Kategori: Ukategorisert

På tur langs Heddøla og Gamle Vestsidaveg med Notodden Historielag og Notodden Turlag 29.8.2021.

Turen starta ved fellesfjøset på Hustveit. Vi var 18 personer som hadde møtt opp inkludert turleierane..Her fikk vi en orientering av Ragnhild Kaste Kaasa om den gamle fergetrafikken over Heddøla fra Buskøya til Lysthus. Ferga blei dradd med streng og trinser over elva. Omlag 50 meter var det over ved fergeleiet. Lars Moen var fergemann. Når bruene kom blei det slutt på fergetrafikken. Her fikk vi også en orientering om de viktigste gårdene – Roe, og Hustveit med tilhørende husmannsplasser. Gamle bilder av de forskjellige plassene ble vist frem på alle stedene vi besøkte.

Ragnhild Kaste Kaasa fortalte om plassene i området

Vi fikk fortalt at Heddøla hadde hatt et anna løp tidligere i en sving tilbake og forbi Hustveithølen som vi passerte før vi kom ned til dagens elveløp. Hustveithølen er kjent for å ha store gjedder. Vi gikk oppover langs elva og stoppa ved Sandodden. Her fortalte Ragnhild om husmannen Hans Hansen som på tjue år – fra 1798 til 1818 økte verdien på eiendommen fra 12 til 131 riksdaler. Sandodden låg under Hustveit, men ein periode også Hitterdals prestegard. Tydeligvis hadde dei tilknyting til personer av det høgre sosiale lag når vi ser på fadrane som stilte barnedåp på denne tida. Hans Hansen som døde i 1818 var gift tre gonger, og siste dotter han fekk med siste kona; Thore var mor til O. H. Holta. Oppe i åsen ble vi fortalt at der låg husmannsplasser i tre høgder — Ned, Myljom- og Upp-Haugen.

Ole Arvid fortalte om Gamle Vestsidaveg som vi følgde etter at vi kryssa jordet nede mot elva. Denne vegen var i bruk til ut på 60- tallet og her på denne smale vegen som går temmelig rett på skrå oppover under den nye vegen, har det vore både hestevogner og biler og busstrafikk. Gårdene her er Grene, Tveiten og Jamtveit, der bare Grenegardene hadde 8 husmannsplasser: Runningen, Stykket, Klemkås, to Knurlia, Kasin, Brattekås og Jørnskås. Veien ender et stykke innenfor Glittenberggårdene nær skiltene som viser 60 sone.

Tuledere fra historielaget Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa, fra turlaget Roar Kråkenes

Her er vi inne på den gamle Vestsidavegen som gikk adskillig lengre ned i dalbunnen

Samling før vi tar den nye veien forbi Glittenberggruvene

På veg til Glittenberggruva
 

Vi gikk et stykke tilbake langs nyeveien og fant frem til begge inngangene til Glittenberggruva. Den blei nedlagt ca 1800 og hadde tyske bergverksmenn og dårlig betalte arbeidere fra lokalområdet. Arbeidet i gruva var hardt og dårlig betalt – og mange av arbeiderne fikk en tidlig død. Buforholda var også skrale med små og trekkfulle boliger for arbeiderne.

Utforsking av de gamle gruvene

Utsikt fra Vestsidavegen

Vi fortsatte ned til plassen Haugen under Hustveit og Ragnhild K. Kaasa fortalte om plassen. Her leigde Erling Olsen Haugen og Gunhild Halvorsdtr plassen etter dei gifte seg i Heddal 1938. Erling døde i 1964 og Gunhild i 1978. Huset stod til ca. 1990, da det blei tatt ned og flytta til Tuddal der det vart satt opp igjen som hytte av slektninger.

Etter kafferasten gikk vi den siste etappen på den gamle veien

Siste post på programmet var vannstandsmerket fra storflommen i 1927. Da nådde elva nesten opp til bruket Haugen (tidligere Ned- Haugen) som vart kjøpt av husmann Torgrim A. Haugen i 1914. Her er satt opp et skilt med informasjon, og i berget til høgre for skiltet er det rita inn et kryss og tallet 27. Utruleg hvor høyt Heddøla gikk den gangen. Mye høgre enn storflommen i 1987.

Skilt med forklaring på hvem som laga flommerket i fjellet

Her ser vi merket som er hoggd inn i fjellet.

Teksten på skiltet. (Klikk på bildet for å se det større, bruk «tilbakepilen for å komme tilbake)

Turen ble avsluttet ved utgangspunktet.

Tekst: Roar Kråkenes og Ragnhild Kaste Kaasa
Foto: John Einar Oterholt, Ole Arvid Vassbotten og Hans Olav Kaasa

TIL TOPPEN AV SIDEN

Grønnbyen

Notodden Historielags hus er et av mange i den såkalte Grønnbyen, en samling av hus i nedre bydel, som Norsk Hydro i sin tid bygde for arbeiderne sine. Under følger litt historikk om byggingen av Grønnbyen og fakta om husene der.

Grønnbyen ble bygd i årene 1906-1911, og husene er tegnet av arkitekt Helge E. Blix.

Planløsningen var egentlig tysk. Sam Eyde hadde tatt med seg ideen fra Tyskland. Den ble også kalt Tyskerbyen, senere Grønnbyen. Navnet Grønnbyen kommer av at alle husene var grønne fra begynnelsen. Senere fikk de forskjellige farger, slik de er i dag.

Senere, da man også bygget slike boliger på Rjukan og i Eydehavn, ble denne planløsningen
benyttet.

Utbyggingen foregikk i denne takten:

 

1906: Det ble reist 9 hus:
Oscar Nissensgt. 8, 10, 12 og 14
Bj. Bjørnsonsgt. 7, 9, 11 og 13
Birkelandsgt. 19
Byggmester: A.B. Aarsten (?)

1907: Det ble reist 8 hus:
Bj. Bjørnsonsgt. 10, 12, 14 og 16
Industrigt. 5, 7, 9 og 11
Byggmester: A.B. Aarsten (?)

1909: Det ble reist 4 hus:
Oscar Nissensgt. 16
Bj. Bjørnsonsft. 15 og 18
Industrigt. 13
Byggmester A.B. Aarsten

1910: Det ble reist 6 hus:
Industrigt. 4, 6, 8, 10 og 12
Byggmester: Brødrene Wormsen
Birkelandsgt. 17
Byggmester: M. Andersen

1911: Det ble reist 1 hus:
Birkelandsgt. 15
Byggmester: Haslund

Totalt 28 hus i Grønnbyen

Da Norsk Hydro solgte husene i Grønnbyen rundt 1980, tok de med en klausul i sine salgsdokumenter at ingen fikk lov til å forandre husene i Grønnbyen uten etter avtale med Byingeniørkontoret. Husene skulle utvendig tilbakeføres til den stil de hadde når de ble bygget. Området er nå vernet.

Aftenposten hadde en stor reportasje i 1907, skrevet av en kjent journalist og senere romanforfatter Øvre Richter Frich:

«Ved siden av de kjempemessige fabrikkbygninger er det innimellom trærne strødd 8 nydelige grønnmalte arbeiderboliger som lyser lang vei. Det er veritable små villaer med to leiligheter i hvert hus. Hver leilighet består av 3 stk. værelser og kjøkken. Senere blir det anledning til å få seg en haveflekk rundt disse husene, som  ville ha fylt alle med lengsel og misunnelse hvis de sto til leie ute på Bygdøy»

Boligbyggingen som Hydro stod for den gangen, ble regnet som toppen av kvalitet. Den samme planløsningen er (som nevnt lenger opp) benyttet ved utbyggingen på Rjukan (Flekkebyen) og Eydehavn.

Allerede i 1908 var Kong Haakon VII på besøk i et av husene i Grønnbyen, nemlig Bj.Bj.gt. 9, der fam. Terjesen bodde.

