Kategori: Lokalhistoriske fotografier

Bilde 1

Dette bildet har blitt sendt til Historielaget med spørsmål om noen kjenner disse karene. Noen som vet hvem de er?    Større bilde klikk her

Bilde 2

Så noen staute anleggsarbeidere, noen som kjenner dem? (Fotoeier: Kjell Lia) Større bilde her
Torfinn Skåttet opplyser at den kraftige mannen i midten med bart er hans oldefar, Leif Jamtveit. Kanskje bildet er tatt under vegbygging på Vessia?

Noen som vet noe om disse bildene?

Hvis du vet det, send oss gjerne en e-post:  post@notoddenhistorielag.no

Har du gamle bilder? Vi er veldig interessert i å se dem!

Om du klikker på et bilde, vil det åpne seg i en større utgave slik at det kan studeres bedre.  For å se neste bilde må du klikke deg tilbake med tilbakepila i nettleseren, slik at du kan gå videre.

Bilde av huset som på folkemunne blei kalt «Borja». Her bodde Ole Olsen Kleiverud eller Borgen og hans tredje kone Tone Gunleiksdtr. De gikk i lokalmiljøet under navnene «Store-Borg» og «Store-Tonje». Ole Olsen skal ha vært litt av en original. Gutten på bildet er trolig sønnen deres Gunleik som var født i 1898. Det kom etter hvert opp flere hus i Strupaområdet, og to små stuer som lå like ved «Gamleveg» rett ved den gamle avfallsplassen til kommunen (Bingen) ble på folkemunne kalt «Borja» og «Staurheim» etter to storgårder i Bø. Foto: Therkild Therkildsen, Notodden historielag.

Tidligere Grønvollfoss stasjon i 1932, der den lå før Grønvollfossdammen ble bygd. Stasjonen ble neddemt og jernbanetraseen flyttet høyere opp i terrenget. Stoppestedet Grønvollfoss ble flyttet nærmere nåværende bebyggelse. Selve stasjonsbygningen er flyttet og er nå beboelseshus på SKK sitt område på Grønvollfoss.
Foto: H. Johnsrud, Notodden historielag/Notodden kommune.

Kleivene før vegen ble lagt om. På toppen ser vi Fliflet-villaen. Legg merke til den flotte muren som vegen ligger på, og tømmerlensene på Heddalsvannet. Utlånt av Torund Holstaa.

Eivind Spenning, sokneprest i Heddal 1927-1947, på besøk hos Halvor Reskjem, husmann på plassen Su-Reskjem under gården Reskjem. Utlånt av Frank Melvin Larsen.

Den gamle broen over Tinnelva ved Tinfos, trolig rundt 1870. Helt i venstre bildekant ser vi stua på husmannsplassen Suserud u/Heibø, og kanskje er det stua på Rønningen u/Hvåla som står til høyre i bildet. Foto: Henry Rosling.

Flyfoto av Ylikrysset i 1953. Gamle Yli skule står fortsatt på dette bildet, og det er lite bebyggelse sammenliknet med nå. T.v. i bildet ser vi at det aller første huset på Ylifeltet så vidt er påbegynt.
Foto: Rolf Ingelsrud. Eier: Notodden kommune / Notodden historielag.

Det gikk etter hvert heis ned til kraftstasjonen Svelgfoss 1. I tillegg ser vi den gamle trappa i fjellsida. Bildet er tatt høsten 1962 fra Svelgfossjuvet i retning Svelgfossdammen. Foto: Kjell Kasin.

Bildene under kom ikke med på grunn av plassmangel i årsskriftet, men vi tar dem med her.

Kleivene sett i retning mot byen. Midt i bildet ser vi vegen opp til «Eple-Haugen» – og vegen som snor seg på utsiden av det som en periode ble kalt Sukkertoppen, da vegen gikk på innsiden. Nå er hele fjellet helt borte. De fleste godt voksne husker sikkert også Asmund Spitens bygg med bensinstasjonen Texaco, som vi ser i bakgrunnen. Utlånt av Torund Holstaa.

Den gamle vegen var svingete og smal, og da biltrafikken økte måtte vegen bygges om. På bildet ser vi en Ford Taunus 17M, stasjonsvogn, og på vegen kommer en Volvo Amazon kjørende. Husene på bildet er borte. Utlånt av Torund Holstaa.

