Trond Aasland har skrevet en artikkel om dette bildet.
Et klassebilde, et vindu inn i virkeligheten
Samtaler med eldre mennesker kan ofte være kilde til mye interessant informasjon. Iblant kan det vi får vite være virkelig overraskende og gi et innblikk inn i en tid med helt andre samfunnsforhold. Bildet av 4. klasse ved Tinnesmoen skole i 1929 er utlånt av Halvor Karlskås i Anundskåsveien. Han er også den viktigste kilden til de opplysningene vi har fått fram om elevene og læreren i denne klassen.
På slutten av 1920-tallet var Tinnesmoen skole en av tre småskoler i byen. Når elevene rykket opp til 5. klasse, ble de overført til ”storskolen”, som de vanligvis kalte skolen der Tinnes videregående ligger i dag. Men allerede som elever i småskolen hadde de en viss kontakt med skolen sentralt i byen. Dit måtte de dra når de skulle ha gymnastikk. På Tinnesmoen skole var det bare én klasse på hvert trinn. Fra 5. klasse og oppover var det tre parallelle klasser.
Ikke overraskende var det knapt noen administrasjon, ingen overlærer, ved småskolene. Det som var påkrevet av den slags, ble ordnet gjennom samarbeid lærerne imellom. For eksempel hadde lærerne en vaktordning i friminuttene. En av dem var alltid ute og passet på at leken ikke fikk lov å ta overhånd. Slik Halvor Karlskås husker det, var det ikke mye bråk. Ungene hadde stor respekt for lærerne, det være seg fru Hansen, frøken Kaasa, frøken Forberg fra Bø eller frøken Marie Aasland, som for øvrig rundet 100 år i februar 2005.
Og frøken Klara Helgesen har han svært mye godt å si om. Snill, god til å prate med ungene, flink til å lære fra seg. – Når læreren var så godt likt og hadde slik respekt, kunne det ikke bli mye bråk i klasserommet, forklarer han.
Mye av det Karlskås forteller, gjør sterkt inntrykk. Når han forteller om kamerater som flyttet til Herøya eller til Rjukan, så aner vi hvordan byens industrihistorie påvirket livet for både liten og stor. Familier flyttet når arbeidsplasser forsvant eller det var bedre arbeid å få andre steder. Noen reiste til sjøs, det gjorde også Karlskås, men i motsetning til for eksempel Else Sandvik, som bosatte seg på den andre siden av Atlanteren, så kom han hjem igjen. Gjennom årene har Karlskås hatt flere jobber, både på jernverket og på båtene som transporterte malm fra Notodden til Porsgrunn. Tidlig på 1950-tallet giftet hans seg med Winnie Madsen, som vokste opp på Meaksmoen og også gikk på Tinnesmoen skole. Sammen bygde de hus i Anundskåsveien, der de etter hvert også kunne tilby husrom til Winnies mor og en av hennes søstre, som begge var kommet til Notodden fra Grønli i Siljan.
To av medelevene kan Karlskås peke på og si at de druknet. Den ene er Borghild Kristiansen, som bodde i et tømmerhus på Nesøya. Tre-fire familier var bosatt der. Om Harry Olsen sies at han druknet i Heddøla, noen år etter siste krig, etter at han hadde klart å redde sin egen sønn opp fra vannet.
Alle disse triste hendelsene til tross, det som gjør det sterkeste inntrykket, er hva han kan fortelle om den lille gutten som sitter som nr fire fra venstre i midtre rekke; Gjermund Haugen. Navnet er jo viden kjent – felespilleren som ettertida holder fram som en av byens kjære og store musikere. Noen holder ”Tjønnblomen” av og med Gjermund Haugen som et av de vakreste musikkstykker de kan høre. Mindre kjent er det nok at Gjermund Haugen hadde en oppvekst som var sterkt preget av sykdom, særlig astma-plager, som gjorde at det ble så som så med skolegangen.
Bildet er i seg selv et talende uttrykk for nettopp dette. De fleste av elevene på bildet er født i 1919. Gjermund Haugen er fem år eldre, men han ser ikke slik ut. Og så, som Karlskås sier det: ”Jeg kan ikke huske at han ble med da vi året etter begynte på storskolen. Jeg tror ikke det ble mer skolegang for han. Men Gjermund var egentlig flink – han var bare så veldig lite på skolen.”
”Vi hørte at han kunne sitte i senga og spille fele,” sier han videre.
Det er ikke uten videre lett å si hvor mange av personene på bildet som fremdeles lever. Som nevnt, flyttet flere fra Notodden, enten mens de ennå var unge, eller i voksen alder. Jentene på bildet har jo også stort sett skiftet navn etter at de giftet seg. Halvor Karlskås mener å vite at åtte av dem som er avbildet, fortsatt lever. Det virkelige tallet er sannsynligvis i nærheten av ti.
Trond Aasland
Neste: Notoddenskolene