av Ove Eriksen
«Hva har du i skofferten, pappa?»
Tekst: Trond Aasland
Ove Eriksen har gitt ut «En slektsbok» med den spenstige undertittelen «Fra Kolahalvøya til Murukleiv». Dermed forstår vi umiddelbart at det må være et stort spenn som skaper forventninger til innholdet. I så måte er det lett å fastslå at boka innfrir – ja, faktisk godt over hva en vanlig leser kan forestille seg.
«En slektsbok» er aller mest en generøs gave til forfatterens etterkommere, og den er samtidig et stykke verdifull norgeshistorie og slik sett en gave til alle oss andre med interesse for slektsgransking og landets historie.
Tidene forandrer seg. Med digitalisering og gode søkemotorer er veien til belønning blitt kortere for den som driver slektsgransking. Likevel; de færreste gjør det så helhetlig og grundig som Ove Eriksen. 380 sider er det blitt, 16 slektshistorier i alt, i hovedsak fra slutten av 1700-tallet fram til i dag. Ambisjonen har vært å gi mer enn de nakne fakta om fødsler, konfirmasjon, ekteskap og død. Ove Eriksen har gjort sankingen av informasjon så grundig at boka blir spennende og opplysende også for enhver leser som er uten direkte tilhørighet i de omtalte slektene.
Forfatteren presenterer mye relevant informasjon om samfunnsforhold som påvirker livet til tidligere generasjoner, både nasjonalt og lokalt. Samtidig er det mye kunnskap å lese ut av de nakne data. Når en får det i konkret form, er det mer enn tankevekkende – enten det gjelder sykdom og tidlig barnedød, mor som dør i barsel, fedre som forlater både kone og barn osv. Kort sagt så brettes ut et samfunn som stilte folk flest overfor langt alvorligere drama enn hva vi er vant med i våre dager. Og de materielle kår var ofte slik at det ikke var mulig å fostre opp en større ungeflokk under samme tak, eller det fikk tragiske følger om mor eller far falt fra.
En annen type observasjon er hvor mobile folk faktisk var også i tidligere tider. I denne boka møter vi både kvener, samer og nordmenn, og vi får innblikk i livene til fiskere, bønder, sjømenn, husmenn, kirkesangere, misjonærer, innvandrere, utvandrere, kjøpmenn og industriarbeidere mm. Hva og hvor flytter de fra, hvor flytter de til? For flytte gjør de!
Som nevnt; 16 slektshistorier, mennesker som kan knyttes til mange steder i Finnmark, til Kolahalvøya i Russland, til Nord-Finland og Tornedalen i Sverige og Finland, til Iowa i USA, til Trøndelag, Buskerud, Vestfold og Telemark. Vi leser om misjonærer som reiser til Madagaskar, om krig og forferdelige hendelser, om brenning av Finnmark og flukt mot sør.
Tidlig i boka følger vi Oves morsslekt. Vi vandrer mellom gårder og plasser i Sandsvær. Det føles som om denne delen av Lågendalen kommer oss nærmere. En fylkesgrense var da heller ikke på noen måte en naturlig barriere. Navn – personnavn, gårdsnavn – kan være spennende og opplysende, enten man er opptatt av hvor de kommer fra, hva de betyr og hvordan de er blitt endret gjennom tidene. Også det er et berikende tema i «En slektsbok».
For å gjøre det lettere å følge slektsleddene har forfatteren lagt inn skjemaer som vises foran hvert nytt slektledd og mellom parene av oldeforeldre og tippoldeforeldre. Dette fungerer fint. Boka har mer enn 400 fotnoter, som selvsagt sier ganske mye om hvilket stort og grundig arbeid som er uført, og som er til stor hjelp for enhver leser som måtte ønske å sjekke en kilde eller fordype seg i et eller annet tema.
Ove Eriksen har tidligere skrevet bok om Murukleiven, og han har i historielagets årsskrifter skrevet en rekke artikler om lokale idrettsutøvere som har deltatt i De olympiske leker, selvsagt også om sin far; sølvmedaljøren Aage Eriksen. Med et par unntak lar vi det meste av denne delen av slektshistorien ligge urørt. For det er nå virkelig en godbit at fire-årige Ove debuterer ved mikrofonen ved fars hjemkomst fra OL i London med følgende replikk: «Hva har du i skofferten, pappa?» Jo, en ildrød brannbil var blitt med hjem til Notodden.
Så leser vi at journalist Åse Berge har sendt et reisebrev til Telen fra London den 7. august 1948. Her fortelles at Aage går under navnet Telemarkskongen og at han neies til av engelske damer. For øvrig: Åse Berge ble bedre kjent under navnet Åse Straume og ble fylkeskultursjef i Telemark.
Vi må tro at rammene ble tidlig lagt i dette bokprosjektet og at ambisjonene heller vokste enn avtok underveis. Boka er i alle fall blitt likeså mye folkeopplysning som den er avdekking av fakta om de omtalte familiene. Gjentar vi derfor spørsmålet; Hva har du i skofferten? så må svaret bli at Ove Eriksen ikke bare har nedlagt et formidabelt arbeid. Han har også lagt det inn mellom to permer på en forbilledlig tiltalende måte.
Boka kan bestilles hos forfatteren
epost: ovenrk@hotmail.com