen, Stivi nordre til venstre

Ingebjørg hadde stor lokalkunnskap, og hele veien var det pauser der vi fikk høre interessant historie.

Kaasa, en gang husmannsplass under Stivi, med mye historie som Ingebjørg og Anlaug hadde studert nøye og formidlet på en fremragende måte.

Ingebjørg forteller, en lydhør forsamling følger med.

Stabbura på Nistugu Stivi, i dag sammenbygd, i sin tid stod disse to på hver sin gård. Det ene her, på Nistugu, det andre kommer fra Åkre.

Det harves på Stivijordet. Løkjagårdene i bakgrunnen.

Vi har nå kommet til Stivi søndre der vi tok det nyrestaurerte buret i øyesyn. Buret er fra 1330, altså fra før Svartedauden, og er virkelig et klenodie.

Her møtte Ivar Dahl oss og formidla sin kunnskap om det gamle buret

Ivar forteller at dette buret er så gammelt at det er bygd før bura kom seg opp på «stabber»

Ivar viser oss en liten skjult «skatt» under buret – en hest, utskåret i stabben. Et vernetegn som ofte var brukt på gårdene.

Her ser vi en av de skjulte skattene, et fint eksemplar av et vernemerke.

Nå har vi kommet til Stivi nordre det vi også tok buret i øyesyn. Dette buret er fra 1350.

Alstad en fantastisk seinsommerdag.

Brekke gård.

Kasin, tidligere husmannsplass

Her har vi kommet til Murukleiv, turens øverste punkt der Torgeir Bakken tok imot oss

Fra Murukleiv gikk turen langs en vegstubb som på folkemunne ble kalt Fivilvegen i gamle dager.

På vei nedover med praktfull utsikt mot Lifjell

På veien nedover tok vi turen innom Ivar Dahl på Alstad gård. Reidun og Ivar hadde stelt istand sitteplasser og delte ut smaksprøver av både egenavla druer og «historisk» frukt. Han øste og av sin kunnskap om både gården og grenda.

Ivar viser oss «Gamabua» si. Denne stua er flytta fra Setesdal og satt opp i utkanten av gården. Ivar selv hadde gjort mye av restaureringsarbeidet og historiene var mange og interessante.

Her viser Ivar oss en vidjespenil. Dørhåndtaket er en smidd utgave.

Den smidde vidjespenilen er smidd av Halvor Sisjord og framstod som et kunstverk!

Løkjakvenna. Her stoppa vi  og Niri Flåta fortalte om den gang kvenna var i bruk.

Utsnitt fra «Lat oss ikkje forfedrane gløyma» Notodden og Heddal museumslag 1947 – 1997 av Hallgrim Høydal.

Kopi fra Notoddenkalenderen, vi ser Løkjakvenna slik den en gang var.

«Vrang Stivi-steinen» eller kanskje er det en milestein? Ingen vet riktig, men vi liker å tro at hit kom de med Vrang Stivi da han var død, og skulle kjøres til stavkirka for og gravlegges. Lenger ville ikke hesten gå med liket av Vrang, og det fortelles at han blei gravlagt her. Steinen skal være et minne om han.

Ved en av gravhaugene på Løkja sin eiendom. Det er 12 gravhauger i området, de fleste er åpna.

Stemning ved en gammel haug. De gamle vikingene ville ha utsyn fra sine gravhauger – det fikk de her.

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa

---

Søndag 15. september 2019  arrangerte historielaget sin årlige «Tematur» sammen med Notodden Turlag.
Turen gikk i år fra Teinåtangen til Yli. Vi fikk velvillig hjelp av grunneiere til å kjøre inn bomveien til Storerunningen der turen starta til fots langs den gamle veien som går derfra og til Yli. På turen var vi innom flere husmannsplasser og fikk orientering om hver plass. Ragnhild Kaste Kaasa sto for alle opplysningene om plassene vi var innom. Til  tros for at det var «Dyrskuhelg» og meldt om ktaftig vind stilte 35 personer opp, noe vi syntes var veldig moro.

Turens startpunkt Store-Runningen

Ragnhild forteller om plassen

Info om plassen
Runningen u/Undeland (Store-Runningen)
Plassen var i  bruk fra 1880-åra, ekteparet Halvor Torgrimsen og Anne Østensdtr. bodde her til de døde i hhv. 1886 og 1891. De hadde 4 barn, og sønnen Torgrim, f. 1856, rydda trolig plassen Runningen u/Yli. En annen sønn, Øystein, kom til Stykket u/Tveitan nordre i «Grenda». Runningen er bare med i FT1891. Det er verdt å merke seg at Torgrim, sønnen, som da dreiv plassen, var husmann uten jord.
Eier i dag er Sissel og Arne Rjukan.

