Ungdomskoleelever i Grønnbyen

Høsten 2019 hadde NIA i samarbeid med Notodden historielag et opplegg for de videregående skolene i Telemark der ungdomene var på en vandring i verdensarven. Opplegget er et pedagogisk formidlingsopplegg i Den kulturelle skolesekken i Telemark fylke. Elevene var på sentrale verdensarvsteder, bla. i Grønnbyen. På alle stedene var det et lite rollespill for å vekke interessen hos elevene. «Skuespillerne» var ansatte i NIA, men også andre deltok, som her i Grønnbyen der Kjell Lia og Willy Lien var sentrale personer. Det var hele 10 skoler med mellom 40 og 60 elever hver gang (570 elever i alt), så prosjektet gikk over 10 dager i september.

Elevene var innom Admini

I samla flokk kom de i følge med selveste Sam Eyde ruslende ned mot Grønnbyen

Her forteller Eyde om husene han har bygd for sine arbeidere

Sam Eyde forteller at de nettopp har besøkt Admini og vi se seg om i Grønnbyen

Fru. Dahl aner ingen ting om besøket, men på spørsmål om mannen er hjemme sier hun at han selvfølgelig er på  jobb

Det er jo full jobb å være husmor også

Ser nå ut som ho er fornøyd med vasken da 🙂

Her forteller fru. Dahl om hvordan det er å bo i Grønnbyen

Men ho er ikke helt fornøyd når leieboeren tømmer tissepotta rett utenfor trappa

Fra gjesteboka i historielagets hus.

Foto: Ole Arvid Vassbotten


Husmannsplassforedrag på Olea 24. oktober 2019

24. oktober 2019 var husmannsplassgruppa i Notodden Historielag innbudt til å holde foredrag på Kafe Olea i regi av kulturutvalget i Heddal menighetsråd. Det ble en koselig kveld med musikk av Julian Isaacs og Albrecht Dix. Ragnhild Kaste Kaasa holdt foredrag om arbeidet med husmannsplassbøkene, det inneholdt også smakebiter fra boka som omhandler Vestsida i Heddal som kommer ut på nyåret. Ingrid Svendsen Rodahl fortalte om husmannsvesenet. Under foredraget ble det også vist bilder både fra feltarbeidet og en del gamle bilder som er med i de foregående bøkene samt noen som kommer med i kommende bok.

I overkant av 40 pesoner hadde møtt fram til foredraget

Julian Isaacs og Albrecht Dix spilte norske folketoner som innledning

Ragnhild Kaste Kaasa forteller om arbeidet med husmannsplassbøkene

Ingrid Svendsen Rodahl forteller om husmannsvesenet

En av plassene det ble fortalt om og som kommer i kommende bok var Lia u / Strand

Publikum fulgte interessert med da Ragnhild fortalte

Foto: Ole Arvid Vassbotten


«Gjemt eller glemt» Arkivdagen 2019 på Teledølen kulturpub

Tema for dagen
Hva skjer dersom vi skulle glemme gårsdagen? Hva skjer dersom noen gjemmer noe fra deg? Det kollektive «vi» ville forvitre, vår helles historie ville være ugjenkjennelig og vi ville ikke vite hva som er sant og usant.
Arkivdagen i Norge er et årlig arrangement der museer og arkivinstitusjoner setter søkelyset på viktighetene med å bevare arkiver for ettertiden. Arkiver er den viktigste kilden for vår forståelse av vår egen historie. I en tid der «fake news» og «alternative fakta» har fått fotfeste, kan det være vanskelig å navigere seg i hva som er sant og usant – hva har vi gjemt og hva har vi glemt? Arkivene ved museet er åpne for allmennheten og dokumentasjonen blir ofte brukt i både utstillinger så vel som i annen formidling. I år gikk Norsk industriarbeidermuseum sammen med Notodden Historielag om å arrangere Arkivdagen
Foredragene under arrangementet er følgende:

«Aksjonen for åttetimersdagen på Notodden», foredrag av Dan André Fiskum Velle, fagleder – arkiv, Norsk industriarbeidermuseum

«Kvinnene bak linsa – Den glemte historien om Kaja Jacobsen og Ingeborg Hansen», foredrag av Ingelinn Kårvand, fagleder – foto, Norsk industriarbeidermuseum

«Blant rydningsrøyser og gamle protokoller», foredrag av Ragnhild Kaste Kaasa, Notodden historielag

Et lydhørt publikum hadde møtt fram

Dan Andrè Fiskum Velle holder foredraget «Aksjon for åttetimersdagen på Notodden»

Glimt fra foredraget

Ingelinn Kårvand  holdt foredraget «Kvinner bak linsa –  Den glemte historien om Kaja Jackobsen og Ingeborg Hansen»

Glimt fra foredraget

Ragnhild Kaste Kaasa holdt foredraget «Blant rydningsrøyser og gamle protokoller»

