Ole Arvid Vassbotten – Side 20 – Notodden Historielag

Fylkesutstillingen på Notodden1922

Idag er det fest på Notodden, fykets yngste by, men ingenlunde den mindste. Dagen og utstillingen er som rimelig kan være imøteset med meget forventning deroppe. Men ogsaa dens nabobyer – ikke mindst Skien – følger begivenhetenheterne med interesse. Notodden er som bekjendt skapt av industrien og blev bykommune i juli 1913. Stedet hadde da 4800 indbyggere. Bebyggelsen hadde allerede længe været bymæssig og dog hadde den ikke utseende av en by i moderne forstand. Saaledes manglet den gater. Færdselsaarene i den indre by var veier, ikke gater. I disse kunne en endnu se der store træstubber. Stedet var vokset saa hurtig frem, at dets «væsener» ikke hadde formaadd at holde skritt med bebyggelsen. I dag er imidlerid Notodden noget helt andet end den den var den gang. Endnu er den jo ikke helt færdig som by, men det er rent imponerende at se alt som er utrettet i de 9 aar den har været bykommune. Vi skal se nærmere paa utviklingen. Alene til gater er der medgaat 600,000 kroner, fortæller borgemester Dalen os. Heri er medregnet hvad Notodden har lagt ut Jønsiveien og grundavstaaelser med videre. Byens viktigste trafikkaare er Storgaten, som gaarser med videre. Byens viktigste trafikkaare er Atorgaten, som gaar gjennen byen paa det nærmeste i hele dens længde. Denne gate er fuldt oparbeidet og stensat i næsten i helhet. Ved denne gate ligger ogsaa byens torv, som paa et par aar ikke er til at kjende igjen. Paa torvet, med frot mot Storgaten, er der opmuret et litet vakkert plataa med et søylegjærde av sten og betong omkring. Det har været en del strid i byen inbyrdes om dette plataa. For en, som kommer reisende til byen virker det imidlertid meget tiltalende. Naar det, som planen er , blir en græsvold utenom og et fontænearragement midt paa plataaet, blir det visserligen meget vakkert.

Noget med det kjedeligste man kunde være utsat for i Notodden før var at komme reisende til den nye jernbanestasjon. Man matte kyve op baade kleiver og bakker for at komme ind i byen. Nu fører det to utmerkede gater ut fra stasjonen, en til den øvre og en til den nedre bydel. Det tar bare nogen faa minutter at komme ind i selve hovedbyen.
Vand og kloakvæsenet stod det i 1913 ikke stort bedre til end med veiene. Man hadde rigtignok en hovedledning, men fordelingsnettet var mangelfuldt. Hovedledningene blev overtat for 200,000 kroner. Siden er der paakostet vand og kloakvæsenet kr. 600,000. Man holder videre paa med at bygge paa reservoiret, hvilket er anslaat til at skulle koste 700,000 kroner. Naar dette arbeidet er fuldført haaper man at faa vand nok og godt vand.

Av skoler, hadde man en folkeskole, som man paakostet 60,000 kroner, saa den tilfredstillet de foreløbige krav. Krigen hemmet en tid den nybygging, som var planlagt. Senere er det imidlertid utrettet overmaate meget. En ny folkeskolebygning er kommet til, likesaa en moderne gymnastikksal – i alt er der til skoler medgaat ca. 800,000 kroner. Man har imidlerid ikke stoppet op hermed grundmuren er allerede lagt til ny middelskole. Den, som vil være ferdig bed nærmeste skoleaars begynnelse, kommer paa 300,000 kroner. I fjor begyndte man med et privat gymnasium med en klasse og 15 elever. Iaar er dette utvidet til 2 klasser og 25 elever. Meningen er med tiden at faa en kommunal latinskole.
Skolens utvikling illustreres godt ved økningen i elevernes og lærernes antal. Folkeskolen hadde i 1913 ca. 700 elever og 24 lærere og lærerinder. Iaar er tallene henholdsvis 1300 og 41. Ved middelskolen var elevtallet i 1913 ca. 60 nå 130.
For et par aar siden blev byens helt moderne sykehus færdig. Paa dette har kommunen hat en utgift paa ca. 400,000 kroner. Videre er der opført et lazaret, som har kostet 60,000 kroner, og i 1914 kunde byen invide sit nye bad med svømmebassin og for øvrig helt moderne utstyret.
Av andre kommunale tiltak kan nævnes at byen driver egen kinematograf i en nyopføret og moderne bygning. Alderdomspension er også indført, likesom der er opprettet pensionskasse for de kommunale funktionærer. Til en sportsplass for byens har kommunen bevilget 25,000 kroner; foruten 10,000 gjennem kinemotografen. Sportsplassen vil snart være ferdig.
For byens fremtidige kraftforsyning er der ogsaa sørget, idet man har eksproprieret Sagafos for ca. 200,000 kroner. Det er meningen, at byen i sin tid skal faa eget elektricitetsverk. Paa grund av dyrtiden har man imidlerid stillet utbyggingen i bero og foreløpig sikret sig kraft fra Tinfos.
– Hvad som er utrettet for at fremme boligbyggingen kunde ha fortjent et kapittel for sig. Byen har til dette formaal indkjøpt en del tomter og videre ydet 210 tusen kroner i form av nedskrivingsbidrag. De kommunale tiltak paa dette omraadet har ført med sig, at 48 nye huse eller ca. 100 leiligheter er opført eller er under opførelse. «Norsk Hydro» har selvfølgelig ogsaa her, som andre steder hvor dette selskap er interesseret, gjort meget for at fremme boligbyggingen. Den vakre bydel «Grønnebyen», som ligger oppe paa en høyde midt i den nuværende by, skyldes saaledes «Norsk Hydro» sin tilblivelse. Samme selskap har dessuten lat opføre en mængde «Egne Hjem»s boliger for sine arbeidere andetssteds i byen.

Alle disse tiltak har selvfølgelig ogsaa vist sig i byens buget. Dette hadde i 1913 i rund sum det beskjedne tal 300,000 kroner. Ifjor var budgettet oppe i ca. 1,9 millioner. Iaar er det gaat ned til 1,65 millioner. Herav maa dog ca. 600,000 kroner skrives paa konto av tap paa kriseforanstaltninger, noget som selvfølgelig heller ikke Notodden er gaat fri for.
Her er ikke stedet til at nævne alle de mænd, som har staat i spissen for dette arbeide. Men to av dem kan ikke forbigaas. Det er byens borgermesterhr. Dalen, som har fulgt stedet og byen gjennem aarene og dens nuværende greie ordfører entrepenør A. C. Aasness. De nedlægger i denne tid meget arbeide for sin by.
Notodden har hat en rask utvikling – en utvikling som byens autoriteter vil søke at fortsætte og gjære det til et centrum. Et ledd i disse bestræpelser er da fylkesutsillingen. Det vidner baade om fremsyn og tiltak, at byen har gaat til et saa stort attangement netop nu i de daarlige tider. I sin tid vil vel imidlertid byen faa det igjen. Notodden er en vakker by, har en central beliggenhet og store muligheter for en videre utvikling. De er gjort store anstrængelser for aa faa utstillingen om og aapningsdagen smuk og værdig. Det er lykkedes aa faa kongen til aa aapne utstillingen idag og kongens nærvær vil selvsagt bevirke, at tilstrømningen blir større.

ogsaa her i Skien ønsker vi, at Notodden by og utstillingens mænd vil faa gavn og glede av sine anstrængelser. En sund kappestrid mellem byerne er bra og Skien og Notodden tilhører det samme vakre fylke, hvis trivsel er en fælles interesse.Fylkesutstilingerne er en av landbruksselskapets foranstaltninger til at mønstre næringslivet i det distrikt hvor utstillingen holdes. Den første utstilling her i fylket efter krigen har.
Notodden paatat sig at arrangere. Det er nu 28 aar siden Notodden hadde fylkeutstilling, men stedet var da bare en liten flæk, og utstillingen omfattet væsentlig jordbruk, skogbruk og haandverk. Denne gang vil ogsaa industrien faa en bred plass, saa utstillingen i det hele nu blir fyldigere. Notodden er jo siden sisste utstilling blit by og utstillingen vil derfor nødvendigvis betegne en intimere forbindelse med industrien. Naar Notodden hat paatat sig et saa vidtløftig arrangement, som en utstilling nu engang er, saa er det for at bringe den unge men driftige by videre fremad, knytte en intimere forbindelse mellem land og by og gjøre Notodden til et centrum for de distrikter som naturlig hører ind under den. Utstillingen skulde egentlig ha været holdt ifjor, men blev av forskjellige grunde utsat til iaar. Selve utstillingen har neppe tapt noget paa det. I utsættelsesaaret har der nemlig været arbeidet ihærdig for at bringe utstillingen paa det høiest mulige nivaa.

