En veltjent fløterformann Gregar O. Merde.

Teledølen, fredag 27. mai 1927.

Gregar O. Merde er født på Merde 16. september 1849. Hustruen Aslaug Gunleiksdatter Merde er født på Skogen i Lisleherad 11.juni 1855.

Gregar Merde kom med i fløtningsarbeidet allerede i konfirmasjonsalderen og har holdt på med dette inntil for 5 – 6 år siden, da han gikk av med pensjon fra Fellefløtningen. De siste 30 år var han fløtningsformann.

Under krisetiden, da det, så og si, ikke var kull å oppdrive, fikk Merde i oppdrag å forsyne Fløtningens 5 båter med ved. Et oppdrag som ikke var så lett, men som Merde utførte helt tilfredsstillende. Foruten å ha arbeidet med fløtning har Merde også drevet med skogsarbeide helt fra han ble konfirmert og holdt på med dette i ca. 23 vintre. Han arbeidet bl. a. i mange år for Haukarås Bruk i Gjerpen. Ved siden herav har han i alle år drevet eiendommen Merde, som han trots sin alder fremdeles driver.

Har det vært noen utvikling i fløtningen i de år De har arbeidet der ? spør jeg.

Nei, den eneste forandring er at før, så klubbet vi for hånd, mens der nu er kjerrat, så klubbingen går maskinmessig og meget fortere.

Hvorledes var skogsarbeidet betalt?

Vi tjente 2 – 3 mark om dagen – det var mark i den tiden.

De har vel så å si sett hele Notodden utvikling. De får fortelle meg litt om det.

Den første bebyggelse på Notodden var 4 – 5 småplasser. Teksten og Orekaasa lå der hvor Administrasjonbygningen nu ligger og hele Tinnesmoen var bare skog. Oppover til Ramberg gikk der bare en tømmervei. Rambergs forretning og likedan Thommasen, som nu tilhører Salpeterfabrikken er også gamle. Likeledes semenariet. Det første større bygg var Furuheim, som ble bygget i 1876. Veien ble påbegynt i 1875 og var ferdig i 1879. Jeg var enda en av de første, som gikk over broen. Der nede, hvor Salpetefabrikken nu ligger, hadde Ole Haave og John Høimyr skibsverft. Jeg arbeidet der i 2,5 år. Det blev bygget 6 skonnerter der.
Mathis Tinne hadde et verft der hvor kjerratten til Tinfoss ligger. Der blev det bygget bare 1 skonnert. Dampskibene kom nemlig og fortrengte seilskibene aldeles, så de måtte legge ned verftene. Jeg tror det var omkring 1863. Da fabrikkene kom, så kom der mere sving i byggingen også. Først var det Tinfos, deretter Carbidfabrikken og da Salpeterfabrikken kom, så blev det by. Tinfos Jernverk kom efter Salpeterfabrikken.

Når de lå i skogen og arbeidet, så de noe til ulv og bjørn ?

Nei det så jeg aldri. Det eneste var, at da jeg var oppe i Tinn så jeg rein.

Knytter det seg ikke noen gamle sagn eller spøkelseshistorier til Notodden?

Nei jeg vet ikke om det.

Men har det ikke vært noe her ute i Kleivene?

Jo her ute i Kleiverudsvingen ved en stor stein, har hestene blitt stanset, men det har Aslaug bedre rede på. Jeg husker ikke lenger, så godt jeg.

Jo, hesten blev stanset der ute for presten Sætsøe og mange andre, sier Aslaug.

Hvad gjorde Sætsøe for å få hesten frem da ?

Han gikk frem og la hånden over hodet på den. Men da ble det kjøring. Hesten sprang alt den orket.

De andre da, Hvad gjorde de for å få hesten frem?

De gjorde vist ikke annet, enn balet med den til de fikk den avsted. Forresten ville ingen fortelle noe om det som hendte dem der. En mann blev engang rystet nesten ihjel der. Han trodde aldri han kom hjem i live mer. Han ville heller ikke fortelle noe om det som hendte ham, men han blev religiøs efter den tid.

På Heddals Prestegård har der vist vært litt urolig?

Ja, der har det vært adskillig urolig, men nu i den senere tid, har det vist vært stilt der. Jeg så det sto noe i avisen derfra engang, men det var aldeles ikke riktig. Det var ikke tjenestegutten, som var med presten, men en gammel husmann under prestegården, som het Kristen Hagen. Kristen Hagen skysset presten Flood fra Lisleherad en kveld. Da de var oppi her, så spurte presten; ser du den mannen der borte?
Ja, Kristen Hagen så mannen, men så blev han borte for dem.
Du får ligge på kontoret mitt i natt du da, sa presten til Kristen.
De lå der i hver sin seng. Når det banker, og banker tredje gang, så må du vekke meg, hvis jeg skulde sovne, sa presten. Han var trett, og stolte ikke på at han skulde holde seg våken. Da det led utpå natten, så banket det. Da det banket tredje gang, så stod presten opp, tente på lyset og tok bibelen underarmen og gikk til kirken, men han blev lenge borte. Han blev så lenge at Kristen Hagen var ute og så efter ham. Da presten endelig kom inn igjen sa han: » Det var dyrt å frelse en sjel». Antagelig har han vel balet med denne før også.

Ja, det er mange slike hendelser, men jeg husker det ikke riktig, jeg kan likesom ikke få tak i det alt sammen, for jeg begynner å bli så glemsom.

De har vel hørt mange huldrehistorier også De?

Åja, jeg har da hørt en del, men jeg huser ikke att noe av det.

På Graver her oppe lå jentene på stulen om somrene. Så var det en sommer som de hørte det ropte borti haugene: » Bytte ku og okse ?»
Jentene svarte ikke til å begynne med, da det ikke ga seg, men holdt på å rope, så sa de de skulde spørre hjemme. De så gjorde. De fikk da det svar, at de skulle si ja, men de ble pålagt ikke å gå ut om kvelden, hvad de så en hørte. Da det igjen ropte: «Bytte i ku og okse,» svarte de ja. Om kvelden så kom de og byttet og det med en forfærdelig larm. Jenten hørte det ropte ute: «Kua heter Ringlei, den skal være dere vel undt.»

O morgen var oksen borte, men i dens sted var det kommet ei ovende gild ku med bjølle og klåter, så fine at det lyste av dem. Det Ringlei navnet var på Graver i mange år.

Gregar og Aslaug har hatt 6 barn. Av disse døde 2 og 2 er i Amerika.

Aslaug steller fremdeles sitt hus og 2 kuer og høns. på trots av sin alder og trots hun er meget plaget av gikt. Gregar klager også over gikt og krampe. Krampen er særlig lei og når det blir altfor ille, så må han ut å gå og tar ofte turen ned til Notodden, og det med en fart, som om han skulde være en mann i sine beste år og ikke en som snart runder det fjorde tjuget.

A. F.
sign.

TIL TOPPEN AV SIDEN