Hvem bodde i Grønnbyen?
Leilighetene i Grønnbyen ble tildelt fagfolk og formenn som måtte stå til disposisjon til alle døgnets tider. De hadde montert ringeklokke i leilighetene, og når den ringte, var det å kaste alt en hadde i hendene og styrte ned på fabrikken.

Fakta om Grønnbyen:

Husleie:
Husleia var i 1913 kr. 16,- pr. måned for 2 rom og kjøkken.

Utleie av soverom i 2. etasje:
Under anleggstiden i perioden 1906 til omkring 1913/1915 måtte de leie ut et soverom til slusker (rallare). Det heter at det ble satt opp 4 stk. senger på dette rommet. Disse sengene ble aldri kalde. Det ble arbeidet 12 timers skift på fabrikken, så i løpet av et døgn lå det 8 personer og sov her.
Leien var kr. 2,50 for hver person inkludert kaffe om morgenen/kvelden

Johan Tokerud fortalte at hans mor, i tillegg til sin egen familie, hadde slusken som bodde der i kosten, og lappet og vasket tøyet for dem.

Mellom 1915 og 1920 var det helst familier med få barn som leide ut rom til kjente og ukjente.

Vann
Grønnbyen fikk innlagt vann i 1906. Vann til Hydro-boligene kom fra brønnen som lå der Notodden kirke står i dag. (Vann til hotellene kom fra en brønn som lå på/ved Tekstesletta). Notodden fikk vannverk i 1911 med vann fra Grotbekk.

Toalett
Fram til 1952 var det utedo plassert i uthusene, bortsett fra noen hus som hadde tørrklosett i tilbygget til huset. Ragnar Moen husker godt stanken fra utedoene som var tilsatt klorkalk.

Modernisering av husene
I 1950 og i en 10-årsperiode framover ble husene kledd og isolert utvendig. Ytterkledningen ble endret fra liggende til stående, og hjørnekassene som tidligere var malt hvite, forsvant. Fra å være grønne ble husene nå malt i forskjellige farger etter anvisning av fargekonsulent.

Modernisering innvendig begynte også på denne tiden, og i tillegg til nytt bad og vannklosett, fikk leilighetene ny kjøkkeninnredning, platekledde vegger med tapet og nytt gulvbelegg.
I 1962 ble de gamle uthusene revet og garasjer bygget.

Gatene
Husene i Industrigata, Bj. Bjørnsonsgt. og Oscar Nissensgt. er like 2-mannsboliger. Gatene ligger parallelt, med Helmers vei på utsiden mot Hydro og Birkelandsgt. inn mot byen og ned mot jernbanen. Denne gaten het Jernbanegt. fram til 1937. Til å begynne med var det også vei på baksiden av husene. Det midtre huset hadde stabbur.

Birkelandsgt. har 3 eneboliger som er helt forskjellige fra resten av husene i Grønnbyen. Notodden bad og Lasarettet hørte også til Birkelandsgt. til de ble revet på 1970-tallet.
I Industrigt. og Bj.Bj.gt. er det 10 hus, 5 på hver side av gata, mens i O. Nissensgt. er det bare 5 hus på den ene siden av gaten.

Skole
Den midtre eneboligen i Birkelandsgt. ble brukt som privatskole i ca. 3 år. Her gikk barn fra «bedrestilt» middelklasse.

Se også Norsk Hydros hjemmeside om Grønnbyen og annen boligbygging for arbeiderne her

Tekst : Ragnhild Kaste Kaasa   Foto: Ole Arvid Vassbotten

Slik det var i 1906, legg merke til at bygningene hadde innlagt elektrisitet. foto: Digitalt museum

TIL TOPPEN AV SIDEN

Restopplag av diverse bøker og hefter

Tidsbilder av livet i en kommune gjennom 100 år – Notodden 1913 – 2013

«Gudstro og fossekraft»   (326 sider)
Forfatter: Knut Jordheim

Pris kr. 200.-


Det var den gang…
av Ragnar Moen
Denne boken ble utgitt i 2004, og er en samling av artikler fra lokalavisene i Notoddendistriktet for ca. 100 år siden. Den er et tilbakeblikk på tidligere tider, slik det var i området rundt århundreskiftet.
Se baksiden av boken her
kr. 150,-

Notodden -slik far så byen Bilder fra Ragnvald Bjervas kamera  
Asle og Knut G. Bjerva

Dette er en bildebok Asle og Knut Bjerva laga i 2009. Alle bildene i boka er tatt av guttenes far
Ragnvald Bjerva.
Ragnvald fotograferte i alle år privat, men også for Telen der han var ansatt i mange år.
Bildene i boka er hovedsakelig fra 1950 – tallet og litt inn i 1960 – tallet.
Kr. 100.-

Boka «Det smerter mig at nedskrive disse linjer til eder» En utvandrerhistorie i brev.
av: Orm Øverland  Utgitt i 1995  (Notodden Historielag og Telemark Historielag)
Pris: kr.100.-


Helg og hverdag under okkupasjonen 1940-1945.
Spesialnummer av Notodden Menighetsblad, mai 1995
Pris kr.20.-

Lokalhistorisk magasin for Notodden Historielag nr. 1 (Utsolgt, men finnes hos Notoden Historielag)
Innhold:
Hvem gjør hva i historielaget
Nordbygda Ungdomslag – «Heddølen» – ukjent medlemsblad fra Nordbygda Ungdomslag
Litt om stedsnavn og navnegransking i Heddal –  Utviklingen av stedsnavn og navneskikk
Frem fra kistebunnen
«Kråke søker måke»
Våre gamle folkedrakter – 1800-talls bunadsskjorte på Bygdetunet
Gamle kort forteller
Da «Tveiten» gikk i kortbukser
Husmannsplassregistrering
Vår museumsleilighet
Avfotograferinger i prestens arkiver
Referat etter årsmøte, årsmelding
Formannens hjørne
Lokalhistoriske kildeutgivelser
Klasse 2C på Rådhusplassen 1924
Semesterprogram
Pris kr. 20,-

Lokalhistorisk magasin for Notodden Historielag nr. 2
Innhold:
En fleskeskinke på avveie, en rettsal fra Gransherad
«Har du hørt det nye brødet»
Gamle bilder forteller
Tassar o spøkeri
Notodden Bank i 60 år
Bjørnehistorier fra Lisleherad
Russerleiren på Notodden
Hverdagsliv under krigen
Tinfoss Jernverk under okkupasjonen
De frivillige organisasjoner på Notodden
Pris kr.20.-

Lokalhistorisk magasin for Notodden Historielag nr. 3
Innhold:
Da klokka klang –  for første gang
Bernt Støylen, den første bestyrer
Husregler ved læreskolen fra 1920 åra
Merkeår i skolens historie
Badet på Notodden Ceminarium
Stilling ledig
Skole og undervisning ved Alf Mostue
Valgmantall 1916 fra Notodden
Fra «Himing» en skoleavis fra lærerskolen
Gamle bilder forteller
«Det maa ikke spyttes på gulvet»
Øvre Haave – stedsnavn og historikk vd Marianne Sand
400 000 navn i arkivet
EDB og lokalhistorie
Brostein i Storgata
Pris kr.20.-

TIL TOPPEN AV SIDEN

HYDRANTEN lang dag i industrien

Til alle medlemmer av Notodden Historielag.