Den som i første række har været den drivende kraft i ut stillingens tilblivelse er hr. ingeniør Frimann Nergaard, som ogsaa som den selvskrevne blev valgt til formand i utstil lingens hovedstyre, da dette blev konstitueret. De øvrige medlemmer av hovedstyret er: Godseier G. M. Tinne, næstformand, ordfører A. C. Aasness, borgermester Hans Dalen, drifts bestyrer Bjarne Hansen, gaardbruker Neri Valen, land brukssekretær A. Sollid, murmester F. Andersen, smedeformand O. Gotaas, fylkesgartner Tjomstøl, ingeniør Johan Bugge, stadsingeniør Selmer, politimester Finn Krog, ingeniør Hallesby og disponent L. J. Gjærum.
Videre er der oprettet enind kvarteringskomite med kjøbmand H. Coward som formand og et fornøielesutvalg, hvis formand er redaktør Ingemann Ødegaard Utstillingens sekretær er hr. overretssakfører Gudbrand Jensen.

Ingeniør Frimann Nergaard uttaler om utstillingens opgave blandt andet:
Med den beliggenhet som Notodden har og med sine gode kom munikationer, skulde byen ha alle betingelser for at bli et centrum for store dele av fylket. Denne utstilling vil i første række bevirke at byen og dens opland vil knyttes nærmere sammen – , dernæst vil den skaffe en stor omsætning av varer og specielt vil det bli en øket tilgang paa landbruksprodukter. Utstillingen vil vise, hvor langt den hjemlige industri og det hjemlige haandverk er kommet. Likeledes er det utstillingens opgave at vække interessen tillive for husflid, for havebruk og all, binæringer. Forhaabentlig vil den ogsaa virke til at skaffe byen en øket turiststrøm. Byen skulde jo ha de bedste betingelser for at bli en virkelig turistby.

Utstilingen vil komme til at omfatte 11 grupper, nemlig: Industri, haandverk, husflid, jord bruk, skogbruk, jordbruksprodukter og landbruksprodukter i en hovedgruppe, meieriproduk ter, havebruk, dyrskue, fjærfæ og kaninavl, elektricitet, huslig økonomi og turist- og sportsvæsen. Med undtagelse av formanden er alle hovedstyrets medlemmer formænd i hver sin gruppe eller utvalg. En meget vigtig faktor ved en slik utstilling er selvfølgelig finanserne. Den som dette spørsmaal i første række ved kommer er borgermester Dalen, som er formand i finansutvalget. Av andre indre organer kan nævnes arrangementsutvalget, hvor hr. ingeniør Hallesby er for mand. Enhver, som kommer paa utstillingen vil kunne forvisse sig om, at arbeidet med arrangementet har været lagt i de bedste hænder. Noget, som betegner noget helt nyt med hensyn til utstillinger, er gruppen for huslig økonomi, hvis formand er hr. ordfører A. C. Aasness. I den ne gruppe vil der bli demonstrasjoner av mattillyning, utnyttelse av matrester, opbevaring av mat og saa videre, samt holdt foredrag om hjemmets daglige økonomi og hygiene og andre for hjemmet vigtige spørsmaal. Likesaa skal der være en avdeling for repareret tøi, omsydde klær og en særlig avdeling for barnetøi. Man forstaar idet heletat, at denne gruppe rigtig vil bli noget for husmødrene.

Den største gruppe paa utstillingen blir husfliden. Formand for denne gruppe var oprindelig skolebestyrer Evje, som imidlertid paa grund av sykdom har maattet trække sig tilbake, og formand er nu murmester F. G Andersen. Man har for denne avdelings vedkommende maattet begrænse gjenstandene til kun at omfatte virkelig husflid, ting, som kun er utført i ledige stunder og uten hjælp av maskiner. Allikevel omfatter gruppen 755 nummere. I et «elektrisk» fylke, som Telemark, vil selvfølge lig elektricitetsgruppen bli om fattet med stor interesse. Denne gruppes formand er hr. ingeniør Johan Bugge og blandt utstillerne er blandt andet Sørlandske Elektriske Apparatfabrik».

Jordbruket og hvad dermed staar i forbindelse vil selvfølgelig sammenlagt bli det hvorom hovedinteressen samler sig. Jordbruk, skogbruk og jordbruksprodukter danner en hovedgruppe med Neri Valen som formand. Formænd i underavdelingerne for jordbruksprodukterne er landbrukssekretær Sollid, for skogbruket, fylkesskogmester Midtun og for landbruksmaskiner, fylkesagronom Aasland. Meieriprodukterne danner fylkesgartner Tjomstøl som formand, likesaa dyrskuet, med G. M. Tinne som formand. Industriavdelingens formand er hr. driftsbestyrer Bjarne Hansen og denne avdeling blir ogsaa meget fyldig. Fylkets haandverk er ogsaa godt repræsenteret. Formand for avdelingen er smed formand O. Gotaas. Den interesserte biavlsmand stadsingeniør Selmer er formand i gruppen for fjærfæ og kaninavl og disponent Gjærum forestaar den rikholdige avdeling for sport og turistvæsen.

En av vore medarbeidere var forleden paa Notodden, og han fik et levende indtryk av hvor dan der er arbeidet for at gjøre utstillingen saa vellykket som vel mulig. Og alle utstillingens vedkommende var i saa travl virksomhet, at de næsten ikke var til at faa itale. Selv formanden for det utmerkede reklame og prisutvalg, hr. politimester Krog, hadde kun nogen faa minutter at avse til os. Han som alle de andre skulde til et vigtig møte i hovedstyret.Oppe paa utstillingsomraadet ved folkeskolen var travle hænder beskjæftiget med at reise en utstillingsbygning, som bygges oppaa fundamentet til den nye middelskole. Alle folkeskolens lo aler samt det nye gymnastik lokale vil bli avgit til utstillingen. Barna har i den anledning faat 3 ukers ferie, hvilket selvfølgelig har slaat godt an. Fra skoletomten fører der en trap ned til restauranten og fornøielsesavdelingen. Restauranten er kommet i gode hænder, idet den er overtat av frøken Hansen i Festiviteten her i byen. Hun har ogsaa tat med sig derop Brekke Parkcafès utmerkede orkester, som vil spille til dans hver kveld fra kl. 6 til 11. Fornøielsesavdelingen forestaas som allerede nævnt av redaktør Ingemann-Ødegaard. Under en kollegial samtale vi hadde med ham betrodde han os, at vi der skulde «faa se noget vi aldrig hadde spist og høre noget vi aldrig hadde set>>, Der vil her bli karusel, >, dukketeater, en kjæmpedame og megen anden rigtig markedsunderholdning. I restauranten vil der bli opsat en scene, hvor blandt andet er lokal revy blir opført. Revyen er skrevet av lokomotivfører Lunder og har den for stadsingeniør Selmer nærgaaende titel: «Daglig liv i hønsegaarden.»
De som agter at besøke Notodutstillingen vil idet hele ikke bli skuffet. Man vil komme til en festklædt og nyoppudset by. Det sisste har indvaanerne ikke mindst været utstillingens vedkommende behjælpelig med, idet de har vist utstillingen sin interesse med at pudse og male over en lav sko. Man venter selvfølgelig stort indryk av tilreisende og alle vil nok ikke kunne faa overnatte. I den anledning holder jernbanerestauranten oppe til kl. 2 nat, da tog gaar nedover og korresponderer paa Hjuksebø med nattoget fra Krtsiania.

Paa utsillingen
Notodden idag.

Da kongetoget kom igaaraftes var ca. 3000 mennesker fremmøtt og kongen fik en festlig mottagelse. Alle hoteller var overfyldt inat og idagmorges er der et livlig folkeliv i gaterne, som er smykket med flag. Paa utsillingen er der arbeidet i hele nat og klokken 10 skal alt være færdig. Blandt utstillerne vil man visseilg lægge merke til Skiens Smørfabrik, Skiensfjordens Sko fabrik, Falkum Lys- og Saapefabrik og Funnemarks Konfektionsfabrik. Lundetangens Bryggeri har en flaskemontre saa høi, at den næsten naar taket i gymnastiksalen. Endvidere bemerkes Dalen Portland og rørlægger Otto Hagen.
I frugt- og hagebruksavdelin gen har Skiens og Porsgrunds gartnere en utmerket kollektiv utstilling av grønsaker. Abraham Traaholt, Eidanger og Olav Lind heim, Skaatøy, vakre frugtutstillinger. Mest opsigtsvækkende i denne avdeling er dog grønsaker fra Sigrid Svalastoga, Rauland, for det er pene ting, dyrket 750 meter over havet. Veiret er det vakrest mulige og alt tegner bra for utstillingen.

Kongen ankommer utstillingen (Foto. Johnsrud / NIA)

Speiderne oppstilt under kongens ankomst (Foto: Johnsrud / NIA)

Kongen på vei til utstillingsområdet (Foto: Johnsrud / NIA)

Oversikt over utstillingsområdet, «fornøyelsesavdelingen» lå nede i Våladalen. (Foto: Johnsrud / NIA)

Inne på utstillingsområdet. (Foto: Johnstud / NIA)

Et lite glimt fra en av utstillingshallene. (Foto: Johnsrud / NIA)

Det var mange utenbys utstillere, men her er en lokal kjent mann, A.A. Ryen. (Foto: Johnsrud / NIA)
(Det finnes mange bilder fra utsillingen på Digitalt Museum, se link på slutten.)

