Test også kalt lense. På denne måten ble tømmeret
samla utenfor velteplassene.
Soppe: Det kunne være opptil 2000 kubikkmeter tømmer
i ei soppe (varp)
«Hestevandring«: Til litt etter århundreskiftet ble
en flåte påmontert en «hestevandring» brukt under
fløtinga. På denne tiden ble det brukt vidjeband til
slepetau.
Spellbram: Kraftig pram med «spellvinsj» Det vart
to mann som dro denne med håndmakt. Til slepetau
ble det brukt tau av hamp.
Vinsjbåt: Motorbåt med vinsj ombord. Denne kunne
ha opptil 300m. vaier på vinsjen. Båten ble festa i
solide bunnfester og tømmeret blei vinsja etappevis
framover.
fig.1
fig. 2
fig. 3
Metode for skjøting (binde sammen) testen: Til lensemateriale ble det bestandig brukt gran på grunn av flyteevnen. Stokken ble telja flat i endene, så ble det bora hull gjennom stokken ca. 15 cm. fra enden. Testkjettingen (fig.1) ble så tredd gjennom hullet og låst med «nåla» (fig.2) Siden ble det telja til en trekanta kon kile som ble slått gjennom ringen i kjettingen og inn i hullet som var bora i stokken. (fig.3) På denne måten ble stokk på stokk skjøta sammen til ett langt kjede av tømmerstokker.
Hake: Liten båtshake som tømmermålerne brukte.
Sag med langt skaft som ble brukt til å kutte stokker som
sto i bend når tømmeret floka seg i elva og var umulig å
få løsna på vanlig vis. Skaftet var 4 – 6 m.
Fløterhake: Fløternes viktigste redskap både på vannet
og i elvene. Fløterne kalte dette redskapet «båsshåkå»