Vi i Notodden Historielag gleder oss over at Norolf Henriksen har gitt restopplaget av sin bok «HYDRANTEN – lang dag i industrien» vederlagsfritt til oss med ønske om at den kommer historielagets medlemmer til gode. I boka beretter Norof Henriksen om Hydros utvikling både som aktør og tilskuer gjennom den siste halvdelen av selskapets etter hvert mer enn 100 år lange historie. Boka inneholder også mange historiske bilder. Vi vil derfor med dette informere om at alle medlemmer som ønsker seg boka kan hente et eksemplar i historielagets hus i Grønnbyen. (Så langt beholdningen rekker)

Historielagets hus holder åpent hver tirsdag fra kl.18:00 til 21:00

Adressen er: Industrigt. 6A 3674 Notodden

Vi selger også boken for kr. 150,-

TIL TOPPEN AV SIDEN

Restopplag av årsskrift til salgs

Restopplag av årgangene 1987-2001 selges for kr. 20,- pr. stk. eller samlet for kr. 200,-
Årgangene 2002 – 2012 kr. 50,- pr.stk
Årgangene 2013 – 2023 kr. 100,-pr.stk
Årets (2024) kr. 250,- + frakt
Bestilles ved å sende epost til post@notoddenhistorielag.no

Årsskrift 2024 i salg 21/11
Medlemmene får det tilsendt, men kan også kjøpes på Norli Tuven eller bestille det fra Notodden Historielag (Se omtale og innhold lengre ned)

Årsskrift 2024
Omtale av redaktør Terje Arnesen

Notodden Historielags Årsskrift for 2024 spenner vidt både i tid og tema. Innholdet tar leseren med på en vandring i vår lokale historie fra rundt 500-tallet og fram til vår egen tid.

Gravhaugene ved bygdetunet i Heddal er sannsynligvis fra mellom år 450 – 750 e.v.t. Her møtes gammel og ny tid ved at moderne og flybåren LIDAR-teknologi er tatt i bruk for nær sagt å bringe gravhaugene fram i dagen igjen.

I artikkelen «Middelalderens brev i Heddal, Gransherad og Lisleherad» belyser vi Landsloven fra 1274 som i år har 750 års jubileum. Vi befinner oss på 12-1300-tallet hvor vi blir kjent med lokale rettstvister og eiendomssaker. Magnus Lagabøter sin Landslov var en moderne og framtidsrettet lov som skilte seg fra andre landslover i samtiden. Den tok blant annet hensyn til de svakeste i samfunnet. Ifølge kong Magnus sin lov hadde alle rett til en rettferdig dom. Både fattige og kvinner, som det sies.

Når vi nærmer oss 18-1900-tallet møter vi familien Bakken i Gransherad. Hølje og Anne Bakken fikk tre evnerike barn, Olav, Hølje og Torbjørg. De hadde alle kunstneriske evner langt utover det vanlige. Dilemmaet deres var imidlertid at på grunn av trange økonomiske kår, var det grenser for hva en kunne drive med av «uproduktivt» arbeid. Kunstnertrangen måtte ofte vike for å tjene til livets opphold.

På samme tid som søsknene på Tjonebakken vokste til, vokste det fram en generasjon mennesker under mer romslige kår, økonomisk sett. De fikk utdanning og gjennom det mulighet til å realisere seg selv og sine kreative idéer. I voksen alder fant noen av disse veien til vårt distrikt.

Det var stort behov for gjødsel til matproduksjonen i en verden med en stadig voksende befolkning. Naturgjødsel fra dyr og seilskutenes «guano»-fart til verdens fugleøyer strakk ikke lenger til. Det ble forsket på å finne metoder for å trekke nitrogenet ut av lufta. Det kan vel sies at Sam Eyde og Kristian Birkeland kom først i mål med «Lysbueprosessen» sin. Denne prosessen hadde behov for store mengder elektrisk kraft. Det kunne vårt distrikt by på. Kraftverket «Tinfos I» var allerede på plass. Dermed startet et industrieventyr i vårt distrikt som vi i dag kjenner som «Rjukan-Notodden verdensarv». Artiklene som forteller om dette eventyret, tar oss med bak kulissene i det som etter hvert ble både oppturer, nedturer og dragkamper i utviklingen av det store og banebrytende industriprosjektet vi kjenner som Norsk Hydro.

I industrireisningens «Klondyke-stemning» var det god grobunn for personer med sans for forretninger. Halvor G.Bakka ble på 1920-tallet en av landets første Ford-forhandlere.

I 1924 ble Olav Ramberg født i Tinnegrend. Med det perspektivet et hundreårig liv kan gi, har livsreisen tatt han med på en rivende utvikling fra et materielt sett nøkternt jordbrukssamfunn på landet og fram til dagens moderne samfunn med et stadig økende forbruksmønster.

Redaksjonen for Årsskriftet 2024 ser det som et privilegium å kunne vandre gjennom vår rike lokale historie. Vi oppfordrer leseren til å bli med oss på vandringen.

Innhold

Sondre Thinn Bakka:
En pioner i bilens tidlige år
Anund Grini:
Opptil ti gravhauger oppdaget ved Heddal stavkirke
Karl Christian Alvestad:
Middelalderens brev i Heddal, Gransherad og Lisleherad
Terje Arnesen:
Bygd og by i et langt livs perspektiv
Trond Aasland:
Tinfos – fra konkurs til suksess
Aaste Nisi (f. 1905 – d. 1989):
Syskenflokken på Bakken i Gransherad
Trond Aasland:
Formende år – et fredelig og selvstendig kongerike
Trond Aasland:
Admini – en smak av den store verden
Trond Aasland:
Hans Nobel Olsen entrer scenen
Guro Nordby:
Dragkampen om Eydes plass i Hydros historie
Frode Austad:
Hva et hundreårig bilde kan fortelle 

I årets løp 2024
Årsmelding for Notodden Historielag 2023
Ragnar Moen til minne
Knut Jordheim til minne


KULTURMINNER AV FLERE SLAG (Årsskrift 2024)
To år etter at Notodden historielag var stiftet utkom det første årsskriftet. Nå foreligger årsskrift nr 40. Det kan trygt sies å ha stor variasjon både i tema, tid og geografi. Her er stoff med kilde i kirkeboka i Heddal så tidlig som 1648. Og her er artikler både om fugler i Notodden og Heddal, før og nå, og om Gavlesjåstulen som et levende kulturminne i Lifjell.

Anne Haugen Wagn har skrevet om kirkeboka og presten Daniel Christensens nedtegnelser. Anette Hagen har intervjuet Finn Smestad, med vekt på fugler som overvintrer i vårt nærmiljø. Gransherad er representert med en artikkel av Olav Nisi om to lokale bedrifter som så dagens lys for vel 100 år siden, men fikk et ganske kort liv. Terje Arnesen har brukt sin tante, Anlaug Hegna Arnesen (født 1927) som kilde til en artikkel om hverdagsmat i gamle Heddal.

Ansatte i Tinfos og Hydro vil kunne kjenne seg igjen i Trond Aaslands tekst om feriehyttene som de to selskapene bygde for sine medarbeidere. Han har også bidratt med en tekst om Jules Vernes reise til Telemark i 1861, med innlagt stopp på Nordre Tinnes gård. Redaktøren, Knut Jordheim, har skrevet om vengjeburet, også det en artikkel som underbygger teksten på omslaget: Kulturminner av flere slag. Både omslagbildet og artikkelen om Gavlesjå løfter fram den legendariske budeia Ragnhild Lia.

Så er det også gitt plass til noen dagsaktuelle temaer under overskriften «I årets løp». Her kommenterer redaktøren blant annet både årets kommunevalg, kirkevalget og skolestrukturen. Av annet stoff finner vi en kort omtale av den fjerde boka om husmannsplasser som historielaget nylig har gitt ut.

