Sam Eyde (1866-1940) ble født og vokste opp i Arendal, der hans far drev med shipping. Som barn likte han bedre å leke ved havna og klatre i riggene på seilskipene enn å fordype seg i skolearbeidet. Da han var 13 år, ble han tatt ut av skolen og mønstret på skoleskipet «Nornen». Han omtaler det selv som en slags dannelsesreise.
Gutten utvidet sin horisont og fikk opplæring i det virkelige liv. Eyde skriver i sin selvbiografi at han på denne tur lærte seg tre viktige ting: Disiplin og vennskap med offiserene om bord – og at det var en verden utenfor Arendal.
Han fullførte gymnaset, avtjente verneplikten og ble kadett. Han søkte seg til det tekniske universitetet i Charlottenburg, utenfor Berlin.
I 1888 laget Sam Eyde en blyanttegning da han besøkte øvre Telemark. Det er en bro over elven Maana – med Rjukanfossen i bakgrunnen – et populært mål for turister. Han glemte ikke denne fossen, som senere skulle bli en del av hans livsverk.
Tilbake i Tyskland vinner han en pris ved universitetet for sitt arbeid og etter endt utdanning går han i partnerskap med en tysk ingeniør ved navn C.O.Gleim som var etablert med egne ingeniørfirmaer. Eyde og Gleim vant mange internasjonale konkurranser, blant annet om stasjonsarrangement i Kristiania, Stockholm og København. Det gikk bra for Eyde, som startet et ingeniørkontor i Kristiania (Oslo) med en avdeling i Stockholm.
Selv om de høstet suksess, ønsket Eyde å gå en annen vei. Etter at han flyttet tilbake til Norge i 1898, engasjerte han seg blant annet i oppkjøp av fossefall, blant annet i Telemark og i to stryk i Glomma.
Eyde ble i Norge oppfattet som entreprenøren og gründeren som drev fram stadig større prosjekter i et «amerikanisert» tempo. I sin væremåte var han internasjonal, men ga selv mange ganger uttrykk for at det var byggingen av den unge nasjonen Norge som var hans viktigste anliggende.
Som industrireiser hadde Eyde en ualminnelig evne til å arbeide og tenke både dagsaktuelt og langsiktig – på samme tid. Han kunne både engasjere seg i teknologiutvikling og planlegge finansiering og organisering av prosjekter som måtte finne sin realisering i en ennå usikker framtid.
Han hadde uvanlig stor arbeidskapasitet og handlekraft, og brukte den i så mange retninger at det var uunngåelig at han også ble utsatt for kritikk for å vie for lite tid til noen av oppgavene. Hans sosiale evner var vel utviklet, og han brukte dem både sammen med sine medarbeidere, og i møte med ledere og arbeidere. Hans organisatoriske talent synes uomtvistelig.
Eyde var en verdensborger med vidt utsyn og evne til å tenke i store tall og se nye muligheter. Derfor lyktes han med å trekke utenlandske investorer med på store kraft- og industriprosjekter i det indre av Telemark. Å bygge industri inspirerte ham. Å vedlikeholde den kjedet ham.
«Hvor der er en vilje, er der en vei»
- Sam Eyde satt på det meste i ‘den daglige ledelse’ for 23 selskaper.
- Han grunnla mer enn 30 selskaper innenfor gruvevirksomhet, vannkraft og industri.
- Den dag i dag kan rundt 60.000 arbeidsplasser i 14 selskaper tilskrives initiativ som Eyde var med på å ta.
Thora Kjørstad, Sam Eydes sekretær, laget i 1917 en oversikt over Eydes reisevirksomhet i årene 1904-1916. Den kan sammenfattes slik:
Notodden – 100 ganger
Rjukan – 100 ganger
Arendal – 30 ganger
Stockholm – 30 ganger
København – 30 ganger
Andre land – 80 ganger, inkl USA (3), Canada, Russland
Du kan lese om Hydros øvrige grunnleggere ved å gå inn her