Uten Tinnefossen ville verken Tinfos jernverk eller Notodden salpeterfabriker ha blitt etablert. Det var den stegvise utnyttelsen av kreftene i Tinnefossen som la grunnlaget for den store industrireisingen på Notodden tidlig i det 20. århundre.
Mange steder i Norge er vokst fram gjennom utnyttelse av vannets krefter, men det er få steder – om noen – som favner alle trinn i utviklingen – fra den enkle, vanndrevne mølle til avansert industri, faktisk både elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri.
Det tosidige industristed
Notodden ble et tosidig industristed – med sterk konkurranse mellom to hjørnesteinsbedrifter. Siden kom også en rekke andre bedrifter til. På samme måte som så mange andre elver ble også Tinnefossen først utnyttet til å drive en mølle.
Steg for steg gjennom 200 år
En kortfattet oppsummering av utnyttelsen av fossen ser slik ut:
1700-tallet: 55 m lang tunnel ble hakket ut ved hjelp av fyrsetting
Tunnelen førte vann til en mølle. Seinere kom både sag og stampe.
1875: Tresliperi anlegges, også papir produseres
1894: Fem herrer fra Nedre Telemark kjøper Tinfos papirfabrik for 210.000 kroner.
1897: vedtak om å oppføre et nytt tresliperi.
1900: Kraftstasjonen Tinfos I bygges, bl.a. for å levere kraft til Notodden Calcium Carbidfabrik, som hadde de samme eiere.
Calcium Carbid-fabrikken var noen år bortleid til et engelsk selskap, The Albion Products Co. Ltd.
1904: Avtale med Sam Eyde og Brødrene Wallenberg om leie av kraft til «fabrikbygning på Notodden»
1910-12: Kraftstasjonen Tinfos II bygges med tre aggregater som gir 15.000 hestekrefter.
1955. Nye Tinfos I ble satt i drift. Denne kraftstasjonen har i dag mer enn 60 prosent større kapasitet enn de to gamle kraftstasjonene til sammen.
Etter at Nye Tinfos I ble satt i drift fra 1955, ble aggregatene i gamle Tinfos I solgt. Ett av aggregatene er blitt museumsgjenstand i Helleren kraftstasjon i Sør-Troms og er restaurert i samarbeid med Riksantikvaren.
På 1960-tallet ble Tinfos I omgjort til mekanisk verksted.
Last ned art. i pdf 