Her er en oversikt over tekstene i årets årsskrift
Anne Haugen Wagn: Gavlesjåstulen – et levende kulturminne
Terje Arnesen: Hverdagsmat i gamle Heddal  
Knut Jordheim: Vengjeburet – egenartet og vakkert   
Trond Aasland: Feriesteder ved fjord og på fjell
Anette Hagen i samtale med Finn Smestad: Fugler i Notodden og Heddal før og nå Olav Nisi: Det så lyst ut for verksemd i Gransherad med tjære og torvstrøy med lokalt råstoff  
Trond Aasland: Med billett til «jordas indre», Heddal og Tinn
Anne Haugen Wagn: Presten Daniel Christensen i Heddal og Kirkeboka fra 1648
Frode Austad: Hva et hundreårig bilde kan fortelle
KJ: I årets løp
Ny bok om husmannsplassar i Notodden kommune ( Bind 4)
Årsmelding
forfattere

Historielagets medlemmer får årsskriftet tilsendt, og det er til salg hos bokhandlene.
Kan også kjøpes hos oss i åpningstiden, eller bestilles ved å sende en epost til
post@notoddenhistorielag.no

ÅRSSKRIFT 2022  Hovedsak: Skole

Innhold:

Vokste ut av katekismeopplæring.
Lokal skolehistorie – punktvis

Knut Jordheim: Nok er nok, sa bøndene i Heddal
Ambros Sollid: Lærar både i omgangs- og fastskolen
Knut Jordheim (tekst), John Einar Öterholt og Ole Arvid Vassbotten Både landsfolkeskole og byfolkeskole- og bruksskole
Olav Nisi: Realskulen i Gransherad 1937-1939-i pakt med tida
Frode Færøy: Skolekampen i Norge og på Notodden
Anette Hagen: Fra folkeskole til grunnskole i Notodden.68
«Skolens indre liv».
Trond Aasland: Det aller første skoleåret
Ole Arvid Vassbotten: Skoleveien…
Hans Petter Andersen (intervju): På ski til skolen……
Aslaug Mosebo (intervju): Annankvar dag på skulen
Trond Aasland: Skriving, regning og geografi
Knut Heggenes: Var det flyvende mare eller et jiujitsu-kast?
Age Meyer (intervju): En lærer for alt
Terje Arnesen: Halvor og arboretet i «Hamna» på Su`Sem
Berit Kvisli: Terje Viken var ikke glemt
Erik Adolfsen: Spørreleken 1968
Bjarne Bakken (intervju): I ein verkeleg liten skule
Trond Aasland: Ved sløydbenken
Berit Moe-Gumø (intervju): Det kom en båt med flyktninger
Ingrid Gjestrud (intervju): Att og fram mellom to skular
Anlaug Hegna Arnesen: Et kaldt hus der vannet frøys
Arnhild Oterbekk (intervju): Streng og snill på same tid
Lise Wiik (intervju): Den nye skolen
Diverse annet.
Hallvor Ryen Skullerud: Om bygging av industriboliger på Notodden
Hans T. Frømyr: Helland-gårdane på Notodden
I årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

Årsskrift 2022 kan også kjøpes på Norli Tuven og Telemarkens Bokhandel

 

INNHOLD 2021:

Hovedsak: Tradisjonspram
Fra jakten på «pram fra Heddalsvann   Knut Jordheim
Landssvikleiren på Jernbanebrygga   Leiv Sem
Bedriftslegen og stadslegen   Trond Aasland
Min russiske familie   Audun Johannes Mørch
Da Rjukanbanen var ny  Guro Nordby
Christian Kittelsen – kunstnar og naturvenn  Olav Nisi
Fra Gunleik til Torbjørg – Brev hjem fra en stortingsmann   Anette Hagen
KJ: I årets løp- noen begivenheter med lokalhistorisk innhold


Innhold 2020:

Tema: Fra invasjon til frigjøring
Olavs krig – og vegen heim  Olav Nisi
Illegalt arbeid i gruppe 44 Heddal  Andreas Bjørnhaug
Eit Riss av Ingebjørg Mælandsmo sitt liv   Gunn Jorunn Mælandsmo og Knut Jordheim
Den gløymde Ingebjørg Mælandsmo  Knut Jordheim
Dikt: Over heia  Ingebjørg Mælandsmo
Derfor ble Notodden ikke bomba  Trond Aasland og Runar Lia
Dødsmarsjen til Stutthof  Ottar Haugland
Veien til frigjøring: Sabotasje, beskyttelse, tragedie  Trond Aasland
Kvinner fra Notodden og omegn som deltok i motstandsarbeidet  Svein Vetle Trae
Slike dagar kjem aller att  Anette Hagen
I Årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold  Knut Jordheim
Årsmelding
Forfattere


Innhold: 2019

Tema: Gudslånet
*Løkjakvenna som kunne gå dag og natt  Niri Flåta
*Kvernsteiner Dagfinn Trømborg
*Mølla i Tinfossen – En konflikt mellom bondesamfunn
og industrialisering Tore Tinnes
*»Europas vakreste utsikt» Susanne Grina Lange
*Bruene i Gransherad  Olav Nisi
*»Kunnskap skal være tilgjengelig for alle» Maj-Lis Stordal
*Om lærerskoler som har kommet og gått
på Notodden  Knut Jordheim
*John Tveiten – Roma 1960  Ove Eriksen
*Barndomsreiser – kortreiste men minnerike Trond Aasland
*I årets løp – noen begivenheter med
lokalhistorisk innhold  Knut Jordheim
*Husmannsplasser – en forsmak på ny bok  Ragnhild Kaste Kaasa

Årsskrift 2018 inneholder

Tema: Kulturminner
Kulturminner – og et helhetlig planarbeid

Figurar på gamle treskjelåvar i Heddal og Lisleherad
Åsta Østmoe Kostveit
Bak rattet i industrireisningens første år
Tron Aasland
Markering: Notodden kirke 80 år 1938-2018
Forhistorie til kirkebygget
Ole Holta
Fullført restaurering av orgelet
Sylke Felhusen
Steinalderen i Gransherad
Jostein Gundersen
Gransheradingen som redda norske kulturskattar
Olav Nisi
Notodden Kunstforening (1981-2017):Mange og store kunsttiltak –
og banebryter for Telemarksgalleriet
Anne Haugen Wagn
Flyveblad over Heddal med tanke på krigens slutt
Trygve Nes
Evig engasjerte Vico
Maj-Lis Stordahl
Bokanmeldelse: En gave til lokalsamfunnet
Anette Hagen


Årsskrift 2017 innholder

Tema: Tradisjon
Husmannsplassen
Ingrid S. Rodahl og Ragnhild Kaste Kaasa
Hvilken farge kan en rødtrøye ha?
Guro Nordby
Alle stavkyrkjer i landet er nå istandsette best mogeleg
Halvor Sem
Kor gamal er Heddal stavkyrkje?
Sjur Mehlum
Riksantikvarens stavkyrkjeprogram 2001-2015
Håvard J. Russnes
Han fikk ungdom til Notodden og grunnla et nasjonalt skoleslag
Knut Jordheim
Med «idrett for alle» som ledesnor i 100 år
Maj-Lis Stordal
Tre Snøggere til OL i 1952
Ove Eriksen
Notodden mestbyggende arkitekt
Edgar Gundersen
Veien fram til hydrogen som energibærer
Trond Aasland
I årets løp noen begivenheter med lokalhistorisk innhold
Knut Jordheim
Samt årsmelding


Årsskrift 2016 inneholder

«- som nær sagt ingen anden»- Sam Eyde 1866-1940
Trond Aasland
Den beste Kilde vilde være gamle Koner»– Historien om hvordan «Eyde-marchen» ble til
Knut Jordheim
Industrien i haugianernes tid – samtale med Ole Holta
Maj-Lis Stordal
Wallenbergenes vei til Notodden og Rjukan
Trond Aasland
Anerkjente og godt etablerte  Arkitekter på Notodden: Før 1915- del 1
Edgar Gundersen
Sir Roberts gutter – og senere: Olaves jenter  Glimt fra speiderlivet på Notodden gjennom 100 år
Knut Jordheim
Bryteren Aage Ingvar Eriksen – Notoddens Olympiafarer – London 1948
Ove Eriksen
En reise i norsk industrihistorie fra Moss til Notodden med Johan Christen Kruse
Ellen og Mari Kittilsen
Den allsidige møbelsnekkeren Hans Georg Moen
Erik Gjerde
Blå var min barndoms jul
Marit Vaale Kolloen