Denne delen av gamlevegen er fortsatt intakt, men er nå gang og sykkelsti. Utlånt av Torund Holstaa

15. juni 1926 stod dette bildet i Teledølen. Dette er altså året før storflommen i 1927, og i avisa står følgende: «Vi har nu atter opplevd en flomperiode nesten likesaa voldsom som i fjor og i forfjor» Som vi ser står hele Strupa under vann, noe som tidligere nærmest var en årviss hendelse. I samme artikkelen står det også at vannet har gjort stor skade i Gransherad, Bø, Seljord, Flatdal og Åmotsdal. Det er også verdt å nevne at alle husene på bildet er borte, så nær som ett: Murhuset med valmet tak t.v. i bildet. Legg merke til den gamle «Tuvensletta» som skimtes bak det nevnte huset. Eier: Notodden historielag

Om du klikker på et bilde, vil det åpne seg i en større utgave slik at det kan studeres bedre.  For å se neste bilde må du klikke deg tilbake med tilbakepila i nettleseren, slik at du kan gå videre.

Det gamle hovedhuset på prestegården i Heddal, bygd 1899-1902 da Conrad Henrik Krohn (1853-1929) var sokneprest (1898-1909). Krohn var gift 2 ganger, og personene på verandaen og på plenen foran er mest sannsynlig fam. Krohn og evt. tjenestefolk. De flyttet inn i det nye huset i 1902, etter at de hadde bodd på Gvålen mens huset var under bygging. Dessverre brant huset natten mellom 2. og 3. mai 1930 og alt kirkesølvet, som ble oppbevart i prestegården, ble ødelagt. Det var Spenning som var sokneprest på den tiden. Den nye prestegården stod klar til innflytting desember 1931. Heddal bondekvinnelag skaffet nytt kirkesølv og messehagel etter brannen.

Conrad Henrik Krohn (1853-1929) var sokneprest i Heddal fra 1898 til 1909. Han var første gang gift med Bolette Christiane Wilhelmine Riiser (1853-1892). Mens de bodde i Tinn, der Krohn var prest, døde Bolette Krohn, og hun er gravlagt ved Atrå kirke, rett ved Tinn prestegård. De hadde 3 barn: Jakob Johan f. 1880, Conrad Wilhelm f. 1882, Aslaug f. 1888.
Andre gang var Krohn gift med Hanna Marie Jørgensen (1872-1962), og i 1898 kom de til Heddal. De hadde barna Sigvald f. 1896, Erling f. 1898, Hanna Wilhelmine f. 1900, Ludolf Johan f. 1903 og Dag Roald f. 1905.

Etter at Krohn var prest i Heddal, reiste han som til Kristiansand, som stiftsprost. Der finner vi familien i 1910. Hanna Marie og C.H. Krohn er begge gravlagt i Bragernes, der han sluttet sin prestegjerning.

Torvet på Notodden. Vi kjenner igjen Teledølens gård (Heglandgården) og Apoteket, samt bebyggelsen på Villamoen. Bildet er trolig tatt etter 1913, da postkontoret, som hadde vært i Teledølens gård siden 1907, må ha flyttet til O. Nissensgate. Et gravfølge krysser det uferdige torvet, som ble påbegynt våren 1913. Vi ser en opparbeidet firkant av stein der sentrum av Torvet er nå. Bakerst i bildet ligger det mye stein i en stor haug, og vi ser menn som jobber der.

«Parti av Storgaten sept. 1922». Vi ser Furuheim hotel, der Rallarparken er i dag, og den lille kiosken på plassen utenfor dagens Kiwi. Bakerst i bildet ligger Central Hotel. Furuheim hotel ble bygd i 1878-1879, og tatt i bruk av Joh. G. Thomassen som tidligere hadde drevet skysstasjon og landhandel ved Ramberghjørnet. På dette hotellet har både kong Oscar II, som etter sigende skal ha vært opphavsmannen til navnet Furuheim, og Sam Eyde bodd. Sam Eyde signerte gjesteboken her den 14. juli 1884, da han bodde på hotellet under et av sine første besøk i Hitterdal.

«Notoddens Apothek» med torghandel i framgrunnen. Vi ser at Doktor E. Strømme har kontor i 2. etasje i apotekgården, og mellom apoteket og Notodden Teater lå «Theatercafeen». Bildet må være tatt etter 1914, da teateret ble bygd det året.

