Tinnålensa husker vel de fleste som er litt oppe i årene. Når en kjørte i Kleivene så en anlegget lå der på vannet som den naturligste ting. Nå er den borte, tømmeret kjøres på bil langs landeveiene. Lensa var en betydelig sesongarbeidsplass for mange personer i nærmiljøet. Så lenge sesongen varte kunne bortimot 50 personer være engasjert i dette arbeidet, noen jobba også med vedlikehold av anlegget resten av året. Mange hadde også arbeid på slepebåtene som dro store tømmermengder nedover vassdraget helt til Skien. På denne sida har vi samla bilder fra fløtinga som foregikk i hele Tinnvassdraget fra Hovin, ned Tinnåa med avstikkere til noen tverrelver og ender opp i Heddalsvannet der tømmeret blei klubba for videre transport med slepebåt til Skien og videre til kjøperne.
.jpg)
Tinnålensa i nordenden av Heddalsvatnet, der tømmer fra Tinnåa ble samlet, sortert og buntet for sleping over Heddalsvatnet, gjennom Sauerelva og over Norsjø mot Skien-Løveidkanalen. På bildet ser vi en flytende plattform med ei lita hytte med saltak på toppen. På begge sider skimter vi anlegget for «klubbing» – bunting – av tømmer. Arbeidet ved lenseanlegget besto kort sagt i følgende: Mannskapene sørget for alle stokker med samme merke ble ledet med det svake strømdraget i vannet mot samme «lomme». Når lommene begynte å fylles ble de åpnet i den ytre enden, slik at tømmeret drev mot mosemaskinen med kjerratene. Her ble tømmeret haket inn på de endeløse kjerratbåndene og trukket opp på en 29 meter lang flåte. Midt på flåten var det en plattform der det sto lensekarer med «lunner» (stokker) som de brukte til å vippe tømmeret fra kjerraten og ned på skråplan på begge sider, som fikk stokkene til å rulle ned i avgrensete bassenger, som ble kalt «klubbedokker». Her ble tømmeret buntet sammen med vaier. Dermed var det klart for sleping. Den beskrevne lensetypen ble bygd ved Tinnåas utløp i Heddalsvatnet i midten av 1890-åra, etter mønster fra et tilsvarende anlegg ingeniør Ragnvald Bødtker hadde fått bygd i Haldenvassdraget noen år tidligere. Lensa var en betydelig arbeidplass for folk fra nærområdet.
Tegning av Tinnålensa. Legg merke til lensa som fanger opp tømemret som kommer ned Tinnelva og fører det inn til sorteringsanlegget.
Det var en betydelig mengde tømmer i Tinnålensa
Fløterne leder tømmer inn mot kjerraten eller «kiraten» som de fleste kalte den
Dette bildet viser fløtere i arbeid med sortering av tømmer. Bildet er tatt i 1926
Utover vannet var det flytebroer ( lokalt kalt vandring ) der fløterne kunne gå for å få tak i tømmeret med fløterhakene.
Lensearbeidere
En staut fløter i Tinnålensa (privat foto)
Dette utklippet fra Teledølen 30/4 1938 vitner om at fløtinga ble viet stor oppmerksomhet i lokalmiljøet og at det også ga arbeid til mange.
Fra lensa, vi ser kjerraten. Den ene av mennene er Andres Tankerunningen. Ca. 1920 (fotoeier: Ragnhild Kaste Kaasa)
Kjerrataparatet i drift
Utringing av lense med prammer 1952
Utringing av lense
Kristian Steinmoen i arbeid på kjerraten i Tinnålensa ( Bilde fra Telen 1/8 1954 )
Utklipp fra Telen 1/8 1954 (klikk på bildet for å se det større)
Tømmeret kommer opp fra vannet på kjerraten og blir ført ned i klubbedokkene
Fra Telen 15/10 1955
Fra arbeidet på kjerraten
Her ser vi det nye «moseaparatet» som kom i lensa i 1955. Vinsjen vi ser ble brukt til å stramme vaierne som holdt tømmeret sammen i klubber
«Moseapparatet» Her ser vi vinsjen som bunter klubbene sammen.
I tillegg til «vandringene» ble det brukt prammer, noen med vinsjspill for å lette arbeidet. Det var som regel to sett åreganger på prammene som ble brukt i fløtingen slik at to kunne ro om det trengtes ekstra krefter
Slepebåten «Ørnen» venter på last
Som en ser av bildene var det mye bygningsmasse på vannet
«Ørnen» er klar med et stort slep
Noen gamle bilder fra lensa, trolig fra 1911
Et kjent syn for dem som husker…
Tinnålensa 1911
Et kjent syn når en kjørte gjennom Kleivene i retning Notodden. Her ser vi mye historie, en typisk pram fra Heddalsvannet, tømmer i lensa og jernverket i full drift. Bildet er tatt på 50 tallet. Fotoeier: Torund Holstaa.
«Tømmermoser», eller buntet tømmer på Heddalsvannet. Fotografiet viser hvordan tømmeret ble bundet sammen ved hjelp av stålvaiere og lagt sammen i slep, som skulle hentes av dampbåtene til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening og bukseres over Heddalsvatnet, gjennom Sauerelva og over Norsjø til Løveid og ned mot Skien.
Utover på 50-60 tallet ble mer og mer tømmer kjørt med tømmerbil til Heddalsvannet og elvefløtinga tok slutt. Men fortsatt ble tømmeret klubba og fløta ned vassdraget til Skien. På bildet ser vi utslagsplassen i Kleivene. Senere gikk tømmeret til et mer moderne mottak på Nesøya.
19. Desember 2005 gikk det siste slepet fra Nesøya, en kanskje 1000 år gammel historie var dermed over for godt. I den første tiden var arbeidet ikke på noen måte organisert, men organisert fløting slik vi kjenner den i dag er første gang dokumentert i 1664. Tinnvassdraget var det tredje vassdraget i Norge som startet opp organisert fløtning etter Glomma- og Drammensvassdraget. På bildet ser vi det aller siste slepet på vei nedover vassdraget.
Telemarks siste tømmerfløtere, Torgrim Mork og Tom Kaafjeld var med helt til slutten.
Her kan du lese hva Telemark Arbeiderblad skrev om vassdragets aller siste tømmerslep. les det her....
Minner
Dette var et vanlig syn når en kjørte Kleivene mot byen (Bilder fra historielagets samling)
Nå ligger restene etter en av distriktets største arbeisplasser glemt og gjemt på land. Ikke et eneste minnesmerke er satt opp, ikke et minneord er skrevet ned. Den oppvoksende generasjon vet knapt om hva det ville si å ha «fløting» som yrke og at det var en av de største arbeidsplassene i kommunen og at sansynligvis en bestefar eller ordefar hadde dette som yrke.
Restene etter en av distriktets største arbeidsplasser.
Men VÅR historie er ikke slutt her, videre skal vi se hvor tømmeret kom fra da tømmerfløtinga var en viktig del av tømmertransporten. Vi starter i området rundt Tinnsjø der det er fløta i mange tilstøtende elver, det største er Rauavassdraget. I menyen Hovin – Tinnsjø kan du lese mer. God tur …