Oversiktskart, klikk på bildet for å se kartet større, bruk tilbakeknappen for å komme tilbake.
(Fra utstillingens katalog)

Diplom (erindringsmedalje i sølv) tildelt entreprenør og ordfører A.C. Aasness for deltakelse i styret for Fylkesutstillingen 1922, underskrevet av formannen for utstillingen Frimann Nergaard og sekretæren Gulbrand Jensen. (Diplomet tilhører familien)

Original plakat fra fylkesutstillingen avfotografert (gitt av Aasness-familien)

Avskriftene er fra Varden lørdag 23. september 1922, bildene fra Digitalt Museum og fra katalogen for Fylkesutstillingen på Notodden 1922.

Flere bilder fra utstillingen på Digitalt Museum finner du ved å trykke her

Avskrifter og tilrettelegging, Ole Arvid Vassbotten

TIL TOPPEN AV SIDEN

20 – aars jubilæum som læge i Notodden (1902 – 1922)

I mai maaned for 20 aar siden kom en ung virkelysten læge for at begynde praksis i Hitterdal Han kom fra Haugesund, hvor han hadde praktisert en 3 aars tid. Han slog op sit paulun i Meieribygningen i den stille, landlige idyl som den gang betegnet den industriby Notodden. Det var doktor Carsten W. Janke. Han hører altsaa til vor bys pionerer og vi fandt det derfor paa plass at søke ham for at faa høre om hans første indryk fra stedet.

— Det var ikke rare gaterne med Notodden for 20 aar siden, sier doktoren. «Viktoria» og «Furuheim» hotel, de veirbitte, allerede den gang alderstegne husmandshytterne Tinnesand, Teksten og Notodden, bebyggelsen omkring Tinfos fra Allersbakken til Sagafos samt en del enslige smaahus anbragt som det kunde falde sig langs almannaveien, det var hele stasen. Av industrielle bedrifter var Carbidfabrikken nylig kommet i drift, og Tinfos Papirfabrik hadde eksistert siden 1875. Desuten hadde jo Notodden seminar begyndt sin virksomhet. Ellers var Notodden klædt med dyster furuskog, saa at man kunde gaa sig vild i den.

–Deres første mindeværdige oplevelser paa Notodden.

–Det maatte utvilsomt være mit første møte med gamle doktor Helmers.
Saasnart jeg hadde faat indlagt telefon og endnu mens jeg var i fuld aktivitet med at pakke ut mit habengut, ringte Helmers op og vilde tale med mig. «Jeg vilde gerne se Dem, – se Dem ja,» – sa han paa den maate, som han var alene om. Jeg indfandt mig paa hans kontor, hvor jeg blev mottat med følgende i sandhet trøstefulde bemerkninger: — «Jasaa, det er altsaa Dem som er kommet hit for at sulte ihjel nu? De kan jo selv følgelig faa litt av hvert at gjøre av mig», sa han. Men noget levebrød blir det ikke her paa stedet, men — jo længere reiser jeg kan skaffe deg, om det saa var til Kautokeino. Jeg begynder jo at bli gammel nu og vil gjerne holde mig til kontorpraksisen. Foreløbig faar De ta en tur til Helleberg i Gransherad. Der er en som har har skaaret puls aaren over paa sig.» Og uten at oppebie mit svar tok han telefonen til Gransherad og sa: «Jeg kan altsaa ikke komme, men dere faar doktor allikevel. Doktor Janke reiser op øieblikkelig.»

Det hjalp ingen kjære mor. Jeg maatte avgaarde. Kaldt var det som i mars, endda det var i mai. Jeg var daarlig klædd og kom frem aldeles forfrossen, men jeg tok fat saasnart fingrene vilde krøke sig om instrumenterne. Og det lyktes mig at finde aaren og underbinde den.

End Helmers’ uheldsvangre spaadom, slog den til? Fra begyndelsen var det ikke for fett. Jeg slet svært i det med ekonomiske bekymringer. Men det rettet sig jo efter hvert, om det end varte en stund før jeg fik fast fot i sadlen. Og da de store anlæggene begyndte i 1905 blev det mer end nok at gjøre. Allikevel regner jeg aarene 1902-03 og 04 som mine kjæreste aar paa Notodden. For det første var det langt vakrere her da end nu. Og folkelivet var mere originalt. Den gang var det Hitterdalsbønderne som satte sit præg paa stedet. Naar de kom i sine vakre nasjonaldragter, fulgte jeg dem med øinene saa langt jeg kunde se dem. Specielt nævner jeg kvindedragterne, som var de vakreste og mest originale jeg nogen gang har set. Mange av disse staute bondefolk er nu døde, og de gjenlevende er likesom forsvundet fra byen. De sitter vel som driftige Gårdbrukere og trauste bondekoner paa gaardene rundt omkring bygden, – folk som den gang stod i sin ungdoms kjækkeste og vakreste vaar.

— Og trots forandringen har De altså ikke flyttet andetstedshen, – kanske ikke en gang tænkt paa det.

— Som de fleste tilflyttede Notodd-borgere har jeg tænkt at Notodden bare skulde bli en stasjon paa livsveien med det kortest mulige ophold. Men som de samme fleste har jeg stadig utsat realisasjonen av denne tanke. Rimeligvis av den grund at Notodden naar det ret kom mer til stykket er et ganske levelig sted. Og er det ikke merkelig! Folk som flytter bort, de kommer om kortere eller længere tid tilbake igjen, – netop til det vanaktede Notodden. Det er rart. Men det er saa. Jeg kun de nævne flere eksempler.

— De har jo foretat mange utenlandsreiser?

— Av mine 20 aar paa Notodden har jeg været tilsammen 5 aar utenlands, hvorav to aar ved Syd Georgia, hvor jeg var læge ved hvalfangstselskapene. Desuten har jeg besøkt England, Frankrike, Tyskland og nu sist Spanien og Nord-Afrika. Endelig har jeg jevnlig gjort tjeneste som sanitetskaptein paa flere eksercerplasser sist i 1918 ombord paa kanonbaaten «Frithjof» under nøitralitetsvernet.

— Jeg har hat den lykke at ha en freidig og livsglad kvinde som hustru ved min side. Uten hende hadde jeg ikke holdt ut.
Jeg har altid været glad i de lange strabadiøse reiser helt til det siste aar, da det synes som jeg ikke taaler dem. Særlig glad er jeg i Hovin, baade befolkningen og bygden. Forøvrig har jeg intet at beklage mig over til nogen kant. Folk har likt mig og jeg dem, og trots mine mange fravær og den skarpe konkurrance har jeg ikke mistet mit gamle klientet og har i aarenes løp vundet mange venner blandt mine patienter.

Doktor Janke er anset som en dyktig læge. Hans kundskaper og interesser strækker sig forøvrig langt længere end til medicinen. Han har saaledes et vart øre for sprog og musik, stor bokelsker og glad i naturen.
Paa grund av hans enestaaende fortællerevne er samtale med doktor Janke altid interessant og krydret med esprit og vidd. Er hans dom om folk og forhold kan hænde ofte en smule subjektiv med en understrekning av mild spot, — træffende og vel turnerte er hans karakteristikker dog altid. Kommunalpolitik har han, sier han selv, aldrig interessert sig for. Og allikevel vil man mindes hans velskrevne indlæg i «Teledølen» for nogen tid siden i et saa utpræget kommunalt anliggende som vandspørsmaalet.

Doktor Janke er nylig kommet op fra et kortere sykeleie, hvilket i nogen tid har hindret vort intervju. Vi ønsker doktoren hurtig bedring og tillykke med de før ste 20 aar som læge paa Notodden.

Tilslut kan vi bringe vore læsere den glædelige meddelelse at doktoren i kjælderform vil gi tilbeste en del av sine oplevelser i de forløpne aar som læge.

I desember 1922 døde dr. Janke bare 55 år gammel, så sykdommen var nok mer alvorlig enn de trodde da han ble intervjuet i mai samme år.

Minneord 2. desember 1922
Dødsfald
Læge Carsten W. Janke, Notodden, er avgaat ved døden paa Diakonhjemmet i vestre Aker. Han hadde et aars tid været sykelig og ble kun 55 aar gammel. Doktor Janke var fra Brevik og var søn av prost Gustav Janke. Han praktiserte først i Kopervik, senere i Haugesund, nedsatte sig i 1902 paa Notodden, hvor han hele tiden senere virket. Dr. Janke hadde ord for at være en dygtig læge og var almindelig av holdt paa stedet.

