Denne stua kommer opprinnelig fra øvre Haave i Lisleherad. Den er bygget i 1744, men byggmesteren er ikke kjent ved navn. Men det er trolig at det er samme mannen som har satt opp husene på både øvre og nedre Haave. Det kan en se av laftinga. På nedre Haave er det også en stue som er bygget meget lik denne. Den er bygd i 1738 og det var Ole Haave som gav den til kong Oscar II i 1880. Den står nå på Bygdø folkemuseum.
Haavestua hører til den såkalte treromstypen som var en vanlig byggemåte på denne tiden. Innredningen er ganske typisk for Telemark. Spesielt kan nevnes den store
kronesenga med kjellerskapet der kjellernedgangen var. Diagonalt ovenfor det store langbordet ruver en kraftig peis. Ved siden av stua er kammerset med to kronesenger som dekker hele den ene langveggen i rommet. Ved foten av den ene senga er det en trapp som fører opp til rommet som ofte ble brukt av de unge på gården til soverom.
For 1700 var det få hus som ble bygget med to etasjer, på grunn av røken som kom fra ildstedet, det lå jo midt på gulvet, og ljoren var i taket. Men i 1738 og 1744, da Haavestuene ble bygget, kjente folk til skorsteinen, men da Haave-stuene ble bygget ville de ikke bryte for mye med tradisjonene og bygde derfor ikke fullt ut to etasjer. Stua er fortsatt prydet av sine originale vinduer.
11744 var det Halvor Christensen Haave og Tone Rollefsdatter som bodde på Øvre Haave og det er disse som har bekostet oppføringen av stua. Den er visstnok tenkt å være en særskill gjestestue. På gården var det nemlig en annen stue til daglig bruk. Men stua har igjennom tidene vært brukt til mye forskjellig. Den skal først ha vært flyttet fra sin opprinnelige plass og ned i haven på Haave. Her stengte den for utsikten og ble derfor flyttet opp bak de andre husene på gården. Den ble nå brukt til redskapsrom og som lager til kunstgjødsel.
Haavestua er også den første stua som Heddal og Notodden Museumslag innlemmet i sin samling. I 1946 var det nedsatt en komite som skulle prøve å lage en gård som den var for ca. 200 år siden. For å gjøre saken mere kjent holdt komiteen et møte på Sløyd og Tegnelærerskolen 11/10 1947. Formannen for komiteen var A.A. Ryen. Under møtet kom han med en melding om at Anne Kleppen, Lisleherad, ville gi den gamle Haavestua til det påtenkte bygdetunet. Meldingen ble mottatt med den største glede og takk. Dette skulle være en gave fra henne og den avdøde mannen hennes, bankdirektør M.M. Kleppen.
På grunn av tomtespørsmålet ble ikke stua flyttet for i 1949. Det arbeidet ble sakkyndig utført av snekker Olav J. Hagen og Knut Hardang med flere. Haavestua ble gjenreist på Heddal og Notodden bygdetun som da hadde fått tomt på Svintrudberget. Stua var nå oppsatt, men ennå stod det igjen å få restaurert innredningen. Dette stod på programmet til Museumslaget i mange år, men pengene strakk ikke til. Den 13. juni 1960 fikk styret den gledelige meldinga om at Sveinung A. Landsverk og sønnen Arnor Landsverk ville ta på seg å bekoste innredningen. Konservator Halvor Landsverk skulle være konsulent for dette og han utarbeidet en plan for hvordan arbeidet skulle gjøres. Planen gikk blant annet ut på at innredningen skulle lages etter den som var i Haavestua på Bygdøy. Arbeidet ble dyktig utført av Endre Bergland og Sverre Ronjom. Det ble ikke spart på noe, og vi har i dag en stue som er i meget god stand. Som så mange gamle hus hører det også til dette huset sagn og fortellinger. En gang skal det ha skjedd et mord her. Det skal ha skjedd slik:
Som tidligere nevnt var det Halvor Christensen Haave og Tone Rollefsdatter som bodde på øvre Haave i 1744. De hadde 10 barn. Christian het den eldste gutten og han fikk gården etter foreldrene. Han hadde sønnen Ole med Thone Olsdatter fra nedre Haave. Ole ble gift med Aslaug Olsdatter fra. Haave. I 1790 døde Ole og Aslaug giftet seg igjen med enkemann John Leifsen Bentsrud-Tinne. De ble gift 26/6 1792.
Etter at de hadde kommet fra kirken følte Aslaug seg litt trøtt. Hun tok derfor av seg brudeskoene og la seg med brudeklærne i gjestestua. Siden det var bryllup hadde de fått en plasskjerring til å hjelpe. Denne kjerringa skulle så ha gitt Aslaug en kopp kaffe. Straks etter fikk hun store smerter, og døde etter en liten stund. Brudgommen skal da ha revet til seg sølvspenna og ropt at «I eit slikt mordarhol ville han ikkje være meir». Han kastet seg deretter på hesten og red bort.
Plasskjerringa skal senere ha bodd avgiftsfritt på plassen Høimyrkäsa. Grunnen til dette mordet skal være at Aslaug ikke skiftet etter sin første mann. Etter dette var det lenge uvennskap mellom Haave og Tinne-Høybo slekta. Slik er ihvertfall sagnet. Men den dag i dag kan det leses i kirke-boka at Aslaug ble begravet 5/7 1792 og det er innskrevet «død meget hurtig».
For noen år siden hadde Inger Johanne Grini en fin artikkelserie om Haavestua. Noen av opplysningene er hentet derifra, men det er også brukt andre kilder.
Jeg vil avslutte med å sitere noen av hennes ord:
«I takksemd minnes vi dei tri: Fru Anne Kleppen, broren Sveinung A. Landsverk og sonen Arnor Landsverk som bygdetunets store velgjerarar. Det er dei som i fyrste rekke har gjort det moglet at ein strålande representant for Aust-Telemarks fine byggestil er blitt tatt vare på, og tilgjengelig for alle.»
Fra Notodden Historielags arkiv
HOJ
Neste: NOTODDEN UNGDOMSHERBERGE