Turens yngste deltaker

Fra Store-Runningen gikk turen videre

En liten stopp, her forteller Finn Smedstad litt om svartspetten som har leita etter larver under barken på en gran og samtidlig laga «boliger» for mindre fugler.

Neste stopp Godalskåsa

Info om denne plassen
Godalskåsa u/KleppenOle Olsen bodde her i alle fall i 1815 med andre kona Anne Nilsdtr., de fikk dattera Kari her da. Midt på 1840-tallet døde tredje kona til Ole Olsen, og mest sannsynlig flytta da Ole fra plassen. En ny Ole, Ole Nirisen og Gunhild Olsdtr. kom hit, og de ble her til de døde i 1881 og 1883. Deres datter Gunhild f. 1854, gifta seg med John Olsen Kubbekåsa u/Roe, og de dro til Amerika i 1884. Plassen blir borte fra folketellingene etter det, den er ikke nevnt i 1891 eller seinere. Plassen har svært mange rydningsrøyser, og det er grunnen til at vi kan se den dag i dag hvordan de som bodde her har strevd med den steinete jorda for å lage seg en heim. To tufter er også fortsatt svært godt synlige. Plassen har noen ganger også vært nevnt under Yli. I 2017 var det besøk fra Amerika i Godalskåsa av slektninger av Ole Nirisen og Gunhild Olsdtr.
1865: Plassen har 1 ku; de sår ¼ t bygg og 1 t poteter.
1875: Plassen har 1 ku, 4 sauer, 1 geit; de sår ¼ t bygg, ⅛ t havre, 1 ½ t poteter.

Eier i dag er Hege Dordi Stordal Støa og Jimmy Støa.

Ved «Dansarberget» var det kaffipause, her ble det vist bilder og deltakerne kosa seg i det fine været. (Dansarberget var et sted der bygdeundomen i gamle dager samles for å danse og ha det moro. Det finnes slike plasser i de fleste grender)

Vi er i Åkåsa

I Åkåsa hadde Ragnhild bl.a. dette å fortelle om plassen
Åkåsa u/Øvre Yli
Denne plassen hører vi om i 1818. Da bodde John Johnsen Brenna og Liv Petarsdtr. her. De flytta videre til England u/Kleppen. I 1821 kom den familien som holdt til i Åkåsa fram til ca. 1893 hit. Denne familien, som har sitt opphav i Jørgen Olsen og Ingrid Larsdtr. fikk mange etterkommere som lever i Notodden-området fortsatt. De hadde bare to barn, og kun sønnen Ole vokste opp. Han gifta seg med Anne Hansdtr. fra Tverdalen i Lisleherad, og de fikk 5 barn, hvorav 3 ble gift. Da Ole Jørgensen døde i 1893, flytta Anne til sønnen sin Jørgen på Hjuksevelta. I 1900 var det nye folk her, John Bjørnsen Moen og første kona, Ragnhild Halvorsdtr. bodde her da. I 1904 døde Ragnhild på Notodden, så da var de borte fra Åkåsa. John gifta seg på nytt med Gunhild Ambrosdtr. Grindalen. I 1910 og noen år framover bodde Ole Olsen og Aasne Aslaksdtr. her. Fra 1911 og til plassen ble fraflytta rundt 1923, bodde Halvor Olsen Moen og Anne Halvorsdtr. her. De hadde hele 15 barn, 9 av disse ble født her. Denne familien kjøpte etter hvert Kasin u/Søndre Yli, og seinere finner vi dem der.
Vi kan i dag se rester av stugo, med spissen som den store haugen med stein midt i. Stugo i Åkåsa ble tatt ned og flytta, trolig til Kvennhuskasin. Det er rydda mye stein, det meste er samla nederst på plassen.
1865: Plassen har 1 ku, 3 sauer, 4 geiter; dei sår ¾ t (?) bygg, 1 t poteter.
1875: Plassen har 1 ku, 1 ungdyr, 6 sauer, 3 geiter; dei sår ¼ t bygg, 2 t poteter

Eier i dag er Sveinung og Alvhild Yli.

Vesle-Runningen

Info om plassen

Ned-Runningen (Vesle-Runningen) u/Yli
Den yngste plassen av dem vi har vært innom, den må ha blitt rydda i 1890-åra. Ett eneste ektepar har bodd her, Torgrim Halvorsen fra Øvre Runningen og Anne Johnsdtr. f. Leiulfsrud. Torgrim må ha vært et arbeidsjern, for her er det mye stein som er rydda! Det er steingjerde og masse rydningsrøyser i tillegg til selve hustufta. Det var auksjon «akksjon» som det heter i Heddal, da Anne var død. Torgrim døde i 1909, Anne i 1922. Det skal ha vært mye folk, og vi vet i alle fall om ei kiste og en kubbestol som er herfra. Stua skal ha blitt rodd over Heddalsvatnet til Merde, der etterkommerne etter Øystein Stykket bodde. Akkurat hvilket hus det skal svare til på Stykket er vi ikke helt sikre på. Uthuset kjøpte Ole Larsen Øygarden og satte opp i Øygarden eller Øygards-Kåsa, siste gården på høyre hånd før Ylikrysset. Det var Olav O. (Ollemann) Øygarden og bestefaren hans, Karl Øygarden, som kjørte det ned til Øygarden. Fortsatt i dag lever det folk som husker at det var frukttrær og bærbusker, både her i Runningen og i Åkåsa.
1900: Plassen har kyr, høns og frukthage; de sår korn og poteter.
Eier i dag er Sveinung og Alvhild Yli.