Janke var fra Brevik, f. 12. juli 1867. Han kone het Johanne og bodde den første tiden i Hefres gård, senere i Storgata 29

De årene Janke praktiserte som lege på Husvik Harbour Syd-Georgia var hans kone Johanne med. Som en kuriositet kan det nevnes at han og hans kone den 18. januar 1915 var fødselshjelpere for Syd-Georgias borger nr. 2 (Fritjof Andersen)

Avskrift fra Teledølen onsdag 31. mai 1922 og Tidens Tegn 2.12.1922
Ole Arvid Vassbotten

Doktor Janke hadde kontor i Hefres gaard Foto: Johnsrud/NIA

TIL TOPPEN AV SIDEN

Komplett liste over artikler i våre årskrift. (1983 – 2023)

Årsskrift 1983
Innhold:

– Fra forhistorisk tid ved Heddalsvatn – Olav H. Haugholt

– Heddal – Helge Albrecht-Larsen

– Tinnemannen – Hans-Olav Johnsen

– Krigstid og kriseår – Alf Mostue

– Glimt fra Notodden under krigen – Anne Turi Grimeland

Årsskrift 1984
Innhold:

– Tingbøker som kilde for lokalhistorikere og slektsforskere – Hans-Olav Johnsen

– Revy på Notodden 1916-1924 – Anne Haugen Wagn

– Krigstid og kriseår – Alf Mostue

– Intervju med Alf Mostue – Hallgrim Høydal

– Trekk fra bygningshistorien på Notodden – Frøydis Hagene

Årsskrift 1985
Innhold:

– Frå Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597

– Skoskatten 1711 – Alf Mostue

– Omkring Elgsjøen – Torstein Braaten

– Ei straffesak i Heddal anno 1735 – Anne Haugen Wagn

– Ei folkevise frå Heddal. Jutulen å Møyi

– Spelemannen Ole Olsen Kolsrud – Inger Johanne Bakka

– Skilsmisse Heddal – Lisleherad – Hallgrim Høydal

Årsskrift 1986
Innhold:

– Tingstugo på Klokkarud – Halvor Landsverk

– Litt om vaksinasjon og koppeepidemier i Heddal – Alf Mostue

– Lokalt sjølvstyre i Heddal – Hallgrim Høydal

– Tassar o spøkri – Ambros Sollid

– Matstell i Heddal fæ 60 år sea (rundt 1900) – Anne Midttun

– Vask – Anne Midttun

– Kunstsilkefabrikken A/S – A/S Platon – Jan Augustsen

– Olav Fyrileiv – Olav Smedsrud

– Beredning og dekorering av skinnfeller – Tove Kristin Langseth Pedersen

– Norsk Extruding – Henrik Rom

– Notodden Kringkaster – Ragnvald Pedersen

– Peder Kristoffersen Waal – En utvandrer fra Notodden – Øyvind T. Gulliksen og Carla R. Waal

– Grønnbyen – Anne Haugen Wagn

– Arbeidermuseum i Grønnbyen – Anne Haugen Wagn

Årsskrift 1987
Innhold:

– Sogneprest Johannes Crøger – Odd H. Sandlund

– Tømmerfløting omkring Follsjø – Per Olav Gunnes

– Korsa på Øvre Vik – Per Olav Gunnes

– Reiser i Telemark – Per Olav Gunnes

– Bjørnejegerhistorier fra Heddal

– Lisleherad i gammel tid – Sveinung A. Landsverk

– Torsten Torstenson Grotbekk d. y. – Alf Mostue

– Stiftinga av Notodden Socialdemokratiske forening – Hallgrim Høydal

– Utvandring frå Heddal 1878-1890 – Alf Mostue

Årsskrift 1988
Innhold:

– Plassfolkene i Aasen – et av Heddals eldste ektepar – Arne Fliflet

– Da Notodden Arbeiderparti gikk til politisk streik – Alf Mostue

– Love for Hiterdals Arbeiderforening – Hallgrim Høydal

– Fra skule til skole – Hjalmar Bømark

– Dengang – Hjalmar Bømark

– Den nye staden eller Notoddens beskrivelse – H. Asbjørnsen

Årsskrift 1989
Innhold:

– Kasin-graven, en stridsøksgrav fra yngre steinalder i Heddal – Kjell Rasmussen

– Den glemte kirkegården i Heddal – og hva den fortalte – Berit J. Sellevold og Kristin Hovin Stub

– Hva en skifteprotokoll kan fortelle – Alf Mostue

– Murutusten og muruspjeldet – Halvor Landsverk

– «Dampskibet og Hitterdølene» – Halvor Landsverk

– Fe honder år sea – Kjetil Kvaale

– Bjørn Evje – Gunnar Danielsen

– Året 1949 – Hallgrim Høydal

– Hjuksebø Arbeiderungdomslag 1936-1940 – Håkon Braaten

– Husmannsplassregistrering i Notodden – Anne Haugen Wagn

Årsskrift 1990
Innhold:

– Tinfos Handelslag – Ivar Moen

– Olea Crøger – Alf Mostue

– Tok tre jernbanevogner med våpen på Meheia stasjon – Kåre Hansen

– Arne Brattli fra Notodden – To år i helvetes forgård – Tore Hvål

– Gransherad Musikklag – 10 år – Sverre F. Henriksen

Årsskrift 1991
Innhold:

– Notodden Historielag 10 år – Maj Lis Stordal

– Notoddens tilblivelse – mennesker og historier – Erling Storeng

– Olav Hansson – Telemarks store rosemaler på 1700-tallet – Hans-Olav Oldrup Johnsen

– Regler frå Heddal – Golla Groven

– Bandak-kanalen 100 år – Arne Holm

– Vannveien Tangenbrygga-Skien – Olav Groven

– Mastefuru – Olav Nisi

– Ein tur over Sauheradfjella – Torstein Braaten

– Admini Notodden – Anne Haugen Wagn

– Notodden Speidergruppe 75 år – Finn Arvesen

– Salg av Hitterdal stavkirke – Ragnar Moen

– Et «Kjøbstadanlæg» i Hitterdal? – Alf Mostue

– Då Tinnoset hotell gjekk opp i flammer – Kaja Kvalheim

– Den siste kolabrenner – Anlaug Langseth

– Lauvås – Hallgrim Høydal

– Prolog til 10 års jubileet – Liv Austenå

Årsskrift 1992
Innhold:

– Tolvtalsvisa – Anlaug Groven Solberg

– Da straumen kom til Gransherad – Aaste Nisi

– En reise i Telemark i 1830 – Per Berg

– Hølje Myra – H. Asbjørnsen

– Heddalsidretten gjennom 75 år – Anna Lie

– Heddal idrettslag fram til 1937 – Halvor Sem

– Om kvalitetsskog og tømmerfløyting – Halvor Sem

– Å vokse opp på Notodden – Guro Nordby

– Anna Helgesen – en pioner i Notoddens arbeiderbevegelse – Anne Haugen Wagn

– Hestekraft – Christian Krohg

– Jernbaneprosjekter i Telemark – Ivar Moen

– Distriktet vårt rundt midten av 1800-tallet – Helge Albrecht-Larsen

– Noen glimt fra Amerikautvandringa – Alf Mostue

Årsskrift 1993
Innhold:

– Heddal Bygdetun – Anna Lie

– Den gamle gjestebok – Aasm. Bunkholt

– Gjermund Haugen – liv og bragder – Olav Goberg

– Dampskipsfarten på Norsjø-Hitterdalsvann – Alf Mostue

– Abigel Laurøya – G. B. Teledølen 17/2 1932

– Tømmerrenna Svelgfos-Lienfos-Tinfos – Ivar Moen

– Heddal stavkirke og kulturlandskapet – Frøydis Hagene Skoje

– Den gang Notodden og jeg var mindreårige – Hjalmar Bømark

– Murukleiven – vår lokale Gjest Bårdsen – Ingunn Bunkholt Haslekås

– Notodden Motorbåtforenings 70 års jubileum – Ørnulf Storeng

– Teglstein – ein gong eit lokalt produkt – Hallgrim Høydal

– Presentasjon av en hjemstavnsmaler – Cornel Jørgensen – Arne Frantzen, Notodden

Kunstforening

– Nyskapning for hundre år siden – Knut Jordheim

Årsskrift 1994
Innhold:

– De første levende bilder – Guro Nordby

– Ford-montering på Notodden – Olav Bennsund

– Et gravøl i Heddal i 1809 – Anne Haugen Wagn

– Murukleiv’n – Alf Mostue

– Storflommen 1927 – Ivar Moen

– Henrik Sørensens alterbilde i Notodden Kirke – Per Ivar Moe

– Fra turgåing til matauk – Knut Jordheim

Årsskrift 1995
Innhold:

– Arbeideridretten på Notodden – Ørnulf Hodne

– Den private lærerskulen på Notodden 1895-1937 – Åsmund Lønning Strømnes

– «Alle Notoddingar er i slekt » – Asbjørn Tveiten

– «No måtte gutane dilte etter, i baktroppen» – Gunhild Gjøystdal Dybdal

– Murukleivens liv og lagnad – Alf Mostue

– Barndomsminner fra Tveiten – Kjell Hovde

– Illegal presse – Motstandsfolk vi glemte – Birger Thorsen

– Museumstenesta i Aust-Telemark – Hallgrim Høydal

Årsskrift 1996
Innhold:

– «Mon de Bakker dog ingen Ende tar?» – Knut Jordheim

– Øst-Telemarkens Automobilselskap dei fyrste åra – Sverre Groven

– Det gamle skolehuset på Hjuksebø – Sigbjørn Ravnåsen

– Kjempen som falt og ikke reiste seg mer – Trygve Nes

– Aust-Telemark, Tinn, Hjartdal og Heddal – Helge Braathen

Årsskrift 1997-1998
Innhold:

– Minneord om Alf Mostue – Hans-Olav Oldrup Johnsen

– Eit husmannsminne – Hallgrim Høydal/Alf Mostue

– Ingebjørg Mælandsmos forfatterskap med særlig vekt på Malm-trilogien – Knut Jordheim m. fl.