En av de første «bussene» til «Øst-Telemarkens Automobil-selskab». Bak gardina i vinduet følger ei dame spent med på det som foregår utenfor. Bilen er en Unic, en fransk biltype som var  populær som rutebil i buss-selskapenes barndom. ØTA ble etablert i 1908, og var det tredje buss-selskapet som ble startet her i landet.

Reservestasjonen «Svælgfos II» fotografert 21. juli 1924. Denne stasjonen ble bygd i årene 1909-1913, og lå litt nedenfor Svælgfos I, som kanskje er mest kjent av de to. I likhet med sistnevnte ble også denne revet. Svælgfos II – på folkemunne kalt Toer’n – fikk vann gjennom ei 450 meter lang rørgate bestående av to rør som gikk i dagen fra felles inntaksdam med Svælgfos I og ned til stasjonen. Stasjonens første aggregat ble satt i drift i 1913, det andre i 1915. Bak kraftstasjonen skimtes lynavlederhuset, som er en del av Verdensarven. (Kilde: Norske kraftverker, Teknisk Ukeblads Forlag 1954)

Under bygginga av «Svelgfos I» (1905-1907) ble det for å få fram det tunge utstyret bygd en taubane over juvet med 155 m spenn som kunne ta en last på 15 tonn. Med denne taubanen ble utstyret transportert over til fjellbrinken rett over kraftstasjonen der det var montert en svingkran for å heise utstyret videre ned til byggeplassen i juvet.

Svelgfoss. Før bygginga av kraftstasjonen på Svelgfoss måtte det bygges en rekke bygninger, som beboelseshus, arbeidsbrakker, spisemesser, oppsynsmannsboliger, kontorbygning, funksjonærboliger m.m. Det ble anlagt egen vannledning, og ledninger for lys og kraft måtte på plass. Et helt lite samfunn vokste på starten av forrige århundre fram i rekordfart på moen ovenfor Svelgfossjuvet.

Om du klikker på et bilde, vil det åpne seg i en større utgave slik at det kan studeres bedre.  For å se neste bilde må du klikke deg tilbake med tilbakepila i nettleseren, slik at du kan gå videre.

Gården som huser Wormsen er nok en av de eldste i byen. Vi ser at det var et mellomrom mellom gården på hjørnet og neste gård i Oscar Nissensgate. Det står et skilt på taket som viser at Fotograf Wangberg holdt til der. Senere er gården der Wangberg hadde sine lokaler bygd sammen med gården på hjørnet. Wangberg var fotograf på Notodden fra 1902 til noen år etter 1910, og mest sannsynlig er dette bildet tatt rundt 1910. Vi ser at Grønbyen er påbegynt, gjerdet viser det, og huset på hjørnet Oscar Nissensgt/Birkelandsgt var av de første som ble bygd, i 1906. Brødrene Wormsen hadde først byggefirma i Nissensgt., og senere ble driften utvidet og den velkjente forretningen i sentrum har siden vært forbundet med denne bygården. Som vi ser er bygården ganske mye etter at dette bildet er tatt.

Fotoeier:  Notodden Historielag

Dette bildet er trolig fra 1936 og viser Tuvenområdet og nordover Heddal.  Nede til venstre venstre ser en Hegglensa. Der var også sorteringsanlegg, kjerrat og moseapparat for tømmer. En kan også se Tangen og Løkamoen samt andre hus som nå borte til fordel for flyplassen. En ser også Løken som rant fra Skildrutjønna,  forbi Strupa og enda opp sumpområdet mot Heddalsvannet
Tilhører Notodden Kommune, Widerøe flyfotosamling

Flyfoto fra Fjellanger Widerøes samling, antakelig fra 1936. Bildet viser Tinnålensa, slik den så ut da, med sorteringsanlegg, kjerrat og moseapparat for tømmer. I bakkant av bildet ser vi Su-Tinnes med sine jorder t.h. og jordene til Nord-Tinnes t.v. T.h. i bildet Tinnesgata og bebyggelsen på Nesøya. Tilhører Notodden Kommune, Widerøe flyfotosamling

