Hvor fort Notodden by reiste seg av furuskogen, får en kanskje best begrep om når en snakker med Johannes Notodden, som i morgen, fyller 75 år.
Der hvor vi går og ikke tenker på annet enn mursteinshus og asfalt, der har han som guttonge og framvokstring gått og plukket bær og gjett. Og siden når han fikk mannens fulle kraft i neven, hugg han ved og tømmer for Tinne og Gvåla. Da byen krevde sitt, ryddet han moene for stortømmer. Både rot og topp måtte vekk for å gi skikkelige byggeforhold.
Rent teoretisk har Johannes Notodden odel til Salpeterfabriken, for huset far hans hadde sto midt inne på fabrikkområdet. Det måtte vike da Hydro begynte her i 1905 og far til Johannes bygde seg nytt hus i Telegata, det som nå eies av Østdahls engrossforretning.
Det var bare en plass som het Notodden, forteller Johannes. Den lå der hvor Tinfos tresliperi bygde sin kontorbygning. Om plassen hadde navnet etter en not-odde vet han ikke. Det ble iallfall aldri brukt not der det han kan huske. Heller ikke var det noen odde der plassen lå. Strandlinja var nesten rett fra Carbidfabrikken og bortover til vika der Setrebekken randt. Bekken hadde avleiret så mye masse gjennom tidene at det hadde dannet seg en grunne og en del øyrer utenfor og her var det en herlig badeplass for ungene på plassene Tinnesand, Orekåsa, Notodden og Teksten. Og i dalen der hvor det senere ble oppfylt for Notodden jernbanestasjon var det saftig oreskog og herlige trakter for haren, som om vinteren hadde veier her i kors og krok.
Det var bestefar til Johannes som satt på Notodd-plassen. Om han hadde overtatt den etter sin far igjen kan ikke Johannes huske han har hørt om. Plassen hørte under Gvåla.
Far til Johannes overtok ikke plassen. Det var blitt andre tider og mer arbeid, så han arbeidet ikke med jorda. Johannes derimot måtte ofte hjelpe besteforeldrene, som ble gamle og nokså skrøpelige på slutten. Bestefaren hadde hadde slåtter og potetåkrer både på Salpetertomta og på Svarvarsletta, der Tinfosbrakkene nå står. Sydenden av denne sletta het Tekstesletta da som nå, men her var det leikeplass og fotballplass. Her ble det brent St. Hansbål, og her begynte Christen og Johannes Landsverk sine første idrettskunster. Foreldrene deres eide Victoria hotell, som senere ble kontorbygning for Salpeterfabriken. Ellers var det ikke stort flere hus enn huset til urmaker Thoresen, kjøpmann Th. Th. Mørk og ekspeditør Halvor Øien. Det lå der Standard Bensinstasjon er. Apoteket holdt til i en tømmerbygning der Hiterdals Landmandsforretning er og apotekeren husker jeg godt, sier han. Han het Hansen.
Johannes gikk først på Høibøskolen og siden, da faren begynte ved Tinfos fikk han begynne på fabrikkens skole, som lå på toppen av Stallbakken. Bygningen var en stor tømmerbygning og læreren het Vassdal. Vi gikk annen hver dag og jeg syntes vi lærte mye etter forholdene, sier han.
Det året han gikk for presten begynte han i lensa. Lønna var 1,50 dagen og det ble regnet for god betaling. Derfor likte jeg ikke å skofte en dag i uka for å gå til overhøring hos presten Bassøe på Heddal prestegård.
Siden arbeidet Johannes i lensa hver sommer i 50 år. Ja, det ble ofte å holde på langt utover vinteren. Han var lenge på kjerraten både på Tinfos og på Salpeterfabrikkens tønnefabrikk. Selv om han gikk våt og fraus mer enn godt gjør, som det heter, påstår han at han er fri for gikt. – Vi hadde gode lærstøvler ser du. Det var en skomaker i Sauherad som laget dem, og de var så tette du holdt deg tørr på beina om du sto i vannet hele dagen.
Johannes Notodden har stoff til bøker. Iallfall burde den som skal skrive Notoddens historie ha en prat med ham. Han vil kunne gi mange verdifulle bidrag fra den tiden da han fikk matfisk nok bare han tok prammen og gjorde noen sveiver med sluken så å si rett utenfor stuedøra på Notodden, eller han tok børsa og gikk en tur innover Villamoen og skjøt storfugl eller felte en hare i losen.
Vi bringer denne byens første mann vår hilsen på åremålsdagen.
Telen 19. mars 1958 Avskrift John Einar Oterholt
TIL TOPPEN AV SIDEN