Glimt fra foredraget

Dan Andrè overrekker blomst til Ragnhild som takk for medvirkningen

Du kan også lese om «Kvinner bak linsa» på NIA sin hjemmeside her

Foto: Ole Arvid Vassbotten


Innspilling av musikkvideo i museet

14. juli 2020 spilte Rita Engedalen og Morten Omlid inn en musikkvideo i Historielaghuset som senere ble vist på NRK i et program om verdensarven Rjukan-Notodden

Filmutstyret rigges

Alt må stemme med lys og lyd


Musikerne gjør seg klar til opptak

Morten Omlid og Rita Engedalen

Morten og Rita gjorde jobben sin noe som ble vist til fulle på NRK

Du kan se det flotte programmet ved å gå inn på denne siden  her

Foto: Ole Arvid Vassbotten


Telens forhåndsomtale av Husmannsplassbok 3 Søndre Vestsida

Under små kår fra Simones og Strand til Yli og Undeland

Av Mari Nymoen Telen

Publisert:27. august 2020, kl. 07:45

– Det var ikke uvanlig at de som bodde på husmannsplassene fikk barn på tre-fire steder. Kvinnene bestemte ikke over seg selv på den tiden, og mange av karene rodde til jobb.

Dette er bare smakebiter på det de fem medlemmene i Husmannsplassgruppa til Notodden Historielag har hørt og lest om under fire intense år med dugnadsarbeid. Nå er alle bitene lagt, og de kan fryde seg over å holde bind tre i hendene. Boka tar for seg rundt 75 husmannsplasser/bosteder på Søndre Vestsida fra Midt-Telemark grense til store deler av Yli.

Mer enn gårds- og bruksnummer

– Mange har sine aner fra disse husmannsplassene, sier Ragnhild Kaste Kaasa, og Inger Johanne Bakka, Ole Arvid Vassbotten og Bjørg Flåterud nikker enig. Ingrid S. Rodahl er også med i gruppa, men kunne ikke møte. Dette var en stor dag for alle, som er spente på mottakelsen av 460 sider lokalhistorie og 325 bilder fra 1700-tallet og fram til nyere tid. Mandag blir det boklansering på Cafe Olea under strenge koronaregler. Moro er det også at alle de fire har aner fra husmannsplasser i dette bindet.

– Visste du at det lå en bitte liten gård i Yli-krysset, eller at vannet var veien for mange som bodde på vestsida? Her ser du hvordan det så ut der Yli skole lå, forteller de og viser fram bilder fra boka.

De er som et vandrende leksikon, og forteller villig vekk om ulike funn etter utallige timer i felten, eller med nesa i gamle kirkebøker, pantebøker, skifter og andre originale dokumenter. I tillegg har de støttet seg på 108 bidragsytere/muntlige kilder. – Folk har vært så behjelpelige, forteller de fire.

Mange jobbet på Hegglensa

– Er det noe spesielt med husmannsplassene på Søndre Vestsida?

– Jeg synes alle er litt spesielle, svarer Bakka. De forteller om svært ulike husmannsplasser, noen helt nede ved Heddalsvatnet, andre nesten på fjellet. De nevner Strandstå og Øverland. Sistnevnte er en husmannsplass som godt kunne vært i kategorien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», hvis det hadde vært igjen bygninger på stedet.

– Det ser litt håpløst ut når man er ute i feltet av og til, men det er likevel det som er så spennende, sier Kaste Kaasa, og roper et lite varsko til skognæringen; – Det er fort gjort å slette mange spor etter gammel bosetting hvis man ikke vet om plassene.

De trekker også fram «Liv og verksemd langs Hevreåo», om den lille grenda hvor mange hadde jobb med tømmerfløting eller i skogen. Vassbotten tror mange i dag ikke er klar over at det var fløteranlegg også på vestsida. Hegglensa tok imot tømmer via Heddøla, som igjen tok imot tømmer fra blant annet Tuddal, Hovin og Tinnsjøen via Skogsåi. Hegglensa var i drift til på 1950-tallet. I nyere tider rodde folk også over vannet til jobb på Tinfos og Hydro.

– Mange fine plasser

I boka kan du lese om gården som husmannsplassene hørte inn under, om husmannsplassene og de som bodde der, små historier om smått og stort, og til og med litt om stiftelsen av Ytre Heddal arbeiderlag. Du vil også få et lite innblikk i hvordan kvinnene på 1700-tallet hadde det. – Det sto ikke navnet på kvinnene, men for eksempel at «Ola Normanns» kvinne ble begravd, eller at datter til «Ola nordmann» giftet seg med, eller at noen hadde overtatt som verge for en kvinne osv.

Noen husmannsplasser er bebodd, andre er fritidsboliger, og noen steder er det kun litt igjen av tuftene. – Det er mange fine plasser ved Heddalsvatnet, men alle er ikke like lett tilgjengelige, sier Kaste Kaasa. Medlemmene har ikke bare gått til husmannsplasser på kronglete stier, men også benyttet båt.

– Hadde de mye husdyr?

