Utarbeida av Edgar Gundersen (2017)
Oppført i 1909.
Arkitekt: Otto Hansson (1873 -1944) (Tegninger – utkast uten pedimenter – ligger i kommunens arkiv)
Murmester og byggmester ukjent.
Byggherre: Garvemester Johannes Hagen fra Sauland.
HAGENGÅRDEN var en stor kombinert forretnings- og leiegård. Den lå på andre sida elva. Og siden den lå på andre sida hadde den neppe vært med som oppsluttende verdi i verdensarven, sjøl om den hadde stått der den dag i dag.
Gården blei revet etter brannskade omkring 2005. Med denne rivningen var ikke lenger Hanssons kjente produksjon på Notodden komplett
HAGENGÅRDEN hadde to pedimenter øverst på gavlvegger, (Pediment i gresk arkitektur er opprinnelig et triangulært felt (gavl) som dannes mellom det øvre horisontale bjelkelaget som hviler på søylene (entablatur) og et sadeltak. Uttrykket nyttes nå også om taket som hviler på bjelken har en annen utforming enn et sadeltak) ganske like det vi ser på ØVRE HAUGERUDGÅRDEN. Arkitekt Hansson lekte mye med dette utrykksmiddelet. Han benyttet det i HAGENGÅRDEN OG ØVRE HAUGERUDGÅRDEN (Begge etter at utkastet med en helt annen bygning blei forlatt) og han brukte de i sine utkast til POSTHUSGÅRDEN.
Thorvald Astrup benytter bruker det samme på ovnshus C hydrogenfabrikken på Hydrotomta. Pedimentet bringer tanken hen til antikkens Akropolis og det gamle Roma.
Hansson hadde 4 pedimenter øverst på gårdene sine. Tre av dem forsvant da HAGENGÅRDEN blei revet etter brannskade.
Arkitektene benyttet pedimentet som innramming rundt vinduer på flere gårder i byen.
Jeg er ingen stilhistoriker men for meg ser disse gårdene (ØVRE HAUGERUDGÅRDEN og HAGENGÅRDEN) ut til å «være i tiden». Jugendstilen var over sin glansperiode, pynten skulle ned av veggene. Men vi var ennå ikke kommet til funksjonalismen og modernismens gjennombrudd. En tid hvor arkitektene lette etter enklere uttrykk. Det var da kanskje naturlig å igjen rette blikket mot antikken – ikke som en fortsettelse av historismen i arkitekturen, men mot de rene linjene i den antikke arkitekturen. (Dette er noe jeg har fundert meg til på egenhånd, så får heller stilhistorikere som leser dette komme inn å korrigere).