– Helg og hverdag for middelaldermennesket
– slik det kommer til uttrykk i primstavtradisjonen – Herleik Baklid

– «Speiderheimen» en saga blott – Knut Jordheim og John B. Gohli

– Ett bygg – flere roller – Olav Groven og Jens Marius Hammer

– Handel i 110 år – Magnus Hansen på Notodden ser tilbake – Johannes Gjestrud og Guro Nordby

– Norsk Extruding gjorde Notodden til plastby – Birger Thorsen

– Notoddens første sykehus – Guro Nordby

– Jon Lia – Torbjørg Solberg

– Notoddens første bad – Knut Jordheim

– Gamle varsel for det nye år – Halvor Landsverk

– Drømsi – Anne Haugen Wagn

– Nikulas Sveinssøn – drept på åkeren i 1317 – Anne Haugen Wagn

– Telemarkens bokhandel Herman Meier A/S – Guro Nordby

– Lokalhistorisk litteratur fra Notodden og omegn 1996-97 – Guro Nordby

Årsskrift 1999
Innhold:

– Gransherad kyrkje frå dei eldste tider til i dag – Ingunn Mælandsmo Sønmør

– Trekk fra Frelsesarméens virke på Notodden 1908-1998 – Trygve Nes

– «Der såg eg att’e gullmor mi». Jomfru Maria i Draumkvedet – Arne Bugge Amundsen

– Slik var det den gongen – Hallgrim Høydal

– Gatenavn i Notodden som henviser til industrier- Jens Marius Hammer

– Notoddens vognmand – Birger Thorsen

– «Derfra kommer det alltid mange gode ting». Om Pettersens

vevstue på Notodden og arbeidet for tekstil kvalitet i over 40 år – Knut Jordheim og

Kjellaug Munthe-Kaas

– En gjennomreise i Heddal etter frisk luftseilas – Olav Groven

– Bratrein Barnehjem – Guro Nordby

– Glimt fra musikklivet på Notodden gjennom tidene

– Neversøm – Guro Nordby

– Han spikka bestandig. Hans J. Steinmoen – treskjerar, knivmakar, felemakar – Bjarne Bratås

– Pressglass – Ingebjørg Sperre og Berit Kaste

Årsskrift 2000
Innhold:

– Tinfos Jernverk A/S 90 år – Ivar Moen

– Anne Bamle – Anlaug Bamle

– Kvinnedrakt i Øst-Telemark fra 1900 til Anne Bamle – Anlaug Solberg

– Portrett av Anna Schønhaug – kvinne anno 1900 i 1994 – Annemor Schønhaug

– Bolkesjø – fra skysstasjon til turistsenter – Trygve Nes

– En historisk skogepoke – Unni Buverud

– Skogane våre – Tveitaneika – Helgenotra – Halvor Sem

– Nils Johnson Kåsa – heddølen som ble metodistprest i USA – Anne Haugen Wagn

– Sveinung Sauar – en utvandrer fra Heddal – Karine Hagen og

Inger Rita Våle

– Minner fra en tur i skogen 4. mai 1999 – Anlaug Hegna Arnesen

– Notodden Helsestasjon – 60 års virke for mor og barn – Guro Nordby

– Sjøfløyta i Telemark – Kjell Bitustøyl

– Klipp fra Varden 1905-06: Bygdeborga på Storehaug

Årsskrift 2001
Innhold:

– Folkemusikk i Notodden, Heddal og Gransherad – Hans T. Frømyr

– Finn Krafft og Lisleherad kirke – Helge Krafft

– Losjearbeidet på Notodden – Trygve Nes

– «Lus og bønder» – Tor K. Gardåsen

– To artikler fra «Varden» 1880 – Helge Braathen

– Tjonebakken – Eva Amdahl

– Den norske turistforenings årbok 1868 – Guro Nordby

– Lokalpolitikk i Heddal fra 1840-åra – Anne Haugen Wagn

– Olav Hansson – Helge Braathen

– Forvilla hageplante – Ingebjørg Sperre

– Kaffivarmen på Knølen – Johannes Gjestrud

– Tilhøvet mellom «land» og «by» – Helge Braathen

Årsskrift 2002
Innhold:

– Kvelven – Olav Kaste

– Hilsen – Olav Skogen

– Årets flotte hundreåringer – Eva Amdahl

– «Naar man kommer over Midheien til Hitterdal eller Gransherred». Om dikterpresten Landstads reiseopplevelser på strekningen Seljord-Christiania – Jon Magnus Landstad

– «Den Tegnelyst – min Glæde og min Kval».

Sauheradpresten Simon Olaus Wolff som diktet og malte – Ragnhild Hagen

– Da kong Haakon 7. ble kjørt i bredslede over Meheia – Peder Skalstad

– Notodden Fredslag – Ingrid Svendsen Rodahl

– Den gamle grendeskulen – Johannes Gjestrud

– Om takryttere og vindfløyer i og omkring Notodden – Knut Jordheim

Minnesmerke over Olav Kaste

Årsskrift 2003
Innhold:

– Notoddensangen

– Notodden – «byen med gnisten» 90 år – Helge Albrecht-Larsen

– Gullskattene og de ukjente finnerne fra Heddal.

Gullskatten på Simones – Una Høydal

– Et «kjøbstadanæg» i Hitterdal? – Etter Alf Mostue

– Næringslivet – Etter Alf Mostue

– Kjøpmann O. Aug. Aarnes

– Heddal om 50 år – Hans Herbjørnsruds stil fra 1952.

» – Du e diktar, du, Hans». Intervju med Hans Herbjørnsrud – Ingrid S. Rodahl

– En norsk sjømann som kom hjem under krigen – Kåre Virud – Johannes Gjestrud

– De første barneparkene i Notodden – Guro Nordby

– Notodden-dagane – ein omfangsrik, men kortlevd stemnetradisjon på 1950 – tallet – Hans T. Frømyr

– Trekk fra metodistkirkens arbeid på Notodden – Trygve Nes

Årsskrift 2004
Innhold:

– Gruvedrift i Heddal på 1700-tallet – I. Lundervold og H. Mikaelsen

– I Hydros tjeneste: Tre snekkere og en smed – Trond Aasland

– Sigurd Steinhaug – antikvitetssamleren med eget museum – Trygve Nes

– Bygdefolkets krisehjelp i Øst-Telemark – Guro Nordby

– Notodden Seilforening – Ingebjørg Sperre og Guro Norby

Årsskrift 2005
Innhold:

– Bjørnungen – Trygve Nes

– Et stedsnavn fra Notodden – Helge Albrecht-Larsen

– Gårdene som ble Notodden – Trygve Nes

– Sølvforekomst i Lienveien

– Et klassebilde, et vindu inn i virkeligheten – Trond Aasland

– «Mine aller beste år» – Trond Aasland

– Heddalsvannet som arbeidsplass – Sverre Simones

– «Tysjå-gjengen» – Terje Arnesen

– «I skuggen av Tåråfjell» – Ingrid S. Rodahl

– Storgata i begynnelsen av 1970-åra – Trygve Nes

– Hitterdal i Amerika – Anne Haugen Wagn og Ingebjørg Sperre

Årsskrift 2006
Innhold:

– Notodden Historielag 25 år – Guro Nordby

– Gårdene som ble Notodden (2) – Trygve Nes

– Fylkesutstillingen på Notodden 1922 – Ingebjørg Sperre

– Fløting på Telemarks transportvei nr. 1 – Trond Aasland

– Et internasjonalt navn fra Gransherad

– En historie om heddøler og lisleheringer i Iola – Olav Solberg

Årsskrift 2007
Innhold:

– Gårdene som ble Notodden (3) Heibø – Trygve Nes

– Intervju med Andres Andresen Susrud – Alf Mostue

– Amerikanarar i Telemark – Anne Haugen Wagn

– Tegnelærer Jens Høibø

– Norsk-amerikanere med røtter i Heddal – Ingebjørg Sperre

– Teledølen – tradisjonsbærer har tatt lokalsamfunnet på pulsen
gjennom mer enn 100 år – Trond Aasland

– Fra Heddal til Slottet – om prinsessebunadene som Anne Bamle sydde – Guro Nordby

– Register 1995-2006

Årsskrift 2008
Innhold:

– Gårdene som ble Notodden (4) Nord-Tveiten – Trygve Nes

– Svælgfos tømmerrenne – Edgar Gundersen

– To ganger 50 for Svælgfos – Trond Aasland

– «Ta jobben!» skrev Ingerid – Trond Aasland

– April 1940 – Fra Hjalmar Farstads notater

– Fougnervillaen på Svelgfos – Ivar Moen

– Gamle skikke og overtroiske Leveregler osv.

