Utarbeida av Edgar Gundersen (2017)
Oppført:
Første byggetrinn (MARIELYST, enkel bygning): 1907.
Andre byggetrinn: (TELEGRAFGÅRDEN/WANGBERG-GÅRDEN, med 2 arker og romanske dør- og vindusåpninger): 1911
Byggmester og murmester: Ukjent
Arkitekt: Otto Hansson
Byggherrer: Enkefru og fotograf Marie Kørner, seinere Wangberg og fotograf Johan Wangberg.
Det opprinnelige MARIELYST var en enkel bygning med fem like vinduer i hver etasje på gatefasaden.
I 1911 tegna Otto Hansson en omfattende endring av gården. Mot WORMSENGÅRDEN kiler Wangbergs atelier – WANGBERG-GÅRDEN – seg inn i bakgården. Mot KROGHGÅRDEN har fasaden fått en ekstra vindusrekke. Otto Hansson tegner også inn to arker – en midt på den opprinnelige MARIELYST og en på Wangbergs atelier.
Den utvidede MARIELYST, sammenbygd med WANGBERG-GÅRDEN, framstår nå som en ny helhet; TELEGRAFGÅRDEN.
Innrammingen av de rektangulære vinduene fra den opprinnelige MARIELYST er svært lik innrammingen på Heddalsveien 30 – ROEGÅRDEN.
De nye elementene Hansson innfører ved utvidelsen er utstrakt bruk av romanske buer, to arker, jernanker og to balkonger med smijern-rekkverk. Det midterste vinduet i andre etasje på MARIENLYST er erstattet av dør og to vinduer med romansk løsning, en vakker ark med jernanker og balkong.
Atelierdelen har en ark avvikende fra den andre, et stort vindu med dør i andre etasje, balkong, romansk inngangsparti og et ekstra vindu av samme type som de opprinnelige på MARIELYST.
Delen av gården som utgjør det gamle MARIELYST er en symmetrisk gård, også etter ombygginga. Den nye TELEGRAFGÅRDEN framstår som svært asymmetrisk, både i forhold til hovedaksen rundt arken på MARIELYST og for atelierdelen i seg selv. Asymmetri er et typisk jugendstil-trekk.
Arkene har en plastisk utforming og linjene flyter etter den klassiske Art-Nouveau-linjeføringen. De minner om venetianske rundbue-gavler, men Hansson har gitt dem sin egen helt spesielle utforming.
De romanske vindus-formene er utradisjonelle,i form og dels i størrelse.
Kombinasjonen i linjeføringen og de plastiske løsningene gjør bygningen til en enhet hvor fjernvirkning og nær-virkning utgjør et hele.
TELEGRAFGÅRDEN fyller de fleste av UNESCOs ni kjennetegn for jugendarkitektur.
Den høye kjelleretasjen er for å få plass til telegrafutstyr. Etter foto å dømme ser det ut til at den har vært slik helt fra MARIELYST blei bygd. Ferdig utbygd blei gården overtatt av Televerket i 1915 eller 1916. Jeg har ikke klart å finne ut om atelieret i WANGBERG-GÅRDEN blei avvikla i samtidig, eller om Hans Johnsrud hadde atelier der i enda noen år. I 1950-åra flytta Telegrafen ut. Wormsen eier gården i dag, derfor kalles den av mange for «en av Wormsengårdene»
Gården er litt loslitt, men i er uvanlig godt tatt vare på i sin opprinnelige form. Vinduer er de gamle originale. Balkongene er ikke revet.
Over den romanske inngangen har de myke linjene vært skada og forsøkt gjenskapt/reparert. Som vi ser er det ikke så veldig enkelt å få murpuss til å føye seg mykt i regelmessig bue (Se et av bildene).
TELEGRAFGÅRDEN er den enste bygården som har et vinkelbygg inn i bakgården. Fasaden i bakgården er nesten like gjennomført pynta som hovedfasaden.
Reguleringsmessig status: Gården kan skrelles innvendig, alt mot bakgården kan fjernes, kun fasaden mot Oscar Nissens gate og taket opp til mønet har et visst vern, i det dette ikke kan rives uten en omfattende forutgående prosess.
Status i verdensarven: Interessant objekt i den oppsluttende Jugendbyen
Foto: Edgar Gundersen samt arkivfoto