Notoddens grense 100 år

Det er i år 100 år siden grenseoppgangen mellom det gamle Heddal og den nye byen, kjøpstaden Notodden.

Ragnar Moen har skrevet av  to saker fra Teledølen, som viser hvordan saken ble behandlet i sin tid.

I forbindelse med 100-årsjubileet for denne grenseoppgangen, har vi oppfordret folk til å leite fram de gamle granittsteinene og jernpålene som ble satt langs grensen den gang. Det er i alt snakk om 63 merker: 26 jernbolter og 37 granittsteiner. Lenger ned på siden følger en beskrivelse av hvor grensa gikk. (Noe kronglete skrevet etter vår moderne oppfatning)

Alle de gjenværende steinene og boltene er nå funnet. Noen har forsvunnet i årenes løp av forskjellige årsaker. Kjell Lia har funnet alle de gjenværende grensemerkene, og vi vil takke folk i byen for tips som har hjulpet med å finne merkene.

Kart fra Notodden-boka som viser grensa mellom Heddal og Notodden finner du her

Granittsteinene er halvannen meter høye, men bare en halv meter skulle være over bakken.

Denne granittsteinen står ved gården Heibø, langs Kongsbergvegen. Den er den eneste som har årstallet 1913 hogd inn.
Som en kuriositet kan nevnes at nummeret på grensemerket er hogd inn på «Notodden-sida»  av hver stein.
Stort bilde (Foto: Kjell Lia)

Merkepålene har «vinger» som vi kan se på bildet. Disse markerer retningen på grensa mellom Notodden og Heddal
På bildet ser vi Kjell Lia, som har funnet alle de gjenværende grensemerkene. Bildet er tatt ved grensemerke 62.
Stort bilde (Foto: Ole Arvid Vassbotten)

Klikk her for bilde fra en annen vinkel

Her følger Teledølens dekning av saken fra 1908 og 1912:

Teledølen, onsdag 8. april 1908:

Fra Notodden bygningskommision:

Ifølge kongelig resolusjon av 6. februar d.å. er den alminnelige bygningslovgivning gjort gjeldende for Notodden innen nedennevnte område:
«Grensen tar sin begynnelse ved Hiterdalsvandet på Næsøen, like under foten av fjellet, hvilken den følger i nordøstlig retning til Tinnebrækka. Herfra følges foten (av?) den høye Mobakke til Sagefosjordet, hvor grensen bøyer mot øst og går over Tinnelven fra et ved Sagefos oppførte steingjerde og i rett linje over Johannes Susruds hus inntil den nye Lilleherredsvei. Linjen bøyer så mot syd og følger Lilleherredveien til denne skjærer av Saudeveien, følger nå Saudeveien til denne skjæres av brugsveien, der går til Tinnesand. Fra siste punkt går linjen over Kattekleivdalen og ut i Hiterdalsvandet under fjellet nedenfor gården Tinne. Herfra til utgangspunktet danner Hiterdalsvandet grensen.»

I henhold hertil varsles alle, der akter å foreta byggearbeider, om innen disse på begynnes å innsende til undertegnede i 2 eksemplarer, plan av tomten, tegning eller riss av de bygninger som aktes oppførte, begge med innskreven mål, samt forklaring om fundamentering, materiale etc., alt påtegnet vedtagelse av byggherre eller byggmester.

Notodden bygningskommission.
7. april 1908.
Hcr. Thomassen,
Form.

Teledølen 9. november 1912:

Grenseoppgangen:

De av departementet oppnevnte menn har nå gått opp grensen mellom Notodden og Hiterdals herred. Noen tvist om forståelsen av grensen er ikke oppstått. Grenselinjen skal merkes med i alt 63 merkepåler, 26 jernbolter i fjell og 37 granittsteiner i jord.
Merkesteinene er noen ganske imponerende kolosser fra Eriksrøds stenhuggeri. De er halvannen meter høye og skal settes 1 meter i jorden.
Ole Kasin har etter anbud tatt på seg å kjøre steinene fram og reise dem.
De 37 steinene skal alle være oppsatt innen utgangen av denne måned, altså reist inntil den nye kjøpstads første bystyres 36 menn er valgt.
Blir de 36 menn like trauste og faste med likeså god rot i Notoddens jord som de 37 steiner, skal ingen ha årsak til å klage på
«Selvstendigheten»

OBS! Kartet (t.h) viser grensene i 1937.  Den første grensa gikk lenger sør, som beskrevet lenger opp. Fra Sagafoss gikk grensa over Tinnelva til Lienvegen, over Johannes Susruds hus til Lisleheradvegen. Seinere har altså grensene for Notodden blitt utvidet, slik de vises på kartet her. (Kart fra Notodden-boka fra 1963)

---