Samt  Årsmelding Notodden Historielag og Gamle bilder forteller



Årsskriftet 2015 inneholder

Høydehopperen Olav Augonsson Aarnes – Ove Eriksen
Follsjå – et arkeologisk eldorado – Jo-Simon Frøshaug Stokke
Rjukan – Notodden Industriarv – Trond Aasland
-Kaffebord i helnorsk granitt
-Lokføreren og general
-«…ingen revolver kunne hjelpe meg»
-Til den norske ungdom
-Åtte hektiske år: Fra sykestue til lasarett og nytt sykehus
-Tinnoset – travleste sted i Gransherad
-Yara og Hydros gener
-HER VISES VERDENSARVEN:
-Norsk industriarbeidermuseum
-Lysbuen
Gullsmed Jørgen Schultz – Sigrid Scultz
Historien om Thordis Thomassen – Mathias G. Eide
Gamle bilder forteller. Bilder fra historielagets samling
Årsmelding 2014

Årsskrift 1983 UTSOLGT
Innhold:
Fra førhistorisk tid ved Heddalsvatn, av Olav H. Haugholt
Heddal, av Helge Albrecht Larsen
Tinnemannen, av Hans-Olav Johnsen
Krigstid og kriseår, av Alf Mostue
Glimt fra Notodden under krigen, av Anne Turi Grimeland
Medarbeidarar

Årsskrift 1984  UTSOLGT
Innhold:
Tingbøker som kilde for lokalhistorikere og slektsforskere, av Hans-Olav Johnsen
Revy på Notodden 1916-1924, av Anne Haugen Wagn
Krigstid og kriseår, av Alf Mostue
Intervju med Alf Mostue, av Hallgrim Høydal
Trekk fra bygningshistorien på Notodden, av Frøydis Hagene
Det var ein gong. Gamle bilete fortel historie
Årsberetning for 1983

Årsskrift 1985  UTSOLGT
Innhold:
Frå Jens Nilssøns Visitasbøger og resiseoptegnelser 1574-1597
Skoskatten 1711, av Alf Mostue
Omkrig Elgsjøen, av Torstein Braaten
Ei straffesak i Heddal anno 1735, av Anne Haugen Wagn
Ei folkevise frå Heddal. Jutulen og Møyi
Spelemannen Ole Olsen Kolsrud, av Inger Johanne Bakka
Skilsmisse Heddal – Lisleherad, av Hallgrim Høydal
Det var ein gong. Gamle bilete fortel historie
Velkommen til Industrigata 6
Årsmelding 1984 for Notodden Historielag

Årsskrift 1986  UTSOLGT
Innhold:
Tingstugo på Klokkarud, av Halvor Landsverk
Litt om vaksinasjon og koppeepidemiar i Heddal, av Alf Mostue
Lokalt sjølvstyre i Heddal, av Hallgrim Høydal
Tassar o spøkeri, av Ambros Sollid
Matstell i Heddal fæ 60 år sea (rundt 1900) av Anne Midttun
Vask av Anne Midttun
Kunstsilkefabrikken A/S – A/S Platon, av Jan Augustsen
Olav Fyrileiv, av Olav Smedsrud
Beredning og dekorering av skinnfeller, av Tove Kristin Langseth Pedersen
Norsk Extruding, av Henrik Rom
Notodden kringkaster av Ragnvald Pedersen
Peder Kristoffersen Waal. En utvandrer fra Notodden, av Øyvind T. Gulliksen og Carla R. Waal
Grønnbyen, av Anne Haugen Wagn
Industrigata 6
Tilvekstliste
Medarbeidarar

Årsskrift 1987
Innhold:
Sogneprest Johannes Crøger av Odd H. Sandlund
Tømmerfløting omkring Follsjø  av Per Olav Gunnes
Korsa på Øvre Vik av Per Olav Gunnes
Reiser i Telemark av Per Olav Gunnes
Bjørnejegerhistorier fra Heddal og Lisleherad i gammel tid av Sveinung A. Landsverk
Torstein Torsteinson Grotbekk dy  av Alf Mostue
Stiftinga av Notodden socialdemokratiske forening av Hallgrim Høydal
Utvandringa fra Heddal 1878-1890  av Alf Mostue
Gamle bilete fortel historie (bildeserie)
Tilvekst for Notodden Historielag 1986.

Årsskrift 1988
Innhold
Plassfolket i Aasen – et av Heddals eldste ektepar  av Arne Fliflet
Da Notodden Arbeiderparti gikk til politisk streik av Alf Mostue
Love for Hitterdals Arbeiderforening  av Hallgrim Høydal
Fra skule til skole  av Hjalmar Bømark
Dengang  av Hjalmar Bømark
Den nye staden eller Notoddens beskrivelse av H. Asbjørnsen

Årsskrift 1989
Innhold
Kasin-graven, en stridsøksgrav fra y.steinalder i Heddal av Kjell Rasmusen
Den glemte kirkegården i Heddal – og hva den fortalte av Berit J. Sellevold og Kristin Hovin Stub
Hva en skifteprotokoll kan fortelle av Alf Mostue
Murutusten og muruspjeldet  av Halvor Landverk
Dampskibet og Hitterdølene  av Halvor Landsverk
Fe honder år sea  av Kjetil Kvaale
Bjørn Evje  av Gunnar Danielsen
Året 1949  av Halgrim Høydal
Hjuksebø Arbeiderungdomslag 1936-1940 av Håkon Bråten
Husmannsplassregistrering i Notodden  av Anne Haugen Wagn
Årsmelding for Notodden Historielag 1988
Gamle bilete fortel historie. (bildeserie)

Årsskrift 1990
Innhold
Tinfos Handelslag av Ivar Moen
Olea Crøger av Alf Mostue
Tok tre jernbanevogner med våpen på Meheia av Kåre Hansen
Arne Brattli fra Notodden: To år i helvetes forgård  av Tore Hvål
Gransherad Musikklag – 10 år  av Sverre F. Henriksen
Årsmelding for Notodden Historielag 1989
Det var en gang – gamle bilder forteller historie. (bildeserie)

Årsskrift 1991
Innhold
Notodden historielag 10 år  av Maj- Lis Stordal
Notoddens tilblivelse – mennesker og historier  av Erling Stordal
Olav Hanson – Telemarks store rosemaler på 1700 tallet av Hans-Olav Oldrup Johnsen
Regler frå Heddal  av Golla Groven
Bandak-kanalen 100 år  av Arne Holm
Vannveien Tangenbrygga – Skien  av Olav Groven
Mastefuru av Olav Nisi
Ein tur over Sauheradfjella  av Torstein Bråten
Admini Notodden av Anne Haugen Wagn
Notodden speidergruppe 75 år  av Finn Arvesen
Salg av Heddal stavkirke  av Ragnar Moen
Et «Kjøbstadanlæg» i Hittterdal av Alf Mostue
Då Tinnoset hotell gjekk opp i flammer av Kaja Kvalheim
Den siste kolabrenner  av Anlaug Langseth
Lauvås  av Halgrim Høydal
Prolog til 10 års jubileet av Liv Austenå
Årsmelding for Notodden Historielag 1990
Notodden Historielag: Casino – kultursentrum på Notodden?
Det var en gang – gamle bilder forteller historie. (bildeserie)

Årsskrift 1992
Innhold
Tolvtalsvisa  av Anlaug Groven Solberg
Da straumen kom til Gransherad  av Åste Nisi
En reise i Telemark  av Per Berg
Hølje Myra  av H. Asbjørnsen
Heddalsidretten gjennom 75 år  av Anne Lie
Heddal idrettslag fram til 1937  av Halvor Sem
Om kvalitetsskog og tømmerfløyting  av Halvor Sem
Å vokse opp på Notodden av Guro Nordby
Anna Helgesen – en pioner i Notoddens arbeiderbevegelse  av Anne Haugen Wagn
Hestekraft  av Christian Krogh
Jernbaneprosjekter i Telemark av Ivar Moen
Distriktet vårt rundt midten av 1800-tallet av Helge Albrecht-Larsen
Noen glimt fra Amerikavandringa av Alf Mostue
Seminar om kvinnehstorie på Notodden.
Årsmelding for Notodden Historielag.
Det var en gang. (Bilder)