– Arbeidsbestemmelser 1863-1872

Årsskrift 2009
Innhold:

– Min oldemor Astrid Solli, en pionér i Notoddens sosialhistorie – Stian Jamtveit Høihilder

– En husmann i industriens kraftspill – Anders Gjerde Moen

– Carlsenbutikken – drift og virke gjennom 70 år – Britt Carlsen Frøland

– Hvordan artet livet til en ung motstandsmann seg under 2. verdenskrig – Carine Kjosvold

– Hva vet vi om bruket Haslekås og utvandringen derifra? – Frida Bunkholt Haslekås

– Jacob A. Søreide, min oldefar. Om å være handelsmann

og Amerika-emigrant på tampen av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – Jacob Søreide

– Kittil Slettemo, en mester i knivsmedfaget – Marita Nielsen

– Fra vondt til verre – om oppvekst og skolegang på 1930- og 1940-tallet – Kjersti H. Tobro

– Blant skreddere og ingeniører i Mogstad-slekta – Magnus Settemsli Mogstad

– Nordmenn i Canada – jakten på det gode liv – Marius Larsen

– Min oldefar Ola O. Småkasin, den «uektefødde» som

ble politi, skuespiller og ordfører i Heddal – Marthe Småkasin Lien

– Fiskerfamilien fra Risøyhavn og Gamvik som ble industriarbeidere på Notodden – Rine E. Johansen

– Om Sofie Magdalena Uppstrøm, og om å være selvstendig næringsdrivende kvinne i siste halvdel av 1900-tallet – Thea Sofie Kvålseth

– Gårdslivet under 2. verdenskrig – Ruben og Niklas Øymo

– Et arbeidsliv for Tinfos – Nina Lia Brenna

– Slektsgården Kasti i Vinje og livet der på slutten

av 1800-tallet – Kathrine Paulsen

– Min farfar Torkild Øygarden. Om et dramatisk møte med tyske soldater – Vidar Markussen Øygarden

– Hvordan var det å vokse opp på Opp-Tveiten gård på 1930-tallet? – Anne Berit Kigen Bjering

– Min morfar Reidar Holm. Om økonomisk nedgangstid, okkupasjon og etterkrigsår – Torgeir Holm

– Mary Guard Logan. Om reisa til Amerika og et hardt, men innholdsrikt liv i
Wisconsin – Even Andreas Røed

– Drømmen om Amerika. Historien om min tippoldefar, Olav Texas – Ingrid Buverud Gursli

– Våre besteforeldre, Lilly og Øystein Hortemo. Ulike oppvekstvilkår på Madagaskar og i Søgne

– Kaia Hortemo Skåttet og Oda Hortemo Forsberg

Årsskrift 2010
Innhold:

– Gårdene som ble Notodden (5) TINNE – Trygve Nes

– Gårdsnavnet Tinne – Arne Aasland

– Levekår før i tida – Alf Mostue

– Notodden Bymusikk – Guro Nordby

– To brødre – tusen dramaer – Trond Aasland

– Ottar Haugland – Siri Anne Haugland Strand

– Kjærlighetens kår under krigen – Jon Anker Lisberg Sarpebakken

– Notodden 2010 – innledningen til et fotoeventyr – Trond Aasland

– 100 år siden Birkeland ble kallet til Notodden – Trond Aasland

– Hvor møttes Birkeland og Eyde? – Trond Aasland

– 1907-2010: En kongelig døråpner – Trond Aasland

– F. W. Ahlers – mer enn en profil på Notodden – Odd Sørdal

Årsskrift 2011
Innhold:

– Tinfos Jernverk 100 år – Ole Holta

– Embetsmannsliv i Heddal på 1840-tallet – Anne Haugen Wagn

– Gårdene som ble til Notodden (6) – Nord-Hvåla – Trygve Nes

– Hans T. Kasin – Kristin Ingolfsrud Kasin

– Siggen – Sigurd Johannes Kaasa – Hans Andreas Kaasa

– Min goffa Olav Aas – Sveinung Aas

– Kansa – min samiske slekt – Tara Jensen

– Mostue-intervju – Lars Olsen – Alf Mostue

– Drosjer på Notodden – Sverre Simones og Trygve Nes

– Fortet på Tveiten – Kåre Kåsa

– Punktum for Eriksen-epoken i Hydro – Trond Aasland

– St. Olavs fødested? – Torstein Vale

– Bokanmeldelser – Trond Aasland

Årsskrift 2012
Innhold:

– Gårdene som ble Notodden (7) – Øvre Sætre – Trygve Nes

– Frå Gamletun til Europa – Ingrid S. Rodahl

– En reise til Notodden anno 1907 – Trond Aasland

– Med billett til Titanic og bopæl på Notodden – Trond Aasland

– Mine fire besteforeldres veger til Notodden – Signe Skare

– «Det hele har jeg tenkt meg som et eventyr» – Trond Aasland

– Tyskland under andre verdenskrig – Caroline Mathiassen Lie

– Oppvekst i skyggen av en krig – Camilla Ljosland Kvålseth

– Min familie i historisk lys – Peder Jørgen Nagelsaker Lexau

Årsskrift 2013
Innhold:

– Arbeidstjeneste på Lauvås – Trygve Nes

– Utvandringa frå Gransherad til Amerika – Torjus Bolkesjø

– Min oldemor Aaste Skaar – Malene Dalebø Skaar

– Diktaren Kristofer Uppdal og rallartida ved Notodden – Arild Bye

– Per Stangs fotografier fra Notodden – Tone Rasch

– Ved staffeliet for å male industrihistorie – Knut Jordheim

– Min oldemor Tone Lia Johnsen – Oda Amalie Bakkalia

– Min oldemor Karen Marie Løkka – Trine Tveit

– Min amerikanske familie – Øyvind Kvaal

– 100 års skolehistorie – Birger Thorsen

Årsskrift 2014
Innhold:

– Tunga – fra ødegård til storgård – Maj-Lis Stordal

– Grunnlovsjubileet. Skråblikk på lokalsamfunnet med

rikshistorien som bakteppe – Åge Skullerud

– Tov Murukleiv – soldat, desertør og stortyv i en urolig tid i Europa – Kjell Kleivane

– Andakt i terrakotta og granitt – Knut Jordheim

– Dampskipsfarten på Tinnsjå 1864-1938 – Ragnar Dybdal

– Fløting i Føllsjå/Fulldøla – Ole Arvid Vassbotten

– Mysteriet Brede Olsen – Vebjørn Bredesen

– Alvhild Miriam Jørgensen – Alva Kaisa Odden Langedok

– Kjell Wabakken minnes Notodden – Trygve Nes

– Minner fra oppveksten på Notodden i 1940-årene – Kari Lindem Lagesen

Årsskrift 2015
Innhold:

– Høydehopperen Olav Augonsson Aarnes – Ove Eriksen

– Follsjå – et arkeologisk eldorado – Jo-Simon Frøshaug Stokke

– Rjukan-Notodden industriarv

Kaffebord i helnorsk granitt

Lokføreren og generalen

«… ingen revolver kunne hjelpe meg»

Til den norske ungdom

Åtte hektiske år:

Fra sykestue til lasarett og nytt sykehus

Tinnoset – travleste sted i Gransherad

Yara og Hydros gener

Her vises verdensarven:

Norsk industriarbeidermuseum

Lysbuen – Trond Aasland

– Gullsmed Jørgen Schultz – Sigrid Schultz

– Historien om Thordis Thomassen – Mathias G. Eide

Årsskrift 2016
Innhold:

– som nær sagt ingen anden» – Sam Eyde 1866-1940 – Trond Aasland

– Den bedste Kilde vilde være gamle Koner»

Historien om hvordan «Eyde-marchen» ble til – Knut Jordheim

– Industrireising i haugianernes ånd. Samtale med Ole Holta – Maj-Lis Stordal

– Wallenbergenes vei til Notodden og Rjukan – Trond Aasland

– Anerkjente og godt etablerte Arkitekter på Notodden: Før 1915 – del 1 – Edgar Gundersen

– Sir Roberts gutter – og senere: Olaves jenter Glimt av speiderliv på Notodden gjennom 100 år
– Knut Jordheim

– Bryteren Aage Ingvar Eriksen Notoddens Olympiafarere – London 1948 – Ove Eriksen

– En reise i norsk industrihistorie fra Moss til Notodden med Johan Christen Kruse
– Ellen og Mari Kittilsen

– Den allsidige møbelsnekkeren Hans Georg Moen – Erik Gjerde

– Blå var min barndoms jul – Marit Vaale Kolloen

Årsskrift 2017
Innhold:

Hovedsak Tradisjon

– Husmannsplassen – Ingrid S. Rodahl og

Ragnhild Kaste Kaasa

– Hvilke farger kan ei rødtrøye ha? – Guro Nordby

– Alle stavkyrkjene i landet er nå istandsette best mogleg.

