Turen starta ved fellesfjøset på Hustveit. Vi var 18 personer som hadde møtt opp inkludert turleierane..Her fikk vi en orientering av Ragnhild Kaste Kaasa om den gamle fergetrafikken over Heddøla fra Buskøya til Lysthus. Ferga blei dradd med streng og trinser over elva. Omlag 50 meter var det over ved fergeleiet. Lars Moen var fergemann. Når bruene kom blei det slutt på fergetrafikken. Her fikk vi også en orientering om de viktigste gårdene – Roe, og Hustveit med tilhørende husmannsplasser. Gamle bilder av de forskjellige plassene ble vist frem på alle stedene vi besøkte.
Ragnhild Kaste Kaasa fortalte om plassene i området
Vi fikk fortalt at Heddøla hadde hatt et anna løp tidligere i en sving tilbake og forbi Hustveithølen som vi passerte før vi kom ned til dagens elveløp. Hustveithølen er kjent for å ha store gjedder. Vi gikk oppover langs elva og stoppa ved Sandodden. Her fortalte Ragnhild om husmannen Hans Hansen som på tjue år – fra 1798 til 1818 økte verdien på eiendommen fra 12 til 131 riksdaler. Sandodden låg under Hustveit, men ein periode også Hitterdals prestegard. Tydeligvis hadde dei tilknyting til personer av det høgre sosiale lag når vi ser på fadrane som stilte barnedåp på denne tida. Hans Hansen som døde i 1818 var gift tre gonger, og siste dotter han fekk med siste kona; Thore var mor til O. H. Holta. Oppe i åsen ble vi fortalt at der låg husmannsplasser i tre høgder — Ned, Myljom- og Upp-Haugen.
Ole Arvid fortalte om Gamle Vestsidaveg som vi følgde etter at vi kryssa jordet nede mot elva. Denne vegen var i bruk til ut på 60- tallet og her på denne smale vegen som går temmelig rett på skrå oppover under den nye vegen, har det vore både hestevogner og biler og busstrafikk. Gårdene her er Grene, Tveiten og Jamtveit, der bare Grenegardene hadde 8 husmannsplasser: Runningen, Stykket, Klemkås, to Knurlia, Kasin, Brattekås og Jørnskås. Veien ender et stykke innenfor Glittenberggårdene nær skiltene som viser 60 sone.
Tuledere fra historielaget Ole Arvid Vassbotten og Ragnhild Kaste Kaasa, fra turlaget Roar Kråkenes
Her er vi inne på den gamle Vestsidavegen som gikk adskillig lengre ned i dalbunnen
Samling før vi tar den nye veien forbi Glittenberggruvene
Vi gikk et stykke tilbake langs nyeveien og fant frem til begge inngangene til Glittenberggruva. Den blei nedlagt ca 1800 og hadde tyske bergverksmenn og dårlig betalte arbeidere fra lokalområdet. Arbeidet i gruva var hardt og dårlig betalt – og mange av arbeiderne fikk en tidlig død. Buforholda var også skrale med små og trekkfulle boliger for arbeiderne.
Utforsking av de gamle gruvene
Utsikt fra Vestsidavegen
Vi fortsatte ned til plassen Haugen under Hustveit og Ragnhild K. Kaasa fortalte om plassen. Her leigde Erling Olsen Haugen og Gunhild Halvorsdtr plassen etter dei gifte seg i Heddal 1938. Erling døde i 1964 og Gunhild i 1978. Huset stod til ca. 1990, da det blei tatt ned og flytta til Tuddal der det vart satt opp igjen som hytte av slektninger.
Etter kafferasten gikk vi den siste etappen på den gamle veien
Siste post på programmet var vannstandsmerket fra storflommen i 1927. Da nådde elva nesten opp til bruket Haugen (tidligere Ned- Haugen) som vart kjøpt av husmann Torgrim A. Haugen i 1914. Her er satt opp et skilt med informasjon, og i berget til høgre for skiltet er det rita inn et kryss og tallet 27. Utruleg hvor høyt Heddøla gikk den gangen. Mye høgre enn storflommen i 1987.
Skilt med forklaring på hvem som laga flommerket i fjellet
Her ser vi merket som er hoggd inn i fjellet.
.jpg)
Teksten på skiltet. (Klikk på bildet for å se det større, bruk «tilbakepilen for å komme tilbake)
Turen ble avsluttet ved utgangspunktet.
Tekst: Roar Kråkenes og Ragnhild Kaste Kaasa
Foto: John Einar Oterholt, Ole Arvid Vassbotten og Hans Olav Kaasa