Årsskrift 1993
Innhold
Heddal Bygdetun  av Anne Lie
Den gamle gjestebok av Aasm. Bunkholt
Gjermund Haugen, liv og bragder  av Olav Goberg
Dampskipsfarten på Norsjø – Hitterdalsvann  av Alf Mostue
Abigael Lauvøya av G.B. Teledølen 17/2 1932
Tømmerenna Svelgfoss – Lienfoss – Tinfos  av Ivar Moen
Heddal stavkirke og kulturlandskapet  av Frøydis Hagene Skoje
Den gang Notodden og jeg var mindreårige  av Hjalmar Bømark
Murukleiven – vår lokale Gjest Bårdsen  av Ingunn Bunkholt Haslekås
Notodden motorbåtforening 70 års jubileum  av Ørnulf Storeng
Teglstein – ein gong eit lokalt produkt  av Hallgrim Høydal
Presentasjon av hjemstavnsmaler Cornel Jørgensen. av Arne Frantzen
Nyskapning for hundre år siden Knut Jordheim
Årsmelding for Notodden Historielag.

Årsskrift 1994
Innhold:
Guro Nordby: De første levende bilder
Olav Bennsund: Ford-montering på Notodden
Anne Haugen Wagn: Et gravøl i Heddal i 1809
Alf Mostue: Murukleiv’n
Ivar Moen: Storflommen 1927
Per Ivar Moe: Henrik Sørensens alterbilde i Notodden kirke
Knut Jordheim: Fra turgåing til matauk
Bokomtale
Årsmelding for Notodden Historielag 1993
Det var en gang

Årsskrift 1995
Innhold
Arbeideridretten på Notodden  av Ørnulf Hodne
Den private lærarskulen på Notodden 1895-1937  av Åsmund Lønning Strømnes
«Alle Notoddingar er i slekt»  av Asbjørn Tveiten
«No måtte gutane dilte etter, i baktroppen!  av Gunhild Gjøysdal Dybdal
Murukleivens liv og lagnad  av Alf Mostue
Barndomsminner fra Tveiten  av Kjell Hovde
Illegal presse Motstandsfolk vil glemme? av Birger Thorsen
Museumstenesta i Aust-Telemark  av Hallgrim Høydal
Det var en gang. (Bilder)

Årsskrift 1996
Innhold
«Mon Bakker dog ingen Ender tar?» av Knut Jordheim
Øst-Telemarken Automobilselskap dei fyrste åra  av Sverre Groven
Det gamle skolehuset på Hjuksebø  av Sigbjørn Ravnåsen
Kjempen som falt og ikke reiste seg mer  av Trygve Nes
Aus-Telemark, Tinn, Hjartdal og Heddal av Helge Bråten

Årsskrift 1997-1998
Innhold
Minneord om Alf Mostue
Eit husmannsminne
Ingebjørg Mælandsmos forfatterskap med særlig vekt på Malm-trilogien
Helg og hverdag for middelaldermennesket slik det kommer til uttrykk i primstavtradisjonen
«Speiderheimen» en sagablott
Ett bygg – flere roller
Handel i 110 år
Norsk Extruding gjorde Notodden til plastby
Notoddens første sykehus
Jon Lia
Notoddens første bad
Gamle varsel for det nye år
Drømsi
Nikulas Sveinssønn – drept på åkeren i 1317
Telemarkens Bokhandel Herman Maier AS
Lokalhistorisk litteratur fra Notodden og omegn 1996-97
Gamle bilder forteller historie

Årsskrift 1999
Innhold
Gransherad kyrkje frå dei eldste tider til i dag
Trekk fra Frelsesarmeens virke på Notodden 1908 – 1998
«Der såg eg att`e gullmor mi» Jomfru Maria i Draumekvedet
Slik var det den gangen
Gatenavn i Notodden som henviser til industrien
Notoddens vognmand
«Derfra kommer det alltid mange gode ting» Om Ole Pettersens vevstue
En gjennomreise i Heddal etter frisk luftseilas
Brattrein Barnehjem
Glimt fra musikklivet på Notodden gjennom tidene
Neversøm
Han spikka bestandig. Hans J. Steinmoen – treskjærar, knivmakar og felemakar
Pressglass
Ny lokalhistorisk litteratur
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2000
Innhold
Ivar Moen: Tinfos Jernverk A/S 90 år
Anlaug Bamle: Anne Bamle
Anlaug Solberg: Kvinnedrakt i Øst-Telemark fra 1900 til Anne Bamle
Annemor Schønhaug: Portrett av Anne Schønhaug – kvinner anno 1900 i 1994
Trygve Nes: Bolkesjø – Fra skysstasjon til turistsenter
Unni Buverud: En historisk skogsepoke
Halvor Sem: Skogane våre / Tveitaneika / Helgenotra
Anne Haugen Wagn: Nils Johnson Kåsa – heddølen som ble metodistprest i USA
Karine Hagen og Inger Ris Våle: Sveinung Sauar – ein utvandrer fra Heddal
Anlaug Hegna Arnesen: Minner fra en tur i skogen 4.mai 1999
Guro Nordby: Notodden Helsestasjon – 60 års virke for mor og barn
Kjell Bitustøyl: Sjøflya i Telemark
Klipp fra Varden 1905-06: Bygdeborga på Storehaug
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2001
Innhold
Hans T. Frømyr: Folkemusikk i Notodden, Heddal og Gransherad
Helge Krafft: Finn Krafft og Lisleherad kirke
Trygve Nes: Losjearbeidet på Notodden
Tor K. Gardåsen: «Lus og bønder»
Helge Braathen: To artikler fra Varden 1880
Eva Amdahl: Tjonebakken
Guro Nordby: Den norske turistforenings årbok 1868
Anne H. Wagn: Lokalpolitikk i Heddal fra 1840 åra
Helge Braathen: Olav Hanson
Ingebjørg Sperre: Forvilla hageplante
Johannes Gjestrud: Kaffivarmen på Knølen
Helge Braathen: Tilhøvet mellom «land» og «by»
Gamle bilde forteller

Årsskrift 2002
Innhold
Kvelven av Olav Kaste
Kilsen av Olav Skogen
Årets flotte hundreåringer av Eva Amdahl
«Når man kommer over Mithheien til Heddal eller Gransherred»
om dikterpresten Landstads reiseopplevelser. av Jon Magnus Landstad
«Den Tegnelyst – Glæde og min kval»
Sauheradpresten Simon Olaus Wolff som diktet og malte av Ragnhild Hagen
Da kong Haakon 7. ble kjørt over Meheia i bredslede av Peder Skalstad
Notodden Fredslag  av Ingrid Svensen Rodahl
Den gamle grendeskolen av Johannes Gjestrud
Om takryttere og vindfløyter i og omkring Notodden  av Knut Jordheim
Årsmeldinger og begivenheter
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2003
Innhold
Notoddensangen
Notodden- «byen med gnisten» 90 år  av Helge Albrecht-Larsen
Gullskattene og de ukjente finnerne fra Heddal.
Gullskatten på Simones  av Una Høydal
Et «kjøbstadsanlæg» i Hitterdal?
Næringslivet
Kjøpmann O. Aug. Aarnes
Heddal om 50 år Hans Herbjørnsruds stil fra 1952 » – Du e diktar, du, Hans»
Intervju med H.H. ved Ingrid S. Rodahl
En norsk sjømann som kom hjem under krigen. Johannes Gjestrud forteller om vennen Kåre Virud
De første barneparkene i Notodden av Guro Nordby
Notodden-dagene, en omfangsrik, men kortlevd stevnetradisjon på 1950-talet av Hans Frømyr
Trekk fra Metodistkirkens arbeid på Notodden av Trygve Nes
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2004
Innhold
Gruvedrift i Heddal på 1700 tallet av I. Lundevold H. Mikaelsen
I Hydros tjeneste: Tre snekkere og en Smed  av Trond Aasland
Sigurd Steinhaug – antikvitetshandleren med eget museum  av Trygve Nes
Bygdefolkets krisehjelp i Øst Telemark  av Guro Nordby
Notodden Seilforening  av Ingebjørg Sperre og Guro Nordby
Gamle bilde forteller

Årsskrift 2005
Innhold
Bjørnungen. av Trygve Nes
Er stedsnavn i Notodden av Helge Albrecht-Larsen
Gårdene som ble Notodden (1). av Trygve Nes
Sølvforekomster i Lienveien
Er klassebilde, et vindu inn i virkeligheten av Trond Aasland
«Mine aller beste år» av Trond Aasland
Heddalsvannet som arbeidsplass. av Sverre Simones
«Tysjågjengen» av Terje Arnesen
«I skuggen av Tåråfjell» av Ingrid S. Rodahl
Storgata i begynnelsen av 1970 åra av Trygve Nes
Hitterdal i Amerika  av Ingebjørg Sperre og Anne H. Wagn
Gamle bilde forteller

Årsskrift 2006
Innhold
Notodden Historielag 25 år  av Guro Norby
Gårdene som ble Notodden (2)  av Trygve Nes
Fylkesutstillingen på Notodden 1922 av Ingebjørg Sperre
Fløting på Telemarks transportvei nr. 1 av Trond Aasland
Et internasjonalt navn fra Gransherad. En historie om heddøler og lisleheringer i Iola av Olav Solberg
Simones/Simmons fra Hitterdal  av Ingebjørg Sperre
Gamle bilde forteller

Årsskrift 2007
Innhold
Gårdene som ble Notodden (3) Høybø av Trygve Nes
Intervju med Andres Andresen Suserud  av Alf Mostu
Amerikanarar i Telemark av Anne H. Wagn
Tegnelærer Jens Høybø
Norsk-amerikanere med røtter i Heddal av Ingebjørg Sperre
Teledølen- tradisjonsbærer har tatt lokalsamfunnet på pulsen gjennom mer en 100 år av Trond Aasland
Fra Heddal til Slottet- om prinsessebunadene som Anne Bamle sydde  av Guro Nordby
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2008
Innhold
Gårdene som ble Notodden (4) Nord-Tveiten  av Trygve Nes
Svelgfoss tømmerrenne av Edgar Gundersen
To ganger 50 for Svælgfos av Trond Aasland
April 1940 fra Hjalmar Farstads notater
Fougnervillaen på Svelgfoss  av Ivar Moen
Gamle skikker og overtroiske Leveregler osv.
Arbeidstidsbestemmelser 1863 – 1872
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2009
Innhold
Min oldemor Astrid Solli, en pioner i Notoddens sosialhistorie  av Stian Jamtveit Høyhilder
En husmann i industriens kraftspill  av Andres Gjerde Moen
Carlsenbutikken – drift og virke gjennom 70 år av Britt Carlsen Frøland
Hvordan artet livet seg for en ung motstandsmann seg under 2. verdenskrig av Carine Kjosvold
Hva vet vi om bruket Haslekås og utvandringen derifra? av Frida Bunkholt Haslekås
Jacob A. Søreide, min oldefar. Om å være handelsmann og Amerikaemigrant på tampen av
1900 tallet  av Jacob Søreide
Kittil Slettemo, en mester i knivfaget. av Marita Nielsen
Fra vondt til verre – om oppvekst og skolegang på 1930- og 1940 tallet. av Kjerti H. Tobro
Blant skreddere og ingeniører i Mogstadslekta. av Magnus Settemsli Mogstad
Nordmenn i Canada – jakten på det gode liv. av Marius Larsen
Min oldefar Ola O. Småkasin, den «uektefødte» som ble politi, skuespiller og ordfører i Heddal. av Marthe Småkasin Lien
Fiskerfamilien fra Risøyhavn og Gamvik som ble industriarbeidere på Notodden. av Rine E. Johansen
Om Sofie Magdalena Uppstrøm, og å være selvstendig næringsdrivende kvinne i siste
halvdel av 1900 tallet. av Ruben og Niklas Øymo
Et arbeidsliv for Tinfoss. av Nina Lia Brenna
Slektsgården Kasti og livet der på slutten av 1800 tallet. av Katrine Paulsen
Min farfar Torkil Øygarden. Om et dramatisk møte med tyske soldater. av Vidar Markusen Øygarden
Hvordan var det å vokse opp på Opp Tveiten gård på 1930 tallet. av Anne Berit Kigen Bjering
Min morfar Reidar Holm. Om økonomisk nedgangstid, okkupasjon og etterkrigstid. av Torgeir Holm
Mary Guard Logan. Om å reise til Amerika og et hardt, men innholdsrikt liv i Wisconsin. av Even Andreas Røed
Drømmen om Amerika. Historien om min tippoldefar Olav Texas. av Ingvild Buverud Gursli
Våre besteforeldre, Lilli og Øysten Hortemo. Ulike oppvekstvilkår Madagaskar og i Søgne.
av Kaia Hortemo Skåttet og Oda Hortemo Forsberg

Årsskrift 2010
Innhold
Gardene som ble Notodden (5) TINNE av Trygve Nes
Gårdsnavnet Tinne av Arne Aasland
Levevilkår før i tida av Alf Mostue
Notodden bymusikk av Guro Nordby
To brødre – tusen dramaer av Trond Aasland
Ottar Haugland av Siri Anne Haugland Strand
Kjærlighetens kår under krigen av Jon Anker Lisberg Sarpebakken
Notodden 2010 – innledningen til et fotoeventyr av Trond Aasland
100 år siden Birkeland ble kallet til Notodden av Trond Aasland
Hvor møttes Birkeland og Eyde? av Trond Aasland
1907 – 2010 En kongelig døråpner av Trond Aasland
F.W.Ahlers – mer en en profil på Notodden av Odd Sørdal

Årsskrift 2011
Innhold
Tinfos Jernverk 100 år av Ole Holta
Embetsmannsliv i Heddal på 1840 tallet av Anne Haugen Wagn
Gårdene som ble Notodden (6) Nord – Hvåla av Trygve Nes
Hans T. Kasin av Kristin Ingolfsrud Kasin
Siggen – Sigurd Johannes Kaasa av Hans Andreas Kaasa
Min Goffa Olaf Aas av Sveinung Aas
Kansa – min samiske slekt av Tara Jensen
Mostue-intervju – Lars Olsen av Alf Mostue
Drosjer på Notodden av Sverre Simones og Trygve Nes
Fortet på Tveiten av Kåre Kåsa
Punktum for Eriksen-epoken i Norsk Hydro av Trond Aasland
St. Olavs fødested? av Thorstein Vale
Bokanmeldelser av Trond Aasland
Gamle bilder forteller

Årsskrift 2012
Gårdene som ble Notodden (VII) – Øvre Sætre av Trygve Nes
Fra Gamletun til Europa av Ingrid S. Rodahl
En reise til Notodden anno 1907 av Trond Aasland
Med billett til Titanic og bopel på Notodden av Trond Aasland
Mine fire besteforeldres veger til Notodden av Signe Skare
”Det hele har jeg tenkt meg som et eventyr” av Trond Aasland
Tyskland under andre verdenskrig av Caroline Mathiassen Lie
Oppvekt i skyggen av en krig av Camilla Ljosland Kvålseth
Min familie i historisk lys av Peder Jørgen Nagelsaker Lexau
Årsmelding 2011


Årsskrift 2013
Årsskriftet for 2013 inneholder disse artiklene:
Arbeidstjeneste på Lauvås av Trygve Nes
Utvandringa frå Gransherad til Amerika av Torjus Bolkesjø
Min oldemor Aaste Skaar av Malene Dalebø Skaar
Diktaren Kristofer Uppdal og rallartida ved Notodden av Arild Bye
Per Stangs fotografier fra Notodden av Tone Rasch
Ved staffeliet for å male industrihistorie av Knut Jordheim
Min oldemor Tone Lia Johnsen av Oda Amalie Bakkalia
Min oldemor Karen Marie Løkka av Trine Tveit
Min amerikanske familie av Øyvind Kvaal
100 års skolehistorie av Birger Thorsen
Årsmelding 2012

Årsskrift 2014

Årsskriftet inneholder:

Tunga – fra ødegård til storgård. – Maj-Lis Stordal
Grunnlovsjubileet. Skråblikk på lokalsamfunnet med rikshistorien som bakteppe. – Åge Skullerud
Tov Murukleiv – soldat, desertør og stortyv. – Kjell Kleivane
Andakt i terrakotta og granitt. – Knut Jordheim
Dampskipsfarten på Tinnsjø 1864 – 1938.  – Ragnar Dybedal
Fløting i Føllsjå / Fulldøla. – Ole Arvid Vassbotten
Mysteriet Brede Olsen. – Vebjørn Bredesen
Alvhild Miriam Jørgensen. – Alva Kaisa Odden Langedok
Kjell Wabakken minnes Notodden. – Trygve Nes
Minner fra oppveksten på Notodden i 1940 – årene. – Kari Lindem Lagesen
Gamle bilder forteller. Bilder fra historielagets samling
Årsmelding

Årsskrift for 1983 – 1986 er utsolgt, men finnes hos Notodden Historielag.

TIL TOPPEN AV SIDEN

Husmannsplassar bind 1

Det har vært en del etterspørsel etter «Husmannsplassar i Notodden, Notodden by bind 1» etter at bind 2 Lisleherad og Tinnegrend bind 3 Søndre vestsida kom ut. Bind 1 er dessverre utsolgt, men nå har vi fått åpna boka for fritt innsyn på Nasjonalbiblioteket.

Du kan åpne boka på NB her

Boka omhandler alle husmannsplasser under gårdene rundt det som i dag er Notodden by.

Det dreier som om et 50-talls plasser under gårdene Nord-Tinnes, Su-Tinnes, Sætre nedre og øvre,  Heibø, Hvåla, Tinne og Tveiten. Boka tar for seg geografisk plassering, historien om bosatte på plassen og små historier om enkeltpersoner som levde der.

Bakerst i boka er det kart over området som viser hvor plassene lå. I tillegg finnes det liste over koordinatene til alle husmannsplassene, tatt med GPS, som viser nøyaktig hvor hver plass lå.

Vi har i størst mulig grad prøvd å få med bilder. Ofte forteller bilder mer enn ord, men dessverre er det ikke alle plasser det har vært mulig å oppdrive bilder fra. Det varierer derfor fra plass til plass hvor stort bildematerialet er.

I den grad det har vært mulig har vi også lagt vinn på å få mest mulig «kjøtt på beinet». Det er gjort mange intervjuer med personer som har hatt tilknytning til plassene, men vi har også vært så heldige at vi har kunnet bruke av materialet etter Alf Mostue (1911-1998). Han samlet store mengder med lokalhistorisk stoff, bl.a. i form av intervjuer med folk som hadde tilknytning til husmannsplassene.

Forfattere: Ragnhild Kaste Kaasa, Ingrid Svendsen Rodahl og Inger Johanne Bakka

En liten smakebit fra boka finner du her: 

Pris kr. 300.- + frakt UTSOLGT !

TIL TOPPEN AV SIDEN

Husmannsplassar i Notodden kommune bind 2 Tinnegrend og Lisleherad

Selges nå til redusert pris !

Husmannsplassar i Notodden kommune bind 2 Tinnegrend og Lisleherad, pris kr. 250.-

Notodden Historielag selger boka i Grønnbyen tirsdager 18-21. (Eller etter avtale) Den kan dessuten bestilles på epost: post@notoddenhistorielag.no. Dersom boka må sendes kommer det frakt i tillegg.
Boka er også å få kjøpt i byens bokhandler. (Telemarkens Bokhandel AS og Norli Tuven)

Vi er stolte over å presentere bok 2 som denne gangen omhandler husmannsplassene i Tinnegrend og Lisleherad. Dette er en bok som handler om et forsømt kapittel i historien, husmennene.

Av innhold på de 460 sidene kan du bl.a. lese slektshistorie fra 17 husmannsplasser i Tinnegrend og 57 i Lisleherad, forklaringer på husmannsvesenet, litt om gårdene plassene lå under, mange historier som er fortalt, omtaler av personer fra avisene, transkriberte kontrakter og protokoller, kart, GPS-lister som viser hvor alle plassene ligger samt  mange unike bilder.
Boka handler om husmannsplassene under følgende gårder:
I Tinnegrend, gnr. 46 til gnr. 51: Bentsrud, Gjestrud, Tunga, Ramberg nordre, Ramberg mindre, Ramberg søndre og Tveitan.
I Lisleherad, gnr. 84 til gnr. 95: Årlia, Mork nordre, Mork midtre, Mork søndre, Landsverk nordre, Landsverk søndre, Høymyr, Bøen, Flaaten, Graver, Nedre Haave og Øvre Haave.

Forfattere: Ragnhild Kaste Kaasa, Ingrid Svendsen Rodahl, Inger Johanne Bakka og Ole Arvid Vassbotten.

Under kan du se en liten smakebit fra boka:

TIL TOPPEN AV SIDEN

Husmannsplassar i Notodden kommune bind 3 Søndre Vestsida

Husmannsplassar i Notodden kommune bind 3 Søndre Vestsida i salg nå, pris kr. 350.- (Redusert pris) 

Boka kan bestilles på epost: post@notoddenhistorielag.no. Dersom boka må sendes kommer det frakt i tillegg.
Boka er også å få kjøpt i byens bokhandler. (Telemarkens Bokhandel AS og Norli Tuven), men kjøp den gjerne rett fra oss. Da går hele beløpet til historielaget.

Vi er stolte over å presentere enda en ny bok (bok 3) som altså denne gangen handler om husmannsplassene på Søndre Vestsida.

Av innhold på de 460 sidene kan du bl.a. lese slektshistorie fra 75 husmannsplasser og mindre sjøleierbruk, generell historie om husmannsvesenet, litt om gårdene plassene lå under, mange historier som er fortalt, omtaler av personer som har stått i avisene, transkriberte kontrakter og protokoller. Det er også med kapittel om tømmerfløting, stiftinga av Ytre Heddal Arbeiderlag samt et omfattende kapittel om livet langs elva Hevreåo «Liv og verksemd langs Hevreåo» Her tar vi for oss bruken av elva som drivkraft og den nyere bebyggelsen Kvennhuskasin som vokste fram nederst mot Heddøla. Det er også kart og GPS-lister som viser hvor alle plassene ligger, samt ca. 325 unike bilder.

Boka handler om husmannsplassene under gnr. 52, til og med gnr. 65: Simones, Strand søndre, Strand midtre, Strand nordre, Gyving, Haugerud, Hefre, Flåterud, Hovdejord, Tveitan, Kleppen, Yli nordre, Yli søndre og Undeland.

Forfattere: Ragnhild Kaste Kaasa, Ingrid Svendsen Rodahl, Inger Johanne Bakka, Bjørg Flåterud og Ole Arvid Vassbotten.

Under kan du se litt fra boka

Se omtalen avisa Telen skrev om boka her

TIL TOPPEN AV SIDEN