Historia om arbeidet i Heddal med bidrag av:

– Kor gamal er Heddal stavkyrkje? – Halvor Sem

– Riksantikvarens stavkyrkjeprogram 2001-2015 – Sjur Mehlum

– Vedlikehald av Heddal stavkyrkje krev

kunnskap om gamalt handverk – Håvard J. Russnes

– Han fikk ungdom til Notodden – og grunnla et nasjonalt skoleslag – Knut Jordheim

– Med «Idrett for alle» som rettesnor i hundre år – Maj-Lis Stordal

– Tre Snøggere til sommer-OL 1952 – Ove Eriksen

– Notoddens mestbyggende arkitekt – Edgar Gundersen

– Veien fram til hydrogen som energibærer – Trond Aasland

– KJ: I årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

Årsskrift 2018
Innhold:

– Kulturminner – og et helhetlig planarbeid

– Figurar på gamle treskjelåvar i Heddal og Lisleherad – Åsta Østmoe Kostveit

– Bak rattet i industrireisningens første år – Trond Aasland

– Markering: Notodden kirke 80 år 1938-2018

– Forhistorie til kirkebygget – Ole Holta

– Fullført restaurering av orgelet – Sylke Feldhusen

– Steinalderen i Gransherad – Jostein Gundersen

– Gransheringen som redda norske kulturskattar – Olav Nisi

– Notodden Kunstforening 1981-2017: Mange og store kunsttiltak – og banebryter for Telemarksgalleriet – Anne Haugen Wagn

– Flyveblad over Heddal med tanke på krigens slutt – Trygve Nes

– Evig engasjerte Vico – Maj-Lis Stordal

– Bokanmeldelse: Ove Eriksen: Murukleiven – Anette Hagen

– KJ: I årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

Årsskrift 2019
Innhold:

Hovedsak Gudslånet

– Løkjakvenna som kunne gå både dag og natt – Niri Flåta

– Kvernsteiner – Dagfinn Trømborg

– Mølla i Tinfossen – og konflikten mellom bondesamfunn og industrialisering – Tore Tinnes

– «Europas vakreste utsikt» – Susanne Grina Lange

– Bruene i Gransherad – Olav Nisi

– «Kunnskap skal være tilgjengelig for alle» – Maj-Lis Stordal

– Om lærerskoler som har kommet og gått på Notodden – Knut Jordheim

– John Tveiten – Roma 1960 – Ove Eriksen

– Barndomsreiser – kortreiste men minnerike – Trond Aasland

– KJ: I årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

– Husmannsplasser – Ragnhild Kaste Kaasa

Årsskrift 2020
Innhold:

Hovedsak Fra invasjon til frigjøring

– Olavs krig – og vegen heim – Olav Nisi

– Illegalt arbeid i gruppe 44 Heddal – Andres Bjørnhaug

– Eit riss av Ingebjørg Mælandsmo sitt liv i krigsåra

– Gunn Jorunn Mælandsmoe Flåta og Knut Jordheim

– Den gløymde Ingebjørg Mælandsmoe:

Okkupasjonslyrikaren – Knut Jordheim

– Dikt: Over heia – Ingebjørg Mælandsmo

– Derfor ble Notodden ikke bombet – Runar Lia og Trond Aasland

– Dødsmarsjen fra Stutthof – Ottar Haugland

– Veien til frigjøring: Sabotasje, beskyttelse tragedie – Trond Aasland

– Kvinner frå Notodden og omegn som deltok i

motstandsarbeidet under okkupasjonen – Svein Vetle Trae

– «Slike dagar kjem aller att» – Anette Hagen

– KJ: I årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

Årsskrift 2021
Innhold:

Hovedsak: Tradisjonspram

Fra jakten på «pram fra Heddalsvann Knut Jordheim

Landssvikleiren på Jernbanebrygga Leiv Sem

Bedriftslegen og stadslegen Trond Aasland

Min russiske familie Audun Johannes Mørch

Da Rjukanbanen var ny Guro Nordby

Christian Kittelsen – kunstnar og naturvenn Olav Nisi

Fra Gunleik til Torbjørg – Brev hjem fra en stortingsmann Anette Hagen

KJ: I årets løp- noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

Årsskrift 2022
Hovedsak: Skole

Vokste ut av katekismeopplæring.

Lokal skolehistorie – punktvis

Knut Jordheim: Nok er nok, sa bøndene i Heddal

Ambros Sollid: Lærar både i omgangs- og fastskolen

Knut Jordheim (tekst), John Einar Öterholt og Ole Arvid Vassbotten Både landsfolkeskole og byfolkeskole- og bruksskole

Olav Nisi: Realskulen i Gransherad 1937-1939-i pakt med tida

Frode Færøy: Skolekampen i Norge og på Notodden

Anette Hagen: Fra folkeskole til grunnskole i Notodden.68

«Skolens indre liv».

Trond Aasland: Det aller første skoleåret

Ole Arvid Vassbotten: Skoleveien…

Hans Petter Andersen (intervju): På ski til skolen……

Aslaug Mosebo (intervju): Annankvar dag på skulen

Trond Aasland: Skriving, regning og geografi

Knut Heggenes: Var det flyvende mare eller et jiujitsu-kast?

Age Meyer (intervju): En lærer for alt

Terje Arnesen: Halvor og arboretet i «Hamna» på Su`Sem

Berit Kvisli: Terje Viken var ikke glemt

Erik Adolfsen: Spørreleken 1968

Bjarne Bakken (intervju): I ein verkeleg liten skule

Trond Aasland: Ved sløydbenken

Berit Moe-Gumø (intervju): Det kom en båt med flyktninger

Ingrid Gjestrud (intervju): Att og fram mellom to skular

Anlaug Hegna Arnesen: Et kaldt hus der vannet frøys

Arnhild Oterbekk (intervju): Streng og snill på same tid

Lise Wiik (intervju): Den nye skolen

Diverse annet.

Hallvor Ryen Skullerud: Om bygging av industriboliger på Notodden

Hans T. Frømyr: Helland-gårdane på Notodden

I årets løp – noen begivenheter med lokalhistorisk innhold

Årsskrift 2023
Anne Haugen Wagn: Gavlesjåstulen – et levende kulturminne
Terje Arnesen: Hverdagsmat i gamle Heddal
Knut Jordheim: Vengjeburet – egenartet og vakkert
Trond Aasland: Feriesteder ved fjord og på fjell
Anette Hagen i samtale med Finn Smestad: Fugler i Notodden og Heddal før og nå Olav Nisi: Det så lyst ut for verksemd i Gransherad med tjære og torvstrøy med lokalt råstoff
Trond Aasland: Med billett til «jordas indre», Heddal og Tinn
Anne Haugen Wagn: Presten Daniel Christensen i Heddal og Kirkeboka fra 1648
Frode Austad: Hva et hundreårig bilde kan fortelle
KJ: I årets løp
Ny bok om husmannsplassar i Notodden kommune ( Bind 4)
Årsmelding
forfattere

Vi har restopplag av de fleste årsskriftene, du finner de ved å gå inn her

TIL TOPPEN AV SIDEN

En by i emning

Søndag 20. oktober arrangerte Notodden Historielag i samarbeid med Telemark Kyrkjeakademi historiekveld på Notodden Menighetshus. Dette var det fjerde og siste arrangementet i serien i forbindelse med Notoddens 100-årsjubileum.
Arild Bye holdt foredrag med om slusken og forfatteren Kristofer Uppdal. Trond Aasland viste bilder og kåserte om de store utbyggingene i distriktet. Med i programmet var servering av «rallarsuppe».

Mer om Kristofer Uppdal «Ein mot alle» følger her:

Kristofer Uppdal er et navn som klinger godt på Notodden og i Telemark. Han er rallaren som jobbet om dagen og skrev om natta. Han er forfatteren som skrev det store ti-bindsverket; «Dansen gjenom skuggeheimen». For om lag 100 år siden jobbet han på anlegg både på Notodden og Rjukan.

Litt om Arild Bye

Kåsøren Arild Bye, som både har skrevet den store Uppdal-biografien «Ein mot alle» (2010) og vært redaktør for boka «Kamp . Sakprosa i utval» (2012). «Ein mot alle».

Om Uppdal skriver Bye bl.a.: ”Han er politisk reformist, tru på ei gradvis sosial omforming av samfunnet og står last og brast med parlamentarismen, meiner arbeidarrørsla kan vinne samfunnsmakt den vegen og ein dag sikre seg fleirtal gjennom røystesetelen. Og han seier det i 1918, da landa i Europa er i ferd med å drepe kvarandre i eit blodbad ein aldri før har opplevd”. … ”Ettertida kan finne djup klokskap i mye av det han skriv, og samhug med tankane hans, på ei rad felt. Vi kan sjå at han i mange høve fikk rett, enda om samtida ikkje såg det. Det er ein vond ståstad. Å få rett når ein har levd ferdig, gir lite av ære i livet. Uppdal døydde i denne posisjonen, mest som glømt av si tid.”

