Utarbeida av Edgar Gundersen (2017)
Oppført: 1909
Byggmester og murmester: Ukjent
Arkitekt i 1909: Ukjent, muligens Raguel Arni Bjarnason.
Arkitekt ved ombygging av loftetasje til bolig i 1930: Byggmester Raguel Arni Bjarnason fra Island.
(Bjarnason bosatte seg på Notodden i 1908, så han kan ha vært arkitekten bak den opprinnelige gården fra 1909)
Byggherre: Anne Sætre (fra Øvre Sætre, der Høgskolen i Sørøst-Norge ligger nå)
Når en kvinne og bondedatter var byggherre til sentrumsgårder blir det gjerne forklart med at det førte til lavere beskatning. Mulig at det er hele forklaringen for noen leiegårder. I Anne Sætres tilfelle var det neppe hele forklaringa. Hennes livsløp tegner bildet av en sterk kvinne med vilje til å stå på egne bein.
En annen kvinne, Anna Semb fra Tinnesgata, dreiv forretning i SÆTREGÅRDEN i en mannsalder.
SÆTREGÅRDEN er en kombinert forretnings- og leiegård med utstillingsvinduer i første etasje og krysspostvinduer med pedimenter over og en særegen utforming på karmene. Arealet inni pedimentene har en egen knudrete overflate.
Lista i skillet mellom forretningetasjen og boligetasjen er bredere enn vanlig og brutt opp med med innsunkne partier.
Bygningen har tre arker på fasaden mot Bj. Bj. gate.
SÆTREGÅRDEN har ikke gjennomgått noen store fasadeendringer. Utstillingsvinduet til venstre er større enn de andre og kan være en endring fra opprinnelsen.
Bygningens opprinnelse kan ikke spores i kommunens arkiv, annet enn at det i 1908 henvises til tegninger av gården i forbindelse med en av nabogårdene.
Reguleringsmessig status: Relativ trygg, kan ikke rives uten en omfattende forutgående prosess.
Status i verdensarven: Interessant objekt i den oppsluttende Jugendbyen