– På Lia, under Strand nordre, hadde de to kyr, fire sau og sådde en kvart tønne bygg, en kvart tønne havre og en og en halv tønne poteter i 1875, svarer Vassbotten, som et eksempel. Ytterst få hadde hest, og da poteten kom og befolkningen begynte å vokse raskt, ja da ble det dårlig med plass og utvandringen tok til.

Historielaget har fått 100 000 kroner fra Notodden kommune i forbindelse med dette bokprosjektet.

Arbeidet med bøkene om husmannsplasser har blitt en del av livet innrømmer kvartetten, som allerede er i gang med bind nummer fire som skal ta for seg husmannsplassene på Nordre Vestsida. Ingrid Svendsen Rodahl var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Mari Nymoen


Boklansering

31. august 2020 hadde Historielaget lansering av den nye husmannsplassboka «Husmannsplassar i Notodden kommune bind 3 Søndre Vestsida» på Kafe Olea. Mange interesserte møtte fram for å høre foredrag, se bilder fra boka og kjøpe den.

Mange hadde møtt fram i Kafe Olea

Ragnhild Kaste Kaasa forteller om arbeidet med boka

Forsamlingen fulgte interessert med på foredraget

Elin Kaste Sisjord leste dikt av Olav Kaste

Ordfører Gry Fuglestveit takka historielagets leder Ole Arvid Vassbotten for det store frivillige arbeidet alle i historielaget gjør i lokalsamfunnet ved å bevare kommunens lokalhistorie og for at Notodden endelig får sine egne bygdebøker.


Popup teater NIA/ Notodden historielag

Høsten 2020 hadde NIA i samarbeid med Notodden historielag på ny et opplegg for de videregående skolene i Telemark der ungdomene var på en vandring i verdensarven. Opplegget er et pedagogisk formidlingsopplegg i Den kulturelle skolesekken i Telemark fylke. Elevene var  også i år på sentrale verdensarvsteder, bla. i Grønnbyen. På alle stedene var det et lite rollespill for å vekke interessen hos elevene. «Skuespillerne» var ansatte i NIA, men også andre deltok, som her i Grønnbyen der Kjell Lia og Willy Lien var sentrale personer.

Skuespillerne gjør seg klar Helge Anderson hjelper Målfrid Ravnåsen Vangen med å få lyd i mikrofonen

Virker den?

Plutselig er vi 100 år tilbake i tid og livet går sin gang i Grønnbyen, Hydros arbeiferstrøk

Så kommer det uventa besøk, fru Eyde (Luy Marie Odberg) kommer på besøk i arbeiderstrøket

Arbeiderne syntes det er litt stas at så fint folk kommer på besøk

Far sjøl i huset (Kjell Lia) som er er elektriker på Hydro forteller litt om hvordan det er å bo i arbeiderboligene

Fru Eyde er tydelig stolt av hva mannen Sam har fått til i Grønnbyen

Plutselig dukker leieboeren opp, han er bøtker på Hydro og leier rom i huset, han regna ikke med at det var besøk og blir litt flau over å ha tømt tissepotta rett utenfor døra!

Far sjøl i huset ber leieboeren oppføre seg når det var fintfolk på besøk

Men leieboeren forlanga nå at mor sjøl i huset skulle vaske underbuksa hans for det var med i husleien

Gjengen som «alltid» stiller opp f.v Willy Lien, Kjell Lia og Målfrid Ravnåsen Vangen

Far sjøl tar seg en kaffekopp på trappa

Foto: Ole Arvid Vassbotten


Avduking av minnetavle Grotbekk 27. august 2022

For to år siden gjorde samfunnsutvalget et vedtak om å få på plass et skilt med opplysninger om den gamle husmannsplassen og skysstasjonen Grotbekk. Anne Wagn tok da kontakt med Notodden Historielag og ville ha et samarbeid. Historielaget har jo i mange år samla opplysninger og bilder fra husmannsplassene i kommunen, noe som til nå har resultert i 3 bind, den fjerde er også snart på trappene. Av den grunn hadde historielaget mye opplysninger og bilder fra Grotbekk. Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten fra historielaget, Anne Wagn fra samfunnsutvalget og daværende verdnsarvkoordinator Vichy Mikalsen gikk i gang med å planlegge skilt, prosessen har vært lang, men 27. august 2022 kunne vi samles til avduking. Det er også meningen at stedet skal ryddes slik at de kan bli et hyggelig sted å ta en pause på veien til Tinnemyra.

Intresserte samler seg ved Grotbekk (Grotbekk ligger rett ved gangstien over for Høgåskrysset)

Anne Wagn forteller om den gamle husmannsplassen

Truls Ekeberg fra samfunnsutvalget avduker skiltet

Tone Anne Tveiten underholdt med hardingfele

De fremmøtte studerer skiltet

Etterkommere av fam. Grobekk var innbudt til avdukingen

Det er også satt opp en benk på stedet. Det er meningen at murene etter plassen skal renskes, ellers skal det ryddes litt krattskog og planeres.


TIL TOPPEN AV SIDEN