Arild Bye, f. 1956, er forfatter, journalist og tidligere distriktsredaktør i NRK Nord-Trøndelag. Han arbeider nå med en biografi om folkeopplysningsmannen Ole Vig.

Her følger bilder fra Uppdalkvelden:

Knut Jordheim ledet kvelden, og var som vanlig i det slagferdige hjørnet.

Lydhørt publikum

Arild Bye fortalte engasjert om Kristofer Uppdal. Bye har gitt ut bøker om Uppdal, og har svært godt kjennskap til forfatterskapet og livet til slusken og forfatteren Uppdal.

Arild Bye

I pausa kunne forsamlingen nyte en svært god «rallarsuppe»

Kjøkkengjengen som hadde tilberedt den svært så velsmakende «rallarsuppa» – kommentarene som falt gikk på at dette neppe var ei ekte rallarsuppe…til det var den alt for god!

Trond Aasland viste bilder og fortalte om de store endringene som gikk for seg i distriktet på den tida Uppdal var her og arbeidet som jernbaneslusk.

Et av bildene som Trond viste.

Etter pausa var det mulig å stille spørsmål til Arild Bye om Kristofer Uppdal. Her er det Inger Johanne Bakka som spør om Uppdal muligens hadde med seg folk fra Arendal til Notodden.

Guide på Rjukan, Bjørg Rist, stilte også interessante spørsmål om tida Uppdal var på Rjukan, og om livet hans.

Asbjørn Moen takker Arild Bye for flott foredrag.

Leder i Notodden Historielag, Asbjørn Moen

Foto: Ole Arvid Vassbotten

Fra historielagets tradisjonelle julemøte

Julemøtet i Notodden Historielag ble holdt i tradisjonell stil på Notodden Menighetshus. Det var ca. 50 mennesker som hadde møtt opp for å få med seg litt lokalhistorie og sosialt samvær.

Jens Marius Hammer fortalte om Notodden i året 1912. Det var ikke lite dramatikk som utspant seg ved «skilsmissen» fra Heddal, eller Hitterdal, som det het den gang.

Anne Kristin Haukvik (t.v.) og Linn Vegheim (t.h.) sang og spilte for oss. Forsamlingen satte stor pris på de vakre tonene 🙂

Julemøtet var godt besøkt.

Norolf Henriksen (t.v.) var til stede på møtet, og han ble takket av historielaget, ved leder Asbjørn Moen (t.h.), fordi han har gitt restopplaget av boka «Hydranten – lang dag i industrien» til medlemmene.

Bjørn Borgen sang og spilte for oss. De aller fleste visene hadde lokale tekster, noe som er ekstra populært i denne forsamlingen 🙂

Loddsalg hører med til et tradisjonelt julemøte.

Kaffipause – og praten går rundt bordet.

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

Julemøte 2013 på Menighetshuset

Julemøtet ble holdt i tradisjonelle former, på Notodden Menighetshus. Møtet telte ca. 45 deltagere, tross et ganske kraftig uvær ute. Ingvar Skobba startet det hele med foredrag om telemarkingene. Deretter fortsatte det med loddsalg, bokpresentasjoner på løpende bånd.

Ingvar Skobba holdt kåseri om telemarkingene, og hvem de var i gammel tid – og hva de tenkte om seg selv

Møtedeltagere

Trond forteller om det nye årsskriftet

Leder i historielaget, Asbjørn Moen, blir sunget bursdagssangen for, han var 70 år dagen i forveien.

Mannskoret Brage synger

Odd Ivar Wølner dirigerer mannskoret Brage

Loddsalg er alltid populært, her selges lodd over en lav sko

Odd Ivar Wølner presenterte jubileumsboka om Brage, Mannskoret Brage 100 år, 1913-2013

Knut Jordheim presenterte boka «Gudsord og fossekraft», tidsbilder av livet i en kommune gjennom 100 år. Notodden 1913-2013

Ingrid Rodahl fortalte om boka som presenterer Skole-Notodden i jubileumsåret: «Byens fremtid er dens skole»

Foto : Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

Fra historielagets julemøte 2015

40 personer møtte opp på historielagets julemøte i menighetshuset 25. november for å høre Ove Eriksen kåsere om Tov Johannesen Murukleiv sin tid i Sverige. Vi viste også filmglimt fra «I Murukleivens fotspor» som historielaget arrangerte på Murukleiv og Turkeli i Heddal 28. september 2014. Blant annet så vi glimt fra skuespillet og ikke minst Olav Sem i presten Crøgers skikkelse som holdt en tordnende tale, samt at han i Tov Murukleivs skikkelse sang «Murukleivvisa» . Elisabeth Moen Petterson sang og som vanlig var det bevertning og utlodning.

40 interesserte deltagere på plass i Notodden Menighetshus

Ragnhild ønska alle velkommen og leda møtet

Ove Eriksen kåserte om Murukleivens liv i Sverige. Det var en helt ukjent historie han hadde leita fram og de fleste som kjenner litt til Murukleivens historie (og myter) fikk en ny opplevelse. Vi ser fram til boka Ove skriver om Murukleivens liv.

Det var tyst i salen da Ove kåserte

Elisabeth Moen Petterson trollbandt tilskuerne med fin sang

Etter kåseriet var det ikke fritt for at Ove fikk en del spørsmål

Diskusjon om emnet «Murukleiven»

Koselig prat rundt kaffebordet

Det var mange og fine gevinster til de heldige vinnerne

Historielagets bokhandler i ausjon

Oppryddingen etter julemøtet gikk unna, ingen sure miner her 🙂

Du kan lese om murukleiven her

Historisk arrangement på Admini i forbindelse med byjubileet 2013

Lørdag 1. juni hadde Notodden Historielag et arrangement på Admini der det var mulighet til å bli kjent med det flotte gjestehuset på Villamoen.
Trond Aasland holdt foredrag om Hydros admini og Sam Eyde, mannen bak industrieventyret. Knut Jordheim fortalte om husets malerier. Gjestene fikk også nyte lunsj på terrassen i et fantastisk vær. Omvisning i det flotte huset til slutt toppet dagen.

Hydros admini

Ivrig diskusjon

Trond Aasland måtte svare på mange spørsmål ang. huset

Sam Eydes skrivebord

Sam Eyde

Fantastisk utsikt fra et av rommene

Sam Eydes kontor

Ingen ting å si på detaljene

Trond Aasland trollbandt de mange gjestene som hadde møtt fram med sin store kunnskap om Hydros historie, Sam Eyde og Hydros admini

Knut Jordheim fortalte om husets malerier

Det var tidsriktig underholdning ved Mariell Hansen

Det er ikke hver dag en kan nyte lunsj i slike flotte omgivelser

Utsikt fra Admini, her mot Grønnbyen

… mot båthavna

… mot Heddalsvannet

… og mot Notodden kirke

Damene nyter tilværelsen i salongen

Foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

«Industrien som temmet vassdragene»

Mandag 23. september 2013 arrangerte Notodden Historielag historiekveld i Lysbuen/Telemarksgalleriet. Dette var den tredje av i alt fire historiekvelder, og tema for denne dagen var «Industrien som temmet vassdragene»
Hallgrim Høydal holdt kåseri over kveldens tema og Trond Aasland sto for omvisning i det flotte nye museet, Lysbuen. Trond Aasland og Knut Jordheim fortalte også om de gamle Tinfos/Hydro maleriene som nå er på plass i galleriet.

Trond ønsker velkommen.

Mange benyttet sjansen til en prat med kjente før arrangementet begynte.

Det var interessant å høre Trond snakke om det nye museet.

Detalj fra museet.

Trond har en imponerende kunnskap om Hydro og Notoddens historie.

Rundt 50 interesserte hadde møtt fram.

Hallgrim Høydal holder foredrag.

En lydhør forsamling.

Trond Aasland og Knut Jordheim fortalte om Tinfos/Hydro-maleriene som nå er på plass i galleriet.

Theodor Kittelsens serie med malerier fra industriutbyggingen rundt Notodden har fått plass i det nye museet/galleriet.

Du kan lese utfyllende stoff om Hydros historie her på historielagets hjemmesider, under menyfanen Lysbuen.

Les artikkel om maleriene i Telemark Arbeiderblad her ..og i Telen her

foto: Ragnhild Kaste Kaasa og Ole Arvid Vassbotten

Utstilling i kinofoajeen 8-11. mai 2014

Torsdag 8. til Søndag 11. mai 2014 arrangerte Kilden fotoutstilling i kinofoajeen. Kilden stilte ut egne bilder. Andre som var invitert til å være med var Notodden Historielag som i den anledning stilte ut historiske bilder fra Notodden. Gransherad Historielag som hadde fokus på gamle portretter og Betania barnehage med egne foto som barna hadde tatt.

Interesserte tilskuere

Representanter fra Notodden Historielag

Litt fra Historielagets bildeutstilling

Litt fra Gransherad Historielags utstilling

Lisbeth Engebretsen

Foto: Kjell Lia