Åpninga av Nordbygda Misjonshus. Under andre verdenskrig gikk det en vekkelse i Nordbygda ved emissær Sven Foldal fra Ryfylke. Det ble stifta misjonslag for Norsk Luthersk misjonssamband og sammen med Indremisjonslaget, der Tone Haaberg var formann, reiste de to laga Nordbygda bedehus. Bildet er fra vigslinga i 1954. Formann i byggekomiteen var Lars Haugen. (Referat fra Menighetsbladet for Heddal og Lisleherad påska 1985. Nr.3-4, 35. årgang)
Bildet er lånt av John Bjørn Bøen

Bildet er fra slutten av 50-åra og viser at det var et yrende liv på bensinstasjonen som lå midt i Storgata. Lastebilen som står ved pumpene er en Opel Blitz og tilhørte Lars Solberg.
Bildet er lånt av Svein Solberg

På bildet ser vi området mellom Strupa og Heddal stavkirke i 1953. Boligbygginga på «Flatin» og Haugmoflatin er i full gang. Ved hovedvegen fremst i bildet ligger Valenbutikken, bakenfor Valen, t.v. lå det som i tidligere tider var Jomfru Holsts vertshus. Lenger t.v. i bildet ser vi Tjønnekåsa og Moen. Det store, hvite feltet i bildet er sandtaket til støperiet som Ambros Sem drev. Selve støperiet ser vi omtrent midt i bildet (to lange brakker). Vi ser også Heddal E-verks lagerbygg, som brant. Bak i bildet ser vi Haugmoenplassene, som nå er borte. Nesten hele området der disse plassene lå er nå benyttet til Haugmotun sjukeheim og eldreboliger. Videre nordover ser vi at Heddal bygdetun er under oppbygging, og bare Rambergstugo og Haavestugo er på plass. Rambergstugo var for øvrig den første bygningen som blei flytta til bygdetunet, i 1950.
Tilhører Notodden Kommune, Fjellanger-Widerøes flyfotosamling

Dette flyfotoet er sannsynligvis fra 30-tallet og viser Tinfos tresliperi med et stort tømmerlager  og «Slippen» der en trelekter er under bygging. Lenger bak ser en Hydroområdet og bakerst i bildet Grønnbyen. På kommunebrygga venter mange på båten.
Tilhører Notodden Kommune, Fjellanger-Widerøes flyfotosamling

Bildet viser Snøggs juniorlag 1961. Første rekke fra venstre: Finn Stenstad, Jan Erik Moen, Ole Eivind Næssén Bjørn Lunde, Frank Melvin Larsen. Bakerste rekke fra venstre: Borgar Flaaten, Svein Tore Sigvaldsen, Willy Paulsen, Harald Ljosland, Magne Dahlskås, Bjørnar Johansen og Runar Knatterud.
Bildet er lånt av Frank Melvin Larsen

I hvilken anledning dette bildet er tatt, vet vi ikke, men alle barna på bildet bodde i området rundt Rygi skole. 1. Gunnar Hagen, 2. Anne «Nanna» Moen (g. Seljord), 3. Inger Margrete Eidsmo, 4. Ågot Hagen (g. Finbak), 5. Ingebjørg Deila (g. Kaasa), 6. Gudrun Runningen, 7. Gunhild Deila (g. Stykket), 8. Anne Marie Hagen (g. Buverud), 9. Mari Deila (g. Hefre), 10. Gudrun «Mossa» Tveitan, 11. Else Dyhre, 12. Karen «Tulle» Ryen, 13. Anlaug Ingebjørg «Tulte» Lysthus (g. Småkasin), 14. Jakob Eidsmo, 15. Trygve Runningen, 16. Finn Sollid, 17. Tone Sauarlia, 18. Ukjent/Ikke synlig, 19. Anne Deila (g. Omlid)
Bildet er lånt av Ingebjørg (Deila) Kaasa

Yli boys 1988. Ingunn Lia, musikklærer på Yli skole, var pådriver for å skaffe instrumenter og lage et musikkmiljø på skolen. Dette resulterte i et blomstrende musikkmiljø, og mange band oppstod som et resultat av dette. Også Tor Egil Skaar ved kommunens musikkskole var en sentral person når det gjaldt å drive dette videre. F.v.: Halvor Hovden, Magne Johannes Andreassen, Ole-Arvid Bjerke, Vidar Tørre og Jarle Havrås.
Fra historielagets bildesamling, bilde fra TA