Og da «Spirillen» og «Snurrebella» fra Oslo ble hektet for brennevins tjuveri. Løytnant og
politibetjent Gunleik Kåsa forteller T. A.
I dag når vår by presenterer seg i den stand den gjør, kan det være moro å se tilbake til dengang det bare var et par tre hus og ingen ordentlige regulerte gater her.
Det falt oss inn at en som kunne gi oss ganske gode opplysninger, var løytnant og gammel politimann i Notodden, Gunleik Kâsa, som nå har gått av med pensjon og driver et lite gårdsbruk oppe på Høybøkåsa.
Gunleik Kåsa tok eksamen ved underoffiserskolen (Garden) i Oslo 1897 til 1900. Ble så fastlønnet sersjant og tok senere politiskolen, og var en tid politikonstabel i Oslo. Kom 1907 til Notodden og ble ansatt her. Den gang sorterte Notodden under politimesteren i Telemark og nærmeste overordnede i Notodden var lensmannen i Heddal, den gang lensmann Rollog. Det var en politibetjent og to politikonstabler dengang. Politistasjonen var det første hus som ble bygd av murstein på torget.
Kåsa forteller at det førte ingen ordentlig veg utenom en liten sti mellom stubber og stein der torget nå er. Men Heddal herredsstyre bevilget 200 kroner til anlegg av en kjøreveg fra politistasjonen bort til Meheiavegen, som engang gikk over torvet forbi der Teledølen og apoteket ligger og opp Blindtarmen.
Det var et fælt spetakkel mange ganger i mørke kvelder, uten gatebelysning, å leite seg fram blant stubber og stein med rebelske anleggsfolk som skulle arresteres. Det følger gjerne med storanlegg.
De eldste anleggsfolk var greie karer, de drakk nok og sloss, men betalte mulkten uten prut. Verre var de «boms» og kvinnfolkene som fulgte som haier i «rallarens» fotspor.
– Var det mange arrestasjoner?
– Vi hadde fem seller for fylle- arrestanter, og især etter større høgtider når båten fra Skier kom fullastet med folk, da kunne vi ha opptil 25 arrestanter eller 5 i hver selle. Sang, skrål og banning om hverandre var gjerne den underholdning vi hadde hele natten oppe på vakta.
-Det var ellers ikke godt å greie alle disse karene når dere bare var 3 mann?
-Det var mye å gjøre, men det ble bedre da Hydro ansatte 2 politimenn, som vi samarbeidet med. Litt før jul 1907, om jeg ikke husker feil.
-Det var vel ikke vann eller kloakk heller den gangen?
-Nei, vann måtte vi hente i pumper som sto i «Teledølens gård og i gården som nå eies av P. Etholm, dessuten sto det pumper flere steder i byen.
-Det kom jo mye brennevin til «byen» den gang?
-Ja, en masse. Om lørdagene når båten kom fra Skien, møtte så karene opp med sin postkvittering nede på bryggen. Det kunne ta flere timer å bli ferdig med utleveringen, og i kalde vinterkvelder var det en sur jobb for alle å stå timesvis nede på brygga.
-Var det mye gauking?
-Ja, det skal være visst.
– Hva kostet fluidumet dengang? God akkevitt fikk en jo fra kr. 1.70 til kr. 2.00 for flasken, gaukene tok 5.00 kroner for akkevitten og 10 kroner for spriten og vi i politiet hadde en masse bryderi med disse gaukene.
-Var det noe spesielt sted i byen som var «beryktet» dengang?
-Mathishaugen var vel det mest «kjente» sted, men ellers ble gesjeften drevet av mange.
-Var det mye tyverier av brennevin fra dampskipsbrygga?
-Ja men et innbrudd husker jeg godt. Det var noen oslokarer som jeg hadde en del kjennskap til, bl.a. dengang så godt kjente «Sperillen» og «Snurrebella» gjestet her og brøt inn og reiste med en mengde brennevin fra dampskipsbrygga. Vi hadde mistanke om hvor de holdt til, i en utløe på «Basløsletta» rett opp for Tinnebakken. Da vi kom dit, fant vi både karene og en del av brennevinet så var det arrest og bortvisning fra distriktet for dem da.
-Hoteller, var det mange av dem?
-Nei, bare to, Tvetens og Turnheim og et par mindre «logi for reisende».
-Skoler?
-Omkring århundreskiftet bygde far den gamle trebygningen på folkeskolen der Osland nå bor den ble benyttet og Høybøskolen nedlagt.
-Kirke var det vel ikke den gang?
Nei kirken kom senere, men Urleg var kapellan og hadde kontortid her i Notodden. Ellers foregikk alle kirkelige handlinger og messer i Heddal.
-Brannvesen var det vel heller ikke?
-Nei det vil si, frivillig brannmannskap var det jo ordnet med.
-Var det noen alvorlige brannkatastrofer eller andre ulykker som du kan huske dengang?
-Nei. Først ved Bratsbergbanens bygging inntraff en alvorlig ulykke ute i Lindslo, idet et dynamittlager sprang i luften og en mann ble drept.
-Når du nå i dag ser på byen, Kåsa, så må du vel si at det har vært en kolossal utvikling byen har gjennomgått i disse 30-40 år.
-Ja, det er et eventyr som nesten ikke er til å tro, og jeg nærer en sterk beundring for de menn som har gått i spissen for å gjøre byen så velstelt og vakker som den nå er.
Vi slutter vårt lille intervju her, men vil på egen regning tilføye at Kåsa var blant offiserene som med sorg så på kapitulasjonen av Heistadmoen tross sine mange år var han som depotsjef på Heistadmoen og en god fedrelandsvenn som Kåsa er, var det med sorg i hjertet han reiste hjem uten sverdslag. Og vi vet ingen som med mere optimisme under krigen trodde på Norges frigjøring. Og da frihetsdagen kom banket nok hans hjerte atskilig raskere enn dengang han gikk den tunge vei hjem uten å få slåss for friheten og landet.
Telemark Arbeiderblad 12. juni 1947
Avskrift: Ole Arvid Vassbotten