Da vi kom ut av skogen og til Kasin, i dag heimen til fam. Urdalen ble vi til vår store overraskelse servert nybakt kake og brus

Det var ikke mange som ikke lot seg friste av nybakt kake og drikke 🙂

Info om plassen
Kasin u/Søndre Yli
Enkemannen Gregar Johsen Fosse fra Sauland som ble gift andre gang med Liv Bjørnsdtr. rydda trolig denne plassen rundt 1830. Han kom da fra Brenna (husmannsplassen), der Liv kom fra.  Kasin ble kjøpt på starten av 1920-tallet, da Halvor Moen, som gikk under navnet Åkåsen, kom hit. Det kom av at han og Anne kom hit fra Åkåsa, med alle barna sine. Yngstejenta, Aslaug, kom til her. Den gamle slekta fra tida da Kasin var husmannsplass blei borte med søstrene Kjersti f. 1818 (enka etter siste husmannen John Gunnufsen, som døde i 1895) og Anne f. 1831. Søstrene døde i 1907 (Kjersti) og 1911 (Anne). Stugo frå Kasin skal ha blitt flytta til Undeland, der fam. Odden/Rjukan bor). Den skal være innebygd i eldhuset der. Seinere har plassen blitt kalt for Moen, fordi han som kjøpte den het Moen.
1865: Plassen har 2 kyr, 4 sauer, 2 geiter; de sår 3/8 t bygg 3/8 t havre 1 ½ t poteter
1875: Plassen har 1 ku, 1 kalv, 3 sauer, 1 geit; de sår ¼ t bygg, ¼ t havre, 1 ½ t poteter.

Siste stopp Skogenplassene.
Her ble det i sterke vindkast orientert om de tre Skogen-plassene som lå i dette området.

Skogen-plassene u/Yli

Det er 3 Skogen-plasser:
Den sønste, Skogen, som lå under br.nr. 2 (Yli nedre) og/eller 3 (Yli nordre)  i sin tid er kanskje den eldste plassen. Det var skifte etter Christoffer Nilsen i 1748. Det var nok han som rydda plassen. Her var det mange hus, de samme som på en gård, bare mindre. Plassen hadde et areal på ca. 20 mål. Nærmere 1900-tallet bodde Ole Petersen og Anne Andersdtr. her. Ole, eller Skojen eller Skauer, var bygdeslakter og tømmerfløter. Det går mange historier om han, han skal ha hatt et hissig temperament, og gikk ikke av vegen for et slagsmål. I 1907 kjøpte han tomt lenger ned i det som er Ylifeltet, og flytta dit. Da kom fam. Øygarden hit, og de hadde det til det ble fraflytta og brukt som fritidseiendom.
Eiere i dag er Bergit Yli Urdalen og Reidar Urdalen

England/Ludvigsen/Øvre Skogen

Fra starten av en veldig liten eiendom, men består nå av 3 bruksnr. Ole Olsen og Anne Aadnesdtr. bodde i England u/Kleppen, og det er nok grunnen til at plassen seinere mest har blitt kalt England. Huset stod tidligere lenger opp på tomta, men Ludvig Ludvigsen (f. 1894) flytta det ned, kledde det inn og bygde på da han tok over. I ungdommen, før huset ble flytta, kunne han stå på trammen og skyte tiur, har han fortalt. Uthuset ble bygd etter krigen. Uthuset står på en del av tomta som ble kjøpt av Øvre Yli.
Eier i dag: Jostein Solvang.

Yli-Skogen

Ligger inne i skogen som Notodden kommune kjøpte til tomter av Johannes Yli i 1970. Her lå den andre av Skogen-plassene, som er de opprinnelige husmannsplassene. Det finnes en tydelig mur etter hus, og vi vet at mor til Anne Brenna (Brennun) (f. Kasin u/Nyhus) kom herfra. Hun het Tone Leifsdtr., og var datter til Ingeborg Halvorsdtr. Skogen og en som het Leif Johnsen Geitehytta (fra Sauland). Den siste som bodde her var bror til Ingeborg, Halvor Halvorsen Skogen, som døde i 1889. Siden ingen husker hus på denne plassen, er det rimelig å anta at huset ble flytta. Seinere brukte Øvre Yli plassen som havn. Kjersti Halvorsdtr. Kasin i Kasin u/Yli kom herfra.
Eier i dag er Notodden kommune.

Alle plassene her blir utførlig omtalt  med bilder, slekt og tekst i bind. 3 av Husmannsplassar i Notodden kommune som nærmer seg utgivelse. Det er mye arbeid, så vi kan ikke med sikkerhet si når den blir  trykt enda. Boka vil omhandle plassene på Vessia, helt fra Sauherads grense til og med Yliområdet.

Tidligere bøker:
Husmannsplassar i Notodden kommune Bind 1 Notodden
Husmannsplassar i Notodden kommune Bind 2 Lisleherad og Tinnegrend

Forfatter av info. Ragnhild Kaste Kaasa
Foto: Finn Smedstad, Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa

---

8. oktober arrangerte NIA sammen med historielaget «En vandring i verdensarven». Det var en kort, men innholdsrik tur som startet i Kirkeparken, gikk gjennom boligområdet på Villamoen til Hydros Admini og videre til Grønnbyen. NIA og historielaget stilte med formidlere og det var mye å fortelle om. Trond Aasland briljerte som vanlig med sin store kunnskap, denne gang om gatene på Villamoen og ikke minst om Admini der selveste Sam Eyde tok imot oss og ba oss inn! Turen gikk derfra til Grønnbyen der historielaget hadde åpent hus. Her ble vi møtt av beboerne som for anledningen ikke var særlig blide på leieboeren som tømte tissepotta rett utenfor trappa! Etter at opptrinnet hadde roet seg fikk deltakerne komme inn og se hva historielaget har å by på og det ble servert kaffe og vafler.

Over 40 deltakere samla seg i kirkeparken

Første stopp var i Skogveien der Trond fortalte historier om gata

Gatene videre hadde og sin historie

Trond har kunnskap om det meste, her er det kabelhuset det fortelles om

Villamoen

Så kom vi til Admini, byens kanskje aller flotteste bygning

På trappa sto selveste Sam Eyde og ønska oss velkommen

Eyde måtte selvføgelig vise kontoret sitt

Ingen tilfeldige møbler er plassert i bygget

Her snakker vi gjennomført stil!

Trond forteller

Mer stilstudie

Alle var mektig imponert

Da vi kom til Grønnbyen ble vi vitne til et opptrinn av de sjeldne

Huseierne var IKKE blide da leieboeren kom ut for å tømme tissepotta!

Han ga blaffen og tømte likegodt potta ved trappa

Inne i historielagets hus fikk deltakerne se noe av hva historielaaget hadde å by på og ble også traktert med kaffe og vafler, noe alle satte pris på!

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

---

8. september 2020 arrangerte Kilden i samarbeid med Notodden historielag «historisk vandring» fra Kirkeparken til jernverkstomta. Kjell Lia var turleder, som støttespiller hadde han med Trond Ytterbø som selv har jobba på «verket» og kunne fortelle mye om  arbeidet der.

En turglad og forventningsfull gjeng samla før turen gikk gjennom fabrikkområdet på Hydro

Det ble flere stopp på veien, her forteller Kjell bl.a. om syretårna som etter de ble revet ble forstøtningsmur mot vannet langs Hydro-området.

De som gjorde turen mulig, Kjell Lia, Elin Løberg og Trond Ytterbø

Her har turdeltakerene kommet til kommunebrygga der det også var info om stedet

Kjell hadde mye å fortelle fra en svunnen tid

«Litt» jernverk er det igjen

I Rallarparken står minnesmerket over dem som bygde byen

Historiske bilder fra den gang jernverket gikk for fult og røyken var det samme som «velstand» og at det var arbeid  å få. Trond Ytterbø som selv har jobba her hadde mye å fortelle. Etter turen var det kaffe og niste på plenen utenfor historielagshuset i Grønnbyen

Foto: Ole Arvid Vassbotten
Historiske bilder: Fra historielagets arkiv

---

Tuledere fra historielaget Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa, fra turlaget Roar Kråkenes

Her er vi inne på den gamle Vestsidavegen som gikk adskillig lengre ned i dalbunnen

Samling før vi tar den nye veien forbi Glittenberggruvene

På veg til Glittenberggruva

 

Utsikt fra Vestsidavegen

Etter kafferasten gikk vi den siste etappen på den gamle veien

---

Huset i Industrigata 6 inneholder en museumsleilighet. Denne leiligheten er innredet slik en arbeiderbolig av denne typen var rundt 1910-1920.

Under ser du bilder av interiøret:

Stua:

Kjøkkenet:

Soverommet:

Foto: Ragnhild KK

---