Upp-Gvammen (Vest-Gvammen) 2011
Historielaget la avslutningsturen før sommeren til Vest-Gvammen i Lisleherad. Her var det tidligere to husmannsplasser under Nedre Haave, Upp-Gvammen (bildet) og Ned-Gvammen. Disse plassene lå helt inntil hverandre. Stua på Upp-Gvammen står igjen, mens stua på Ned-Gvammen er flytta.
Upp-Gvammen i gamle dager, en gang på starten av 1900-tallet. F.v.: Hølje Anundsen Gvammen (f. 1889), Aslaug Høljesdtr. Gvammen f. Skogen (f. 1858) og Anne Anundsdtr. Gvammen (f. 1886) Disse personene hørte hjemme på Ned-Gvammen, som altså lå på nedsida at gjerdet vi ser på bildet. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)
Omtrent samme motiv som over, men stabburet mangler. (Dette bildet er tatt i september 2010)
Inger Johanne Bakka fortalte litt om dem som hadde bodd på Gvammen.
Aslaug Skavlebø og Olav Sem.
Olav leste «Utlagt gard» av Olav Skogen. Det var både høytidelig og stemningsfullt. Aslaug fortalte fra barndommen sin, hun bodde noen år på Upp-Gvammen som lita jente.
Aslaug forklarer hvor de forskjellige bygningene på Gvammen lå. Noen står fremdeles, noen er flytta og noen er revet.
Slik så huset på Ned-Gvammen ut. Det var der Aslaugs familie bodde. Huset er flytta ned til Lisleherad. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)
Aslaugs bestemor, Aslaug Høljesdtr. Gvammen (f. Skogen) og sønnen Hølje Anundsen. (Fotoeier: Aslaug Skavlebø)
Aslaug Høljesdatter ble tidlig enke. Mannen døde da barna var små. I 1900 bodde hun på Gvammen med de 3 barna og svigerfaren, som da var 75 år. I 1906 døde svigerfaren Rollev Johnsen, og Aslaug ble alene på plassen.
Aslaug ble intervjuet i 1929, hun bodde da på Ned-Gvammen med de tre voksne barna. En datter tjente på Håve, mens sønnen og den andre datteren var hjemme. Det fortelles i intervjuet at hun bar kornsekker på ryggen fra Gvammen ned til Håvekverna. Det var en tur som tok halvannen time. Det hendte også at hun måtte ta «flyjylen» og treske kornet for hånd selv også. Det var i utgangspunktet ikke «kvinnfolkarbeid» – men Aslaug klarte det! Da barna var små, var det nok trange kår for Aslaug. Hun tok på seg arbeid nede i bygda for å opprettholde livet for seg og sine. Hun var på begge Håvegårdene og bakte, vaska og var med i slaktinga.
Kulturlandskapet på Vest-Gvammen bærer preg av at jorda har har vært brukt i tidligere tider. Et spesielt frodig planteliv finnes der
Her diskuteres det ivrig hva slags blomst dette er!
Blide damer på tur!
Tekst